12. januar 2018

Foreldre

Jeg er dritt lei av foreldrene mine. Men det er vel de fleste. For mamma forstår ikke hvordan jeg har det og føler meg. Jeg er jo i ungdomstiden, og derfor skal jeg få lov til å utforske og finne ut hvilken vei jeg vil gå osv osv. Men det skjønner ikke mamma og pappa. Jeg er en person som egentlig har det ganske bra. Jeg har gode venner, og fin familie osv. Driver med en idrett jeg elsker. Er generelt ganske fornøyd. Men så er det alt som skjer hjemme. Det er så myye mas! De blir sure for absolutt ingenting. Og klikker fullstendig. Meg og mamma krangler om alt og ingenting hele tiden. Hun må forstå at jeg må få lov til å gjøre litt egne ting, og hun kan ikke bestemme alt. Vet at hun er voksen osv. Men om jeg har lyst til å gjøre no, spise no eller hva faen. Så syntes jeg at jeg skal få lov til det så lenge det ikke gjør skade eller no lignende. Mamma er den «kristne mammaen» som alltid er så streng. Og det er så slitsomt at hun ikke skjønner hvordan det er å være ungdom. Det er som hun levde i en helt annen verden. Selfølgelig så var hun jo i noen andre miljøer enn det jeg kanskje er nå, siden hu er så kristen. Og der var det kanskje ikke så mye drikking osv. Men hun burde fortsattprøve å forstå meg… Og pappa er veldig voldsom av seg. Han slår ikke er no sånt. Men er veldig harsk. Og blir veldig fort veldig veldig sinna. Sånn veldig sinna. Og da sier han dumme ting som for eks. «Jævla bortjemte unge» osv. Jeg tåler det. Men han blir sp sur så ofte… //Når jeg for eks. Er hos tante på tur en helg, så har jeg det såå bra. Jeg koser meg og lever livet. Og når jeg er hos venner osv. Men med en gang jeg kommer hjem igjen. Er det tilbake til det vanlige maset, kranglingen og alt styret. Derfor vil jeg ikke bo hjemme. Jeg er så lei. Vil bare bo et sted en stund for å bli mer selvstendig og for å være lykkelig. Og mitt spørsmål er da, er det mulig å bo for eks. I et fosterhjem i noen måneder? Eller noe lignede. Vil komme meg ut. Eller bare at de lærer litt. Kanskje foreldre sykolog eller no. Men jeg forstår at det ikke bare kanskje er de som må «fikses» ,og at det også er meg. Men jeg klarer det, så lenge de også prøver. Og det gjør de ikke. //Men noe som er litt dumt er at mamma og pappa er fosterforeldre selv. Jeg har en fosterbror. Jeg kan egentlig ikke skjønne helt hvorfor de er det…. men jeg trenger hjelp. Orker ikke å ha det sånn. Selv om det kan virke som noe som ikke er så viktig for mange. Så gjør det vondt å krangle så mye. Gråter ofte, og er ikke en person som gråter lett. Men jo, lurer på om det er mulig at jeg kan bo ett annet sted.

Tema: Familie

Hei,

Vi forstår veldig godt at det er vondt å krangle så mye med foreldrene sine. Det er ikke sånn du skal ha det hjemme. Det er heller ikke greit at faren din kaller deg stygge ting.

Hvis du ønsker å flytte ut for en periode, er det foreldrene dine som bestemmer dette frem til du fyller 18 år. Samtidig skriver du at du egentlig bare vil at foreldrene dine skal forandre seg og behandle deg annerledes. Det er det mulig å få hjelp til.

Du og foreldrene dine bør ta kontakt med familievernkontoret. Alle familier kan få hjelp her hvis de sliter og har det vanskelig, for eksempel hvis de krangler mye. Her jobber det folk som kan hjelpe familier til å få det bedre sammen. Du finner en oversikt over nærmeste familievernkontor her.

Når barn og ungdom har det vanskelig hjemme, kan de også kontakte barnevernet i kommunen der de bor. Da vil barnevernet vurdere om det er grunn til å undersøke hvordan omsorgen er i hjemmet. Hvis de velger å undersøke, vil de vurdere om forholdene hos deg er slik at du for eksempel bør flytte i fosterhjem, eller om de kan hjelpe deg og foreldrene dine på andre måter. Barnevernet kan for eksempel gi veiledning til foreldrene dine.

Hvis du synes det blir vanskelig å finne fram i alt vi har skrevet over, kan du gå til helsesøster på skolen din. Det kan du gjøre uansett. Du kan snakke med henne om det som er vanskelig hjemme. I tillegg kan hun gi råd og hjelpe deg med å komme i kontakt med de rette tjenestene som kan hjelpe deg og foreldrene dine til å få det bedre sammen.

Hilsen oss i Barneombudet

 

Spørsmålsarkiv