Skole

Alle elevar har rett til å gå på skole nær der du bur, saman med andre barn som bur i nabolaget ditt. Dette kallas for nærskolen.

Viss du flytter til eit anna sted saman med familien din, kan det vere at du får ein ny nærskole enn den du går på nå.

Det er mogeleg å søkje om å gå på ein annan skole enn nærskolen. Viss du ønskjer å gå på ein annan skole enn nærskolen din, så har du ikkje ein rett til dette. Det er kommunen som bestemmer om du får lov eller ikkje. Dette gjeld til dømes om du søker fordi du har flytta eller fordi du ikkje har det bra på skolen. Viss du ikkje har det bra på skolen du går på, skal skolen hjelpe deg så du får det betre på skolen.

Når du er under 15 år, må foreldra dine søkje for deg. Dere kan ta kontakt med rektor på skolen du går på nå, eller med kommunen, for å få hjelp til korleis du kan søke.

Du har rett til eit godt fysisk miljø på skolen. Det betyr at skolen skal vere bygd og halden i stand slik at det ikkje er usunt for deg å vere der. Dersom for eksempel lufta i klasserommet er for tett, det er sopp i veggane på skolen eller det er for varmt eller for kaldt, kan det både vere farleg for helsa og føre til at du ikkje klarer å konsentrere deg og lære skikkeleg.

Det finnes likevel ikkje konkrete reglar om kva som er eit godt fysisk miljø på skolen. Men Helsedirektoratet har gitt fleire anbefalingar om mellom anna:

• reine klasserom
• reine toalett som er i god stand
• frisk nok luft innandørs
• god temperatur. Helsedirektoratet anbefaler at det skal vere mellom 20–24 °C om vinteren og 23–26 °C om sommaren.

Du har også rett til ein tilrettelagd arbeidsplass. Det betyr mellom anna at du skal ha ein skulepult og ein stol som passar til deg.

Dersom du meiner at det fysiske miljøet på skulen din ikkje er godt nok, har du og foreldra din rett til å be rektor om å gjere noko med det.

Dersom rektor ikkje svarer, eller skulen ikkje løyser problema, så kan du klage til Statsforvalteren i fylket der du bur.

Du har rett til å ha det bra og være trygg på skolen. Det betyr for eksempel at du har rett til å bli beskyttet mot alle former for krenkelser, mobbing eller diskriminering.

Hvis noen blir plaget på skolen eller på skoleveien, er det rektor sitt ansvar å stanse det.

Skolen skal fortelle deg og foreldrene dine om rettighetene deres om du ikke har det trygt og godt på skolen.

Hva må rektor gjøre når noen blir plaget eller ikke har det bra?

Alle som jobber på skolen, skal følge med på at alle har det bra og at ingen blir plaget. Får de mistanke om at noen ikke har det bra, for eksempel fordi de blir plaget, så skal de si fra til rektor.

Når en elev eller foreldrene sier til en lærer at han eller hun ikke har det trygt og godt på skolen eller skoleveien, så må rektor

• ta den som forteller at hun eller han ikke har det bra på alvor
• stanse dem som plager andre
• undersøke hva som har skjedd og hva som bør gjøres
• snakke med elevene som er involvert om hva som har skjedd og hva som bør gjøres for at ting skal bli bra igjen
• lage en plan så fort som mulig, om hva rektor vil gjøre for å løse saken

Utdanningsdirektoratet har laget nettsiden nullmobbing.no. Der finner du informasjon til barn, unge og foreldre om mobbing og rettigheter.

Alle skolar skal ha skriftlege ordensreglar.

Ordensreglar er reglar om korleis elevane skal oppføre seg og kva som er lov og ikkje. Dei skal også seie noko om kva som skjer viss elevane bryter reglane. Skolen kan da bestemme at eleven som har brutt ordensreglane skal få ein reaksjon. En sånn reaksjon kan kallas for ein sanksjon.

Skolen kan berre gi sanksjonar til elevar som har brutt ordensreglane, og dei kan berre bruke dei sanksjonane som står i ordensreglane.

Skolen har aldri lov til å gi elevane fysisk straff eller krenke elevar. Det betyr mellom anna at skolen aldri har lov til å slå, bruke skammekrok, seie stygge ting eller le av eleven.

Skolen skal involvere elevane når dei lagar ordensreglane. Skolen skal og gi alle elevane informasjon om reglane, så alle veit kva som er lov og ikkje.

Du kan seie ifrå til rektor viss du har fått ein sanksjon utan at du har brutt skolens ordensreglar, eller viss skolen har gitt sanksjonar som ikkje står i ordensreglementet eller som ikkje er lov.

Kollektiv straff

Skolen har ikkje lov til å gi elevane kollektiv straff. Kollektiv straff er viss skolen straffar fleire elevar enn dei som har gjort noko gale. Viss du meiner at skulen din brukar kollektiv straff, bør du seie frå til rektor om kva som har skjedd.

Skolen har likevel lov til å lage reglar som skal løyse eit problem med dårleg oppførsel på skolen. Viss skolen lager reglar som gjelder for alle elevane på skolen, vil dette ikkje vere kollektiv straff. Men viss skolen lager regler som berre gjeld for ein klasse eller eit trinn, kan det vere kollektiv straff, som ikkje er lov.

Anmerkninger

Lærere kan bare gi anmerkning når du har brutt skolens ordensregler, og det står i ordensreglene at skolen kan gi anmerkning for dette.

Vanligvis får du ikke nedsatt karakter i orden og oppførsel hvis du har fått en eller noen få anmerkninger. Men hvis du har fått mange anmerkninger, eller fått anmerkning for noe alvorlig, så kan skolen bestemme at du får nedsatt standpunktkarakter i orden og oppførsel.

Har du fått en anmerkning som du er uenig i, er det viktig at du snakker med læreren din om det. Hvis du ikke blir enig med læreren, kan du (og foreldrene dine) be om et møte med rektor for å diskutere saken.

Regler om mobil på skolen

Skolen kan lage regler om bruk av mobil i skoletiden. Slike regler må stå i skolens ordensreglement. Når skolen har regler om mobil i ordensreglementet, kan skolen gi sanksjoner til elever som bryter disse reglene.

Hvis mobilen brukes til å forstyrre undervisningen, kan læreren ta mobilen fra eleven eller be om at mobilen legges i sekken slik at den ikke lenger forstyrrer. I disse tilfellene trenger det ikke stå i ordensreglementet.

Hva har skolen ikke lov til?
Skolen har ikke lov til å beholde mobilen din etter skoletid. Læreren må levere mobilen tilbake når du går for dagen. Skolen kan heller ikke kreve at foreldrene dine henter den. Dette gjelder selv om skolen har regelen i sitt ordensreglement, eller FAU eller elevrådet sier det er greit.

Hvem har ansvar for mobilen på skolen?
Skolen er ansvarlig for mobiltelefonene i den tiden skolen har dem. Blir mobilen skadet når skolen passer på den, må skolen erstatte den.

I den tiden du selv har mobilen din, er skolen ikke ansvarlig for den.

Lærere som sjekker mobilen, lommene eller sekken din

Læreren kan normalt ikke sjekke innholdet på mobilen din, undersøke lommene dine, eller gå i sekken din.

Det er fordi ingen kan gjøre dette uten at det står i loven at de kan det. Det står ingenting i loven om at lærerne kan gjøre dette. Du har også rett til privatliv, og dette gjelder også på skolen. Det betyr at du ikke trenger å dele hemmeligheter, bilder eller opplysninger som gjelder deg eller din familie med andre.

Unntak fra regelen
Læreren kan sjekke lommer og gå i sekken din hvis det er alvorlig fare for skade på liv eller helse. Eksempel på det er om en elev har med seg kniv eller narkotika på skolen. Læreren kan gå i sekken eller i lommene for å hindre at eleven skader seg selv, og for å beskytte andre.

Lærare som kjem for seint

Læraren skal vere på plass når timen begynnar. Viss læraren ikkje kjem, eller kjem for seint, så har elevane likevel ikkje rett til å gå frå skulen. Kva som skal skje er det opp til rektor å bestemme.

Viss læraren din ofte kjem for seint, så bør du seie i frå. Det er lurt å seie i frå til læraren først. Du kan enten seie i frå sjølv, eller ta det opp saman med fleire andre i klassen.

Viss læraren fortset å komme for seint etter at du har sagt i frå, kan du seie i frå til rektor på skulen. Fordi rektor er sjefen til læraren, kan han eller ho bestemme at læraren må bli flinkare til å komme tidsnok.

Alle elever har rett til å si sin mening om skolen. Her finner du de viktigste mulighetene du har til å være med på å bestemme på skolen din.

Du har rett til å bli hørt og delta

Skolen skal gi elevene mulighet til å si hva de mener. Du skal bli hørt både i saker som handler om deg selv, og dere elever skal få uttale dere om saker som gjelder grupper av elever eller hele skolen. Elevene kan for eksempel bli hørt om hvordan skolen planlegger undervisningen, om skolemiljøet og om hvordan skolen fungerer.

Rektor skal høre på det elevene mener, og det dere mener skal få betydning.

Elever som sitter i elevrådet, skolemiljøutvalget eller samarbeidsutvalget har lov til å bruke skoletid på møter og på å forberede seg til møter. Men du må avtale med lærer eller rektor først.

Elevråd

Alle skular skal ha elevråd. Det er elevrådet si oppgåve å representere elevane på skulen overfor rektor og andre som bestemmer på skulen. Rektor skal høyre på det elevrådet har å seie om skulen.

Elevråderepresentanten i din klasse kan ta opp saker du og klassen meiner elevrådet bør ta vidare med rektor.

Elevrådet kan til dømes:

• vere med på å bestemme reglar på skulen
• seie frå viss det er ekle do eller dårleg luft på skulen
• fortelje lærarane kva dei synes om undervisninga

Det betyr at viss det er noko du ikkje er fornøgd med på skulen, kan du ta saka opp i elevrådet.

Kven kan vere med?
I barneskulen skal det vere med elevar frå 5., 6. og 7. trinn i elevrådet. Yngre elevar kan også bli valde.

I ungdomsskulen og på vidaregåande skule skal det være med elevar frå alle trinn.

Det er vanleg at kvar klasse vel sin elevråderepresentant i byrjinga av skuleåret.

Skolemiljøutvalg

Alle skoler skal ha et skolemiljøutvalg. Skolemiljøutvalg skal passe på at skolemiljøet er godt og øke deltakelsen fra elevene, foreldrene, skolen og de ansatte i arbeidet med skolemiljøet. Rektor skal høre på rådene fra skolemiljøutvalget når han eller hun bestemmer hvordan skolen skal drives.

Skolemiljøutvalget består av elever, foreldre og representanter fra skolen.

• I grunnskolen (1.-10. trinn) skal elevene og foreldrene være i flertall i utvalget.
• I videregående skole skal elevene være i flertall i utvalget.

Det er elevrådet som bestemmer hvilke elever som skal sitte i skolemiljøutvalget. Hvis du vil ta opp en sak i skolemiljøutvalget, bør du si fra til elevrådsrepresentanten i klassen din. Du kan også si fra til foreldrene dine eller til rektor på skolen.

Alle elevar har rett til vurdering i faga sine. I planen for kvart fag står det kva du skal lære, det er det som heiter kompetansemål. Det er disse måla som brukas til å gje deg vurdering.

Den vurderinga du får undervegs i skoleåret kallar vi undervegsvurdering. Her følgjer læraren med på korleis det går med deg, og gir deg råd som du kan lære av. Han eller ho skal gi deg tilbakemeldingar på arbeidet ditt.

Det er forskjell mellom elevar på barneskolen og elever på ungdomstrinnet og vidaregåande opplæring i kva dette inneber. På barnetrinnet skal du ikkje få karakterar, medan det skal du ha på ungdomstrinnet og i vidaregåande opplæring.

For å bli vurdert, må du møte til timane og delta i timane. Elevar som ikkje kjem på skulen, kan miste vurdering med karakter. Viss det er fare for det, må skulen seie ifrå til eleven og foreldra.

Eigenvurdering

Du skal vere med å vurdere ditt eige arbeid. Det kallar vi eigenvurdering. Det betyr ikkje at du skal velje karakteren, men at du skal få øve deg på å vurdere kor bra arbeidet ditt er.

Læraren skal med jamne mellomrom snakke med deg og ha møter med deg om utviklinga di, slik at du får god tilbakemelding på arbeidet ditt.

Sluttvurdering

Sluttvurdering får du på ungdomstrinnet og i vidaregåande opplæring. Standpunktkarakterar og eksamenskarakterar er sluttvurderingar. Dei seier noko om kva du kan når opplæringa er ferdig. Disse skal stå på vitnemålet ditt. Det er læreplanane som bestemmer når du skal ha sluttvurdering.

Grunngjeving og klage
Du kan krevje ei forklaring på kvifor du fekk den karakteren du fekk. Du kan også krevje å få vite grunnen viss du ikkje får standpunktkarakter.

Klage på karakterer
Du har rett til å klage på karakterer som blir stående på vitnemålet ditt.

Skolen skal informere både deg og foreldrene dine om klageretten og klagefristen. Hvis du trenger det, skal skolen hjelpe deg å klage.

Fristen for å klage
Du må klage innen ti dager etter at du har fått standpunkt- eller eksamenskarakteren. Det er viktig å huske på at karakteren kan bli satt både opp og ned. Du kan også få samme karakter en gang til.

Du må klage før fristen går ut. Når du ber om en begrunnelse, stanser klagefristen. Ny frist på ti dager gjelder fra du har fått begrunnelsen.

Har du fylt 15 år kan du klage selv, men foreldrene dine kan også klage for deg til du er 18 år.

Kroppsøving er eit fag som skal inspirere elevane til fysisk aktivitet. Elevane skal få moglegheit til å oppleve glede ved å vere i fysisk aktivitet, og utvikle sjølvkjensle.

Skolen skal leggje til rette for at alle elevar kan delta i faget. Ein elev som har nedsett funksjonsevne kan få toppkarakter i faget. Viss ikkje skolen leggjar til rette, bør du ta dette opp med læraren din eller rektor.

Karakterar og testing

Læreplanen for gym set dei måla som elevane skal nå. Læraren skal vurdere kva eleven meistrar i faget utifrå desse måla.

I tillegg til dette, skal innsatsen til elevane også telje med i karakteren i kroppsøving. Læraren skal sjå på om eleven prøver å løyse oppgåvene så godt eleven kan utan å gi opp, viser at han eller hun kan jobbe sjølvstendig og presser seg sjølv for å klare ting.

Det betyr noko anna enn kor gode elevane er på fysiske testar. Utdanningsdirektoratet har skreve at lærarane skal vere forsiktige med å bruke testar.

Dusjing etter gymtimen

Nokre elevar synes at det å dusje på skolen kan vere vanskeleg av ulike grunner. Utdanningsdirektoratet har sagt at skolen må ta omsyn til dette, fordi alle elevar har rett til å ha det bra på skolen. Skolen har ikkje lov til å tvinge elevar til å dusje etter gymtimen.

Viss du ønskjer å dusje, men synes det er ubehageleg å dusje med dei andre, kan du snakke med læraren om dette. Da skal læraren finne løysingar som gjer at du kan dusje på en måte som følast trygg. Du kan til dømes høyre om det er mogeleg å dusje før eller etter dei andre.

Skolen og lærarane kan velje om dei vil gi elevane lekser eller ikkje.

Mange skoler gir elevane lekser slik at elevane kan øve seg på det dei har lært på skolen. Men det er også nokon skoler som har valt å ikkje gi lekser.

Viss skolen veljar å gi leksar, kan dei likevel ikkje gi så mykje lekser dei vil. Skolen skal også ta omsyn til at alle barn og unge har rett til kvile og fritid. Skolen kan derfor ikkje gi så mykje eller så vanskelege lekser at elevane ikkje får tid til å kvile og gjere andre ting på fritida.

Får du for mykje lekser?

Viss du synes du har for mykje lekser, kan du ta det opp med kontaktlæraren din. Kontaktlæraren kan då ta det opp med dei andre lærarane dine, slik at de saman kan finne den løysinga som er best for deg.

Du kan også be foreldra dine om hjelp til dette.

Skolen skal gi tilpasset opplæring
Alle elever er forskjellige og lærer på ulike måter. Derfor skal læreren tilpasse opplæringen slik at den passer for hver enkelt.

Å tilpasse opplæringen kan for eksempel bety at:

• læreren må snakke med elevene og finne ut hvordan de lærer best.
• elevene får bruke ulike arbeidsmåter slik at de får vist hva de kan
• læreren tilpasser vanskelig ting i faget, slik at det blir lettere.
• elevene får bruke tekster og bøker som passer for dem
• elevene får nok tid til å jobbe i eget tempo
• læreren bytter mellom tavleundervisning, gruppearbeid og egentrening
• elevene kan bytte på å snakke, skrive, bruke data, aviser og så videre

Tilpasset opplæring betyr også at de elevene som synes undervisningen er veldig lett, skal få større utfordringer som passer for dem.

Hvis du ikke får tilpasset opplæring, kan du og foreldrene dine si ifra til rektor.

Hvis du ikke lærer nok på skolen kan du ha rett til spesialundervisning.

Spesialundervisning betyr at du får ekstra hjelp i et eller flere fag. Hva slags hjelp kan være veldig forskjellig fra elev til elev. Det kan for eksempel være:

• En egen lærer som hjelper deg i noen timer
• Andre oppgaver og læringsmål
• Undervisning i mindre grupper eller alene med lærer.

Spesialundervisning skal bidra til at du lærer godt og trives på skolen.

Du har rett til å si din mening om hvordan spesialundervisningen skal være. Skolen skal legge stor vekt på dine ønsker, for eksempel om du vil ha hjelp i eller utenfor klasserommet.

Hvordan får du spesialundervisning?
Hvis du lurer på om du har rett til spesialundervisning, kan du eller foreldrene dine si ifra til skolen. Da skal skolen be PP-tjenesten finne ut av hva du trenger.

PP-tjenesten (PPT) står for Pedagogisk-psykologisk tjeneste. Der jobber det voksne som kan finne ut hva slags hjelp du trenger på skolen. De skal snakke med deg og vurdere om du trenger spesialundervisning, og hva slags hjelp du bør få.

Hva skjer?

• PPT snakker med deg og lager en rapport som de gir til skolen.
• I rapporten står det enten at PPT mener du skal ha spesialundervisning eller at du ikke skal ha det.
• Rektor sender et brev til foreldrene dine. Det kalles for et vedtak.
• I vedtaket står det enten at du skal få spesialundervisning eller ikke.
• Skolen skal gi deg den hjelpen som står i vedtaket.

Du kan klage
Du og foreldrene dine kan klage til rektor hvis dere ikke er enige i vedtaket.

Dere kan også klage senere hvis du ikke får den hjelpen som står i vedtaket.

Hvis rektor ikke vil gjøre noen endringer, skal rektor sende klagen videre til Statsforvalteren.

Opplæring på samisk

Går du på barne- eller ungdomsskolen og bor i Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger, Tana, Kåfjord, Hamarøy, Lavangen, Røyrvik, Snåsa, Hattfjelldal eller Røros? Då har du rett til opplæring på samisk.

Opplæring på samisk betyr at læreren snakker samisk i alle fag istedenfor å snakke norsk. De som har opplæring på samisk, har alltid egen opplæring i samisk også og har dette som språket sitt på skolen.

Opplæring i samisk betyr at du får lære deg samisk sånn som du får lære engelsk i engelsktimen.

Mens du går på barneskolen er det foreldrene dine som avgjør om du skal ha opplæring på samisk eller opplæring i samisk. Fra 8. trinn er det du selv som bestemmer om du vil ha undervisning på samisk og om du vil ha opplæring i samisk. Du kan også bestemme at du ikke vil ha opplæring på eller i samisk.

Opplæring i samisk

Er du samisk og bor i en annen kommune i Norge?

Då kan du ha rett til opplæring i samisk. Det betyr at du får lære deg samisk sånn som du får lære engelsk i engelsktimen.

På barneskolen er det foreldrene dine som bestemmer, men fra 8. trinn kan du selv bestemme dette. Hvis du allerede har opplæring i samisk, kan du bestemme at du ikke lenger vil ha det.

Opplæring i samisk i videregående opplæring

Er du samisk og går på videregående?

Da har du rett til opplæring i samisk. Det betyr at du får lære deg samisk sånn som du får lære engelsk i engelsktimen.

Barn i Troms og Finnmark har rett til opplæring i kvensk som andrespråk. Foreldrene dine må ta kontakt og melde inn til skolen/kommunen dersom du skal få opplæring i kvensk.

Alle barn i Troms og Finnmark har rett til opplæring i kvensk i grunnskolen. I følge læreplanen kan du velge mellom kvensk eller finsk. I fylkene praktiseres retten som en individuell rett, selv om opplæringsloven sier dette er et tilbud om minst tre elever krever dette. Du har også rett til opplæring i kvensk selv om du ikke har hatt kvensk fra fra 1. trinn.

Les mer om kvenske rettigheter på kvener.no.

Dersom du har tegnspråk som førstespråk har du rett på opplæring i og på tegnspråk på skolen.

Du skal da få opplæring i å bruke tegnspråk og du få opplæring på tegnspråk i alle fag.

Denne opplæringen kan være på et annet sted enn den skolen du går på til vanlig. Det følger egne læreplaner for opplæring i og på tegnspråk.

Les mer om rettigheter for barn og elever med nedsatt hørsel på Utdanningsdirektoratets nettsider.

Her finner du mer om opplæring i og på tegnspråk (Udir.no)

Skoler har forskjellig måter å organisere timer og friminutt på. Det er ingen regler for hvor lenge en time skal vare, eller hvor langt et friminutt skal være.

Selv om det ikke er regler, er det flere hensyn en skole skal huske på når de planlegger en skoledag. Det viktigste er at både voksne og elever trenger pauser. Elevene skal ha så mye pause som de trenger for å få frisk luft, være i fysisk aktivitet, og spise minst ett skikkelig måltid i løpet av dagen.

Skolen skal også tenke på at elevene trenger pauser for å hvile hodet sitt. Det er veldig slitsomt å konsentrere seg lenge om gangen.

Kan du være inne i friminuttene?

Skole har litt ulike regler om det å være inne i friminuttene. Det står ikke noe i opplæringsloven om hva skolene kan eller ikke kan gjøre. Her må elevene og skolen sammen finne gode regler som passer for deres skole.

Du har rett til gratis skoleskyss hvis:

• skoleveien din er lang
• skoleveien din er farlig
• du har en funksjonsnedsettelse
• du har fått en skade

Gratis skoleskyss betyr at kommunen der du bor skal betale for reisen til og fra skolen.

Hva er lang skolevei?
Elevene på 1.trinn har lang skolevei dersom det er mer enn 2 kilometer til skolen.

Fra og med 2.trinn må det være minst 4 kilometer til skolen.

For elever på videregående skoler må det være minst 6 kilometer til skolen.

Barn med to hjem
Avstanden til skolen skal regnes fra der du bor.

Men noen barn har to hjem fordi foreldrene ikke bor sammen. Da har barnet rett på skoleskyss fra begge hjem.

Hvordan kan du søke om skoleskyss?
Hvis du trenger hjelp til å søke om skoleskyss, eller har spørsmål om dette, kan du eller foreldrene dine ta kontakt med rektor på skolen eller kommunen du bor i.

Ta gjerne ein titt på ung.no viss du ikkje fann det du lette etter.
Send oss gjerne ei tilbakemelding viss det er noko du synst vi kan gjera betre.
Ta kontakt med oss på post@barneombudet.no eller på kontakt-sida vår.