Stikkordarkiv: barneombudet

Barneombudet besøker Tunisia

Barneombud Anne Lindboe sammen med barneministeren Samira Maraii

Barneombud Anne Lindboe sammen med barneministeren Samira Maraii

Denne uken besøker Barneombudet Tunisia. Tunisia er ett av landene Barneombudet bistår i opprettelsen av et barneombud.

– Tunisia skal lage nye lover og nye institusjoner etter revolusjonen. Da er det viktig å ha med seg barns rettigheter, sier barneombud Anne Lindboe.

Tunisia var arnestedet for «den arabiske våren», og har løftet fram menneskerettigheter og demokrati. Mens uro og konflikter preger resten av regionen, har «Den tunisiske kvartetten» fått Nobels fredspris for sitt arbeid for å bygge demokrati i Tunisia.

– Det er en svært spennende tid for Tunisia, som er et forbilde for resten av regionen, sier Lindboe.

Barneombudet samarbeider med Unicef om å hjelpe flere land med å opprette barneombud. De var også med på reisen til Tunisia.

Skal få eget barneombud
Tunisia har vedtatt i sin nye grunnlov at det skal opprettes en egen kommisjon for menneskerettigheter. I denne skal det også være en person som skal passe særlig på barna sine rettigheter.

Det norske barneombudet var i Tunisia for å dele sine erfaringer, og har hatt møter med utdanningsministeren, barne- og familieminister, flere frivillige organisasjoner, og flere medlemmer av parlamentet – Tunisias Storting.

Anne Lindboe sammen med Mohamed Salah Kheriji fra menneskerettsorganisasjonen LDTH.

Anne Lindboe sammen med Mohamed Salah Kheriji fra menneskerettsorganisasjonen LDTH.

Barneombud Anne Lindboe møtte også en representant for menneskerettighetsorganisasjonen LTDH (League Tunisienne des Droits de l’homme), som kommer til Oslo for å motta Nobels Fredspris den 10. desember.

– Det er stor interesse for barns rettigheter, og for å få en i landet som passer på at rettighetene blir fulgt. Det er viktig at de får en person som kan være talsperson for barns rettigheter. Barn har ikke stemmerett, og blir ikke hørt på samme måte som voksne. Derfor er et barneombud viktig, sier Lindboe.

Barneombudet besøkte Tunisia samtidig med visepresidenten i Stortinget, Marit Nybakk. Begge to møtte representanter fra det tunisiske parlamentet, og delte erfaringer om den norske ordningen for å passe på barns rettigheter.

Norge var verdens første
Norge var det første landet i verden som opprettet et barneombud, i 1981. I dag har 70 land enten barneombud, eller ordninger som ligner på det norske barneombudet.

Det viktigste de gjør er å passe på at barns rettigheter blir fulgt. Det norske barneombudet er en talsperson for barns rettigheter, og skal være en pådriver for at det blir laget gode lover for å beskytte barn, og at disse lovene blir fulgt i praksis.

Du kan lese mer om barns rettigheter og FNs barnekonvensjon her.

Mange land ønsker å lære av det norske barneombudet. På kontoret i Oslo mottar barneombudet jevnlig besøk fra andre land som ønsker å lære av Norge, som for eksempel Peru.

Her kan du lese mer om Barneombudets internasjonale arbeid.

Sommer hos Barneombudet

Vi stenger kontoret fra 7. juli til 1.august. I den perioden vil vi ikke svare på mail, post eller telefon. Vi svarer heller ikke spørsmål på Spør barneombudet.

Hvis du har det vanskelig hjemme eller opplever noe ugreit, anbefaler vi deg å kontakte Alarmtelefonen for barn og unge på 116 111. De har åpent hele tiden, og der jobber det mennesker som kan hjelpe.

Vi har også laget en oversikt over andre du kan kontakte hvis du lurer på noe, eller trenger noen å snakke med. Her finner du den. Obs! Noen av disse har kanskje litt andre åpningstider i sommerferien.

Har du sommerjobb, men er litt usikker på hva du kan kreve? Klikk her for å finne all info du trenger om dine rettigheter i sommerjobben.

Det er kanskje noen som lurer på om de må bli med på ferie til mormor, må bli med på bilturer med familien, eller om man kan sitte oppe hele natta hvis man vil. Vi har samlet oversikt over alle rettighetene til barn og unge her.

Hvis du tar sommerferie, men kanskje er misfornøyd med karakterene du fikk, behandlingen i barnevernet gjennom året eller andre ting, kan du klage. Her har vi samlet info og maler til hvordan du kan klage.

 

Mobbing må stoppast så raskt som muleg

Vi har levert frå oss vårt svar på høyringa på rapporten frå Djupedalsutvalet til Kunnskapsdepartementet.  Djupedalsutvalet er ei gruppe menneske som dei har jobba sammen for å skrive ein lang og viktig rapport om mobbing. Ei høyring er ein måte å la folk få seie kva dei meiner om forslaga i rapporten.

Barneombodet får mange spørsmål om mobbing.  Viss du lurar på noko om mobbing, kan du sjekke her om nokon har spurt om det same som du lurar på.

Lenke til «Spør Barneombudet – spørsmål om mobbing»

No skal kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og dei som jobbar for han bruke litt tid på å lese alle kommentarane som har komme inn.

Etter det skal dei bestemme kva for nokre lovar og reglar som skal gjelde for at barn skal få rask hjelp slik at de ikkje opplever mobbing.

Eit kontor som tar i mot klagar
Djupedalutvalet har foreslått at barn og unge skal kunne klage til Barneombodet viss skolen ikkje stoppar mobbinga. Den jobben er vi villige til å ta, men det er det regjeringa og Stortinget som bestemmer.

Viss det ikkje blir Barneombodet som får den jobben, blir det eit anna kontor. Det er viktig at barn og unge får ein sted der dei kan klage.

Dei som jobber på eit slikt kontor må kunne lovene om mobbing i skolen, og snakke med barna.

Vi synest også at eit slikt kontor må kunne gi bøter eller ei anna form for straff til skolar og kommunar som bryt lova og ikkje gjer noko med mobbinga på skolane.

Visste du at vi har fått hjelp av barn og unge til å skrive ein rapport om mobbing? Den kan du lese her:

Lenke til rapport «Jeg vil drømme gode drømmer»

Ein stor takk
Tusen takk til alle barna og foreldra som har vore modige og delt historiane dykkar med oss. Dykkar stemmer har vore veldig viktige når vi har komme med forslag og kommentarar til arbeidet mot mobbing. Vi håpar og trur at dei tøffe erfaringane de har gjort dykk vil føre til at andre barn opplever mindre mobbing, og får hjelp tidlegare enn det de gjorde.

Høyringssvaret vårt kan du lese her:

Djupedalutvalget NOU 2015_2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

Barneombodet på Grønland

Kvart år blir det arrangert eit stort møte for alle barneomboda i Norden. Det varar et par dagar, og dei diskuterar mange viktige ting som gjeld barn og unge. I år er dette møtet på Grønland frå 22. august.

146760303_0b9e6456f9_z 10570438385_8b72b19e3c_z

Grønland er verdas største øy og ligg langt nord. Grønland er ein del av Danmark, så dei snakkar dansk der og har danske pengar. Det bur ca 57 000 menneske på Grønland. Dei bur spreidde omkring og i små byar. Over 80 % av Grønland er dekka av is. Anne, som er barneombod i Norge, har reist dit saman med fagsjefen på kontoret, som heiter Camilla. Dei skal snakke med dei andre barneomboda om korleis det står til i dei forskjellige landa. I år skal det også være spesielt fokus på urbefolkningar og utfordringane deira. I Norge er samane ei urbefolkning. Det bur også mange samar i Sverige, Finland og Russland.

6235097194_553fcc5eae_z  150410999_a5e845957c_z

Anne og Camilla skal være på Grønland i ca ei veke. Barneombodsmøtet varar i tre dagar, og når det er ferdig, begynnar eit annet møte på Grønland som dei også skal være med på.

Dette møtet handlar om korleis ein kan hjelpe barn som har vore utsett for vald og overgrep. Dette møtet er ikkje berre for barneomboda, men også for personar som jobbar med barn og unge.

Barn som opplever samlivsbrot skal bli høyrt

Gutt - leke - dataI dag må alle par som går frå kvarandre, og som har barn under 16 år, ha minimum ein time mekling. Meklaren har også plikt til å ha fokus på kva som er det beste for barnet, og skal minne foreldra om den retten barnet har til å bli høyrt.

Barnekonvensjonen artikkel 12 nr. 2 seier at barn særleg skal høyrast i eikvar rettsleg og administrativ saksbehandling som vedkjem barnet. FNs barnekomité seier at dette gjeld alle relevante rettslege prosessar som vedkjem barnet, også der saken er løyst ved mekling.

«I dag høres sjeldent barn på familievernkontoret i forbindelse med mekling. Det er foreldrene som formidler barnets tanker og synspunkter,» seier barneombod Anne Lindboe.

Barneombodet ser desse punkta som viktige:

  • Vi vil at barn skal få tilbod om ein eigen time hos familievernet når foreldra går frå kvarandre. Dette bør også gjelde i saker kor foreldra kjem til familievernkontoret med ei ferdig løysing for barnet.
  • Barn må få ein reell moglegheit til å påverke i spørsmålet om kor dei skal bu og kva samværsordning som vil vere den beste for dei etter eit samlivsbrot mellom foreldra. Timen hos mekleren skal vere eit tilbod til dei barna som ønskjer ein nøytral tredjepart å snakke med.
  • Barneombodet ønskjer at familiene skal få tilbod om ein oppfølgingstime hos familievernkontoret når det har gått ei viss tid. 

I rapporten «Barnas stemme stilner i stormen» fortel barn om behovet for å bli høyrt direkte.

Last ned rapporten Barnas stemme stilner i stormen

Høyr radiodokumentaren «Hit og dit – en historie om å få skilte foreldre» 

Barneombodet i Afrika

10. januar reiste Anne Lindboe til Kenya og Uganda for å hjelpe med å få etablert barneombod i desse landa.

I Noreg er vi så heldige at vi har hatt barneombod heilt sidan 1981, i Kenya og Uganda har dei ikkje noko barneombod, og det er viktig å gjere noko med.

Med seg på reisa hadde Anne nestleiar Knut Haanes, barnepsykolog Magne Raundalen, psykolog og professor Willy-Tore Mørch og Ivar Stokkereit frå UNICEF Norge. Dei var i Afrika i seks dagar.

Medan dei var i Afrika møtte dei myndigheitene i dei to landa og diskuterte korleis ein best kan passe på at barn og unge har det bra.

Her kan du sjå litt om korleis barn i Kenya har det. Viss du held pila over dei fargerike figurane kjem det opp tal og informasjon.

Kva kan Barneombodet gjere?

Kva kan vi gjere for deg?

Alle barn og unge kan ta kontakt med Barneombodet. Vi kan svare på spørsmål om dine rettar og gi deg råd og tips. Det kan være spørsmål om skule, familien din, barnevern, helse, asylbarn sine rettar eller andre tema. Vi kan også gi deg informasjon om andre som kan hjelpe deg.

Kva kan vi ikkje hjelpe deg med?

Det er enkelte ting Barneombodet ikkje kan gjere for deg.

  • Vi kan ikkje gjere om på noko som har blitt bestemt av andre offentlege myndigheiter, som for eksempel barnevernet, skulen din eller domstolen. Men vi kan gi deg råd om korleis du skal gå fram viss du vil klage på det som er bestemt.
  • Vi kan ikkje blande oss inn i kranglar mellom foreldre om barna deira, eller konfliktar mellom foreldre og barn.

All den informasjonen vi får om korleis barn har det, kan vi bruke til å seie frå til myndigheitene om at dei må gjere endringar. Det kan være endringar i lover eller måten dei blir brukt på. Når vi gjer det, er det fordi vi meiner at barn sine rettar må bli tatt betre vare på.

Slik kjem du i kontakt med oss: