14. desember 2017

Redd for Deperasjon

Hei
Jeg trenger hjelp. Jeg trenger råd for hvordan jeg skal gå fram når jeg skal snakke med foreldrene mine.
Jeg har vært kraftig deprimert i over 2 måneder for over ett år siden. Den gangen snakket jeg IKKE med foreldrene mine om det for jeg viste ikke hva det var. Det virket så unaturlig å være nedfor, bekymret, redd og sliten så lenge.
Jeg trodde det var noe som var galt med meg, men det var vanskelig å snakke om det, så det ble aldri. Jeg er god til å spille piano og brukte det + at vi fikk verdens beste hund i den tiden, som terapi.
Nå har noen gutter på skolen begynt å plage meg litt. Det er ikke det som et det største prowvlemet nå, men at jeg begyner å føle meg trist og nedfor igjen. Jeg tror ikke jeg er særlig deprimert ennå, men er redd for at jeg skal bli det. For helt klart: Deperasjon ødelegger liv. Da jeg var det var jeg også bekymret for framtiden min og grudde meg til absolutt ALT.
Nå er jeg redd for å bli det igjen. Jeg tror jeg vil snakke med mamma om det men det er så vanskelig.
Har dere noen råd?
PS: litt desperat her

Hei, så fint at du tar kontakt med oss!

Det er viktig å ha noen å snakke med når du synes ting er vanskelig. Det er bra at du har lyst til å fortelle moren din om det. Det tror vi er veldig lurt, selv om vi også forstår at du synes det er vanskelig og gjerne vil ha noen råd.

Vi har skrevet om hvordan du kan ta vanskelige ting opp med voksne som vi tror vil være til hjelp: tips til den vanskelige samtalen.

Lykke til!

Hilsen oss hos Barneombudet

Spørsmålsarkiv