6. november 2018

familie

jeg har en lillesøster på 10 og en bror på 11. jeg føler at mamma bare bryr seg om dem. mamma pleide å skrike til oss hele tiden og hun skjeftet og noen ganger pleier hun å slå oss og det har hun gjort et par ganger når jeg har hatt venner på besøk. mamma har vert sån i mer en 3 år men nå har hun begynt å bli snillere og jeg ser at hun prøver men jeg får angst når jeg hører at hun roper og jeg vet ikke hvorfor. og jeg vil stole på henne men jeg klarer det ikke siden hun har prøvd før men hun klarte ikke å skjerpe seg og jeg er redd for at hun skal begynne igjen. mamma presser meg veldig mye med skolen også siden jeg sliter veldig mye men jeg skjønner heller ingenting siden jeg får ikke hjelp med leksene hjemme heller og jeg må alltid passe på søsknene min hjemme siden mamma altid eg ute.
bestevenninen min klager om at foreldrene er frekke mot henne og at hun hater dem og at hun vil flytte til fosterhjem men jeg skjønner ikke hvorfor foreldrene hennes er bare snille og de skjefter på henne siden hun altid kommer hjem om natter og de er beskymret for henne og hun er så sykt bortskjemt og hun skryter av alt hun får hele tiden og jnår hun fortalte det til meg så klikka jeg helt og kalte henne bortskjemt og hver gang hun forteller at hun har fått nye klær eller noe så blir jeg bare lei meg siden mamma nesten aldri kjøper noe til meg hun kjøper bare ting til søsknene mine og jeg føler meg utenfor. ingen vet hva jeg føler og jeg får angst hver gang jeg drar hjem fra skolen og det har vert sånn si øve 1 år. pappa bor ikke hos oss heller og jeg fortalte han alt sammen om mamma og at jeg ikke vil leve spn og at jeg hater henne men han sier at han skal snakke med henne, det var det eneste han sa og han sa at hvis hun ikke er bedre innen 1 måned så kan vi si i fra til skolen eller barnevernet eller noe. men jeg klarer heller ikke pappa siden han presser meg med skolen, det er det eneste han tenker på.og jeg orker han ikke mer siden jeg har forandret meg litt og mobilen min funker ikke så bre når den ringer og det er ikke altid det går an å svare men når det ikke skjer med han så blir han sur og han sier at han vil at jeg skal bli den gamle meg og at han ikke liker meg som jeg er akkurat nå og da blir jeg såra fordi han og mamma gir meg korpspress og de sier at jeg mp apise mindre og om jeg vil bli tynnere osv.
jeg orker ikke mer av de og alt det gjør meg mindre motivert til skolen. jeg klarer ikke å konsentrere meg på grunn av dette.

Hei

Det er bra at du skriver til oss. Vi forstår at dette er veldig vanskelig. Det er viktig at du får hjelp, og finner noen å snakke med om dette. Du må ikke gi opp, fordi det kommer til å bli bedre!

Det er forbudt å slå barn og det er veldig viktig at du får snakket med noen voksne som kan hjelpe deg så raskt som mulig. Du kan snakke med helsesøster eller en lærer på skolen. Du kan ringe alarmtelefonen for barn og unge på 116 111. De kan hjelpe deg videre. De har åpent på ettermiddagen og kvelden også.

Les mer om alarmtelefonen her

Barnevernet skal hjelpe barn som ikke har det bra hjemme. De kan hjelpe foreldre til å forstå at de ikke skal utsette barna sine for vold. Noen ganger klarer barnevernet å hjelpe barnet mens han eller hun bor hjemme. Men hvis det ikke er bra for barnet å bo hjemme, vil barnevernet hjelpe barnet å finne et tryggere og bedre sted å bo. Du kan lese mer om barnevernet her:

Lenke til informasjon om barnevernet.

Barneombudet har også laget en oversikt over andre du kan snakke med og hvem som kan hjelpe deg:

Lenke til hvem du kan snakke med

Lenke til hvem som kan hjelpe deg

Du kan også ringe oss i Barneombudet på ukedager fra kl. 9-15. Telefonnummeret hit er 22 99 39 50. Vi kan for eksempel hjelpe deg å ta kontakt med barnevernet.

Det er også en form for vold å bli kjeftet på hele tiden, eller kalt stygge ting. Du kan lese mer om fysisk og psykisk vold her:

Lenke til informasjon om vold

Du skal ikke bli slått og krenket. Det er ikke din feil at foreldrene dine ikke klarer å ta ordentlig vare på deg.

Vi håper du snart får snakket med noen. Det viktigste nå er at du får hjelp. Du må derfor kontakte oss igjen hvis du vil ha andre råd.

Inntil du får ordentlig hjelp er det viktig at du ikke gir opp. Vi både håper og tror at også du kan få det bedre. Derfor er det viktig at du holder ut.

Hilsen oss i Barneombudet

Spørsmålsarkiv