3. juli 2017

Føler meg trakkasert

Har i veldig lang tid blitt behandlet dårlig hjemme av stemoren min. Nå er det Kansje litt for sent å gjøre noe med det siden jeg har blitt myndig og familiekontoret eller hvem som hjelper til med slikt mener Kansje jeg er for gammel til at de kan gripe inn med noe. Jeg har i flere år ikke følt meg hjemme hos faren min, jeg har rett og slett følt meg støtt ut av familien og at ingen har brydd seg. Pappa har hatt en kjæreste siden jeg var 4 år og de ble gift da jeg var 6-7 år. Jeg har aldri følt meg hjemme siden det jeg husker hele barndommen at jeg gjemte meg på rommet og lå så lenge som mulig i sengen om morgenen siden jeg gruet meg til å stå opp å se stemoren min. Jeg lå ofte i flere timer og håpet at hun og stebrødrene mine skulle ut av huset for da var det på en måte \\\"trygt\\\" å gå ut av rommet. Jeg ble alltid møtt med en kald skulder av stemoren min, alt jeg gjorde var galt. Har også en lillesøster med annen mor hun har ikke bodd hos pappa siden hun var 9 nå er hun 16. Hun trivdes heller ikke hos pappa. Har uendelige med historier om hva stemoren min har gjort mot meg. Noe av det er at hun smelte igjenn døren til rommet mitt når jeg ropte på pappa for å spørre om han kunne hente vann. Hun kjeftet på pappa og kom med spydige kommentarer om han brukte for lang tid på å si Godnatt. Hun snakket kjempe høyt om hvor sykelig d var at jeg hadde så store føtter da jeg var 8 og hadde 35 i sko størrelse. Hun låste meg ute en gang jeg hadde slått ansiktet ute om vinteren og skrek etter pappa, da låste hun både meg og pappa ute og sa hun ikke lukket opp før \\\"grinungen holte kjeft\\\". Hun ropte bortskjemtunhe kjempe høyt i hele huset mens hun masjerte frem og tilbake fordi pappa hadde laget brødskiver til meg fordi jeg ikke klarte å spise knekkebrødet mitt fordi jeg hadde sår i halsen. Det samme gjorde hun en gang pappa sa Godnatt til stebrødrene mine først for da mente hun at pappa gjorde det slik at jeg fikk lese lengre på sengen å da var jeg tydeligvis en bortskjemt unge. Slik har det vært i flere år og det skjer fortsatt! Hun leste gjennom hele dagboken min da jeg var 17-åring tror aldri jeg har følt meg så sårbar før! Jeg var ordentlig knust. Jeg fikk vite det på fest av kjæresten til stebroren min. Og stebroren min hadde hatt høytopplesning av dagboken min forran stemoren min, husker jeg ringte pappa og følte meg helt knust og hånet der sto mange alvorlige ting som var privat og sensuelle ting som bare jeg hadde trengt å vite å nå viste jeg at både stemoren min og stebroren min som er like gammel som meg hadde lest dagboken min. Jeg vet dagboken min alltid lå gjemt under sengen!! Men unnskyldningen til stemoren min var at den lå åpen på sengen og det var ett rop om hjelp fra min side… jeg visste at hun løy! Jeg hadde aldri lagt den åpen aldri! Når jeg visste at hun snoket på rommet mitt når jeg ikke var hjemme.. og om d var fordi hun liksom trodde det var ett rop om hjelp hadde hun jo sikkert nevnt det til pappa? Pappa ba henne om å si unnskyld til meg for å ha lest i den hun ropte bare \\\"tosk og idiot\\\" til han. Nå idag har jeg egen lås på rommet så jeg må låsehver hang jeg skal ute av huset. Hun gjemmer mat og skriver navn på nesten all mat i kjøleskapet, hver eneste gang hun ser at jeg tar meg noe på kjøkkenet så er det bortgjemt dagen etter. Hver gang jeg vasker klærne mine finner jeg de nederst i skittentøyet eller liggende på golvet om jeg vasker mine klær sammen med noen andres klær henger hun kun opp deres klær til tørk og legger mitt igjen på gulvet. For en måned siden gikk jeg forbi henne når jeg skulle inn på badet hun så ikke på meg engang men hun gjorde at jeg fikk døren i siden men hun så ikke på meg engang, når jeg hadde stått litt på badet og skulle ut igjen hadde hun satt en diger hylle forran døren så jeg måtte bruke makt for å komme meg ut. Oppi alt dette her har pappa aldri noen gang satt ned foten for meg! Jeg har spurt han \\\"hvordan kunne du bare sitte å se på at en unge ble behandlet på denne måten uten å gjøre noe\\\" i Hannes forsvar sa han \\\" jeg visste ikke at du hadde det sånn\\\" jeg spurte han også hva det hele dreier seg om hvorfor hun alltid har behandlet meg sånn da forklarte pappa at hun ikke tåler at jeg gir pappa klemmer hun mente det var sykt at jeg ga han klemmer heletiden! Jeg skjønner ingenting?? Jeg bor hos pappa å jeg snakker aldri med han og jeg gir han Kansje en klem 2 ganger iløpet av en måned! Stemoren min sier aldri hei til meg, hun ser så vidt på meg og av og til gir hun meg stygge blikk. Men fortsatt så føler jeg at det er min feil, det er noe jeg har gjort, jeg føler meg svak fordi jeg ikke klarer å si ifra til henne å sette ned foten selv slik pappa aldri gjorde for meg. Jeg har aldri fått snakket ut om det. Føler jeg trenger å høre en mening fra noen som kan med dette og jobber med barn og familie situasjoner

Hei

Det er veldig fint at du skriver til oss om dette. Det høres vondt ut å bli behandlet sånn av noen i familien. Barn skal ikke bli behandlet på den måten. Noe av det du skriver om er det som kalles psykisk vold, og det er ulovlig. Hadde du vært under 18 år ville vi anbefalt deg å kontakte barnevernet.

Vi forstår godt at du synes dette er vanskelig.

Nå som du er voksen, tror vi det vil være en stor hjelp for deg å snakke med noen om oppveksten din. Du forteller om mange år med vonde erfaringer, og det kan ta litt tid å bearbeide det. Som regel hjelper det å dele det med noen.

Du kan ta kontakt med fastlegen din for å få henvisning til en psykolog eller annen fagperson. Du kan også kontakte familievernkontoret som er et gratis tilbud til familier som har problemer.

Det finnes også noen organisasjoner og hjelpetjenester som tilbyr hjelp over telefon eller ved samtaler. På denne siden finner du en del steder du kan få hjelp. I tillegg finner du en oversikt over telefontjenester her.

Vi håper dette hjelper deg litt på vei og at du finner noen du kan snakke med om dette!

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Spørsmålsarkiv