5. februar 2019

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med livet

Ok, se for dette er deg.
Du er en jente på 12 snart 13 år. Du har alltid hatt mange venner og mange som er glade i deg. Det har aldri verdt noe drama. Før, da nesten alle respekterte hvem du var og respekterte dine behov.
Så rakner alt. Nesten ingen har respekt for deg. De ser ned på deg for du er litt andelenes. Så kommer jo det kroppresset og du føler deg feit og stygg. Du spiser kanskje ikke frokost lenger. Så kutter du ut lunsjen, og på skolen spørr folk om du vil ha en brødskive. Du takker nei og sier du ikke er sulten. Men egentlig er du skrubb sulten. Tilslutt spiser du bare middag meg familien sånn at de ser at du spiser. Når du ser deg i speilet og ser nesten bare bein. Så komme klespresset og alle har merkeklær. De ser nesten ned på de som ikke har merkeklær. Så kommer jente dramaet. Nesten alle baksnakker deg og du blir dolket i ryggen av dine gamle bestevenner. Så kommer hatet og hevgjerigen. Folk lager fake profiler på insta og snap og sender kanskje nakenbilder de fant på Internett. Og dette blir send under ditt navn. Kanskje de sier at de er deg og sender ut falske rykter. Og ikke minst sosiale apper presset. Når de er med deg snakker de bare om gutter de har møtt på snap og insta. Og rykter. Jenter er best på å få andre jenter i dårlig lys. De sender ut mange falske rykte og deg. Da er det ikke rart at folk ikke vil være sammen med deg etter alt dette. Så blir du alene og tankene surrer rundt om i hodet. Men foreldrene dine merker jo at du er alene og ringer skolen og forteller om det. Da sier læreren det til klassen og de andre elevene blir nesten tvunget til å være med deg. Men de vil det ikke og jeg vil heller ikke være med dem. Så kommer jo selvmords tankene og det blir bare vanskeligere og vanskeligere. Du syntes skolen grever for mye av deg og et punkt knekker du sammen. Så kommer den lidelsen som heter depresjon. Du orker nesten ikke gå opp av senga og på kveldene gråter du deg i søvn. Du googler smertefrie måter å dø på og døden er nesten det eneste du tenker på. Du ser ikke noen annen utvei. Men så forstår du at du ikke er sterk nok. Selvskadingen begynte etter depresjonen og du blir avhengig av det. Det er på en måte den samme avhengigheten som ved snus og røyk. Du klarer deg ikke en dag uten å skade seg selv. Samtidig som alt detter skjer ser jo folk at det skjer en forandring. Da spør de jo om det går fint. Da tenker jeg « alltid det samme spørsmålet. Alltid den samme løgnen» Det går fint sier jeg til slutt. Og alt dette må jeg holde inni meg og skjule. Som en jente på 12 snart 13

Dette er min historie og alt dette er sant. Jeg luer bare på om det er en måte å få hjelp på uten å snakke med foreldre eller lærere

Hei, og takk for at du skriver til oss.

Så bra at du ønsker å få hjelp med problemene dine. Det er ofte en god start at man skjønner at man trenger hjelp.

Vi foreslår at du ringer Mental helses hjelpetelefon på 116 123. Du kan også chatte med dem på sidetmedord.no. Der kan du både få snakket om problemene dine med noen som kan mye om psykisk helse og få gode råd til hvordan du kan få hjelp.

Ung.no har også litt informasjon om blant annet selvskading og hvordan du kan få hjelp på denne siden.

Vi håper du får det bedre snart!

Hilsen oss hos Barneombudet

Spørsmålsarkiv