7. januar 2019

hva burde jeg gjøre?

Hei, jeg er en jente på 15 år som har gått gjennom en del. Jeg har blitt mobbet og byttet skole. Jeg går i 10 klasse og skal begynne på videregående til høsten. Mamma og pappa forventer ekstremt mye av meg. De forventer at jeg skal få bra karakterer og helst over 5 i alle fag. Jeg er ikke dårlig på skolen men er svak i et par fag. De maser hver eneste dag om at jeg må øve til prøver eller gjøre lekser. Jeg gjør alle leksene mine og øver til prøver. Dersom jeg får en 3’er eller 4’er på prøven så mener pappa at jeg ikke har gjort det godt nok. Selvom jeg gjorde så godt jeg kunne på prøven. Han mener at jeg ikke gjør så godt jeg kan før jeg sitter å f.eks regner matte hver eneste dag. Men som de fleste ungdom, gidder jeg ikke det. Jeg gjør som sagt leksene mine og det jeg må men ikke noe særlig mer.

Jeg er rett og slett bare veldig lei av alt maset deres og alle de kravene og forventningene de setter til meg. Jeg blir sliten av det og er mye sur og irritert fordi de maser så mye. Jeg har egt følelsen av at jeg faktisk ikke takler å bo hjemme på en stund. Jeg har snakket litt om dette med mine to nærmeste venner, men de har jo ikke gått gjennom det samme og det er da selvfølgelig ikke så lett for dem å forstå alt dette.

Jeg har også hatt en vanskelig periode det siste halvåret pga kjærlighetssorg og svik fra venner som gjorde at jeg byttet skole for ikke så veldig lenge siden. Jeg føler meg litt alene til tider. Og vet til tider ikke helt hva annet jeg skal gjøre enn å bare legge meg under dyna og gråte eller stikke hjemmefra på natten og dra til venninna mi. Mamma og pappa vet alt om kjæresten jeg hadde og at jeg har blitt mobbet, men jeg føler ikke at de skjønner hvor vanskelig jeg faktisk til tider har hatt det. De bryr seg jo om meg, det vet jeg, men føler ikke de skjønner at det å være ungdom i dag ikke er like lett som da de var ungdom. Det virker som de ikke forstår at vi lever med mennesker der vi omgås store press uansett hvor vi befinner oss. Det er press om å ha bra karakter, de riktige klærne, snakke på riktig måte, trene minst 3-4 ganger i uka og masse masse mer. Jeg prøver å fortelle dem, men alt de sier er at jeg bare må slutte å bry meg om hva alle andre gjør. Men som mange andre så er det ikke så lett for oss ungdom i dag. Bare det å stå opp for venninnen sin, gjør at man selv blir ekskludert. Mamma og pappa forstår bare ingenting av dette selvom jeg har prøvd å forklare det tusen ganger. Og når de i tillegg til alt dette og det jeg har vært gjennom, maser de om at jeg må jobbe mer med skole og finne den motivasjonen jeg har i trening, til skole. Jeg har prøvd å si til dem at jeg ikke interesser meg i skole og at jeg synes det er kjedelig. Også at jeg ikke har noe særlig motivasjon til det. Men allikvel gjør jeg jo leksene mine og gjør det så godt jeg kan på alle prøver, selvom jeg ikke sitter hver dag å pugger naturfag eller matte. Jeg blir sliten av at de maser så mye og blir utrolig lei meg fordi jeg ofte blir så sur på dem og bare smeller døra og gjemmer meg på rommet. Jeg vil jo ikke at jeg skal krangle så mye med dem, men samtidig så vil jeg at de skal forstå alt jeg sier til dem. Hva burde jeg gjøre?

Tema: Familie

Hei,

Fint at du kontakter oss. Vi forstår at det er mange ting som er litt vanskelig akkurat nå.

Det er en god del ungdommer som opplever stort press. Alt skal liksom være helt «perfekt», men sånn er det skjelden i det virkelige livet.

Alle ungdommer kan ikke, eller skal ikke ha topp karakter i alle fag. Det er viktig å ha tid til venner og gjøre hyggelige ting i fritiden sin også. I tillegg virker det som om du er en skoleflink jente.

Du skriver også at du har byttet skole av forskjellige grunner. Foreldrene dine kjenner til problemene dine, men du beskriver det slik at de ikke helt forstår hvor vanskelig du har det.

Vi hos Barneombudet har laget en side som heter «Den vanskelige samtalen med en voksen» Her gir vi råd og tips på hvordan du forbereder deg på å snakke om litt vanskelige temaer med foreldre. Vi tror du kan finne noen gode råd på hvordan du kan gå fram for å snakke om dine utfordringer rundt karakterpress, trening, venner og tankene om det å være en «perfekt» ungdom.

Vi synes at teksten du her har skrevet er veldig fin og beskrivende. Kanskje kan du vise den til foreldrene dine, så har dere et fint utgangspunkt for en samtale.

Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen du går på. De er ofte flinke til å gi råd til elever som sliter litt i hverdagen.

Håper du fikk svar på det du lurte på. Lykke til!

Hilsen oss hos Barneombudet

 

Spørsmålsarkiv