10. mars 2017

Skilsmisse?

Hei. Jeg er lei av at faren min alltid skal være så rar mot meg. Når jeg sitter i bilen pleie han å komme bort å prikke borti meg med fingrene mens han ler. Jeg synes ikke det er gøy og jeg synes det gjør ganske vondt for han gjør det veldig hardt så jeg sier at han skal stoppe. Men han stopper aldri. Han svarer meg alltid surt og idag tok han bare på seg sko og gikk uten å si noe til meg. Jeg åpnet vinduet og ropte hvor han skulle, og han skulle til senteret. Jeg spurte om jeg kunne være med siden jeg skulle kjøpe noe godteri for alle i klassen skal ta med godteri imorgen. Men han sa nei. Så spurte jeg hvorfor og hva han skulle på senteret og han svarte at jeg heller kunne GÅ bort til butikken selv etterpå og at han bare skulle noe. Foreldrene mine er skilt og når mamma bodde her hadde vi katt. Katten var grei men når vi bodde med pappa var den livredd. Han sparket katten og stengte han ute i kulden. Derfor ville vi flytte. Og når mamma bodde hos han så pleide han å svare henne kjempesurt og allerede når jeg var syv år så spurte jeg hvorfor han svarte mamma så surt. Og når jeg var liten og lo og slo han på rumpen, så slo han til meg, sitt hardeste så jeg begynnte å gråte. Mamma visste ikke det. Når han er sint skriker han og gjør meg lei meg og sier at jeg skal gå opp på rommet mitt. Han er alltid sur mot meg og han elsker å irritere meg. Som når jeg holder på meg lekser spør jeg fint om han kan skru ned musikken og la meg konsentrere meg men han bare sier at jeg skal pelle meg opp på rommet mitt. Og når jeg spurte om jeg kunne hente bind siden jeg hadde glemt det hos mamma sa han bare : NEI! Og at jeg fikk klare meg uten. Jeg liker ikke så godt å være hos han. Når vi er hos andre er han helt grei og snakker snillt og er hyggelig mot meg. Derfor spør jeg ofte om vi kan gå på besøk. Men svaret er ofte nei. Han pleier også å ta meg hardt i armen og det synes jeg er vondt. Han kiler meg og stryker meg på kroppen og det liker jeg ikke i det hele tatt. er det greit at han er sånn mot meg? Hva skal jeg gjøre? Meg og mamma har snakket om det og jeg sier at jeg vil være mer hos henne for der liker jeg meg best, men jeg vil ikke såre han. Noen ganger kan han også være ganske grei.

Hei

Fint at du skriver til oss.

Det du forteller høres ikke greit ut.

Det er viktig at du og faren din får hjelp slik at du får det bedre.

Når familier har det vanskelig så kan de få hjelp på familievernkontoret. Der jobber det mange som er veldig gode på å få familier til å fungere bedre. Det er gratis å få hjelp der. På lenken under kan du lese mer om familievernet og finne det kontoret som er nærmest der du bor.

Lenke til side om familievernet

Vi tror også det er lurt at du snakker ordentlig med foreldrene dine om at du vil flytte. Hvis du synes det er vanskelig, har vi laget noen tips til hvordan du kan ta en slik samtale.

Lenke til side med den vanskelige samtalen

Det er viktig å vite at avtaler om bosted og samvær kan endres.  Du kan lese mer om dette på våre nettsider.

Lenke til informasjon om å endre bosted.

Selv om det er foreldrene dine som bestemmer hvor du skal bo, skal du få si din mening om dette. Det betyr at foreldrene dine skal snakke med deg og høre på deg før de bestemmer seg for en løsning. Siden du er over 12 år skal din mening telle mye.  Så er det også slik at foreldrene dine skal finne fram til den ordningen som er best for deg. Selv om du synes er synd på faren din, er det slik at det er dine behov som er viktigst.

Vi anbefaler deg også å ta en prat med helsesøster på skolen din. Helsesøstre er vant til å snakke med barn og ungdom, og de har også god oversikt over andre som kan være til hjelp når man har det vanskelig.

Hilsen oss i Barneombudet

 

 

Spørsmålsarkiv