Kategoriarkiv: Siste nytt

Ny mobbelov gir elevene bedre muligheter

Fortsatt er det for mange elever som opplever mobbing. Den 1. august ble den nye «mobbeloven» innført, og med denne skal elevene sikres en trygg og god skolehverdag.

Tydelig ansvar

Det er nå helt tydelig at voksen på skolen må varsle rektor om alle hendelser der elever ikke har det trygt og godt på skolen.

Det vil si at skolen har en skjerpet aktivitetsplikt og de er pliktet til å lage skriftlig plan der det står hva skolen skal gjøre for å gi eleven et godt skolemiljø.

På våre sider om barns rettigheter har vi skrevet mye om mobbing. Der kan du blant annet lese om hva mobbing er, og hvilke rettigheter du har om du blir mobbet på skolen.

Sidene er oppdatert etter at den nye loven kom.

Elever kan klage

Med den nye lovteksten så har elevene fått bedre muligheter til å ta saken videre hvis skolen ikke gjør noe for å stanse mobbingen.

Allerede uken etter at rektor er varslet om mobbing, kan eleven be Fylkesmannen vurdere om aktivitetsplikten til skolen er oppfylt.

Fylkesmannen kan da bestemme hva skolen må gjøre, og sette frister for når det må skje.

Hvis skolen bryter fristene, kan Fylkesmannen gi dagbøter til skolen. Fylkesmannens avgjørelse er et enkeltvedtak.

Er ikke eleven fornøyd med Fylkesmannens avgjørelse kan eleven klage til Utdanningsdirektoratet.

I vårt blogginnlegg fra i sommer kan du lese mer om den nye loven.

Barneombudet samler landets helsetopper

 – Det er på høy tid at helsesektoren kommer mer på banen i arbeidet mot vold mot barn. Med dette møtet ønsker vi å snu ord til handling, sier barneombud Anne Lindboe som selv er lege.

Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon var tilstede da Barneombudet inviterte toppledere innen helsesektoren til «Høynivåmøte mot vold mot barn» på Grefsenkollen restaurant i Oslo mandag 24. april 2017.

Etterlyser helsetjenestene

– Helsetjenestene har en unik mulighet til å forebygge vold og på et tidlig tidspunkt oppdage barn som blir utsatt for det. De har mulighet til å gjøre mye mer i arbeidet mot vold mot barn, sier barneombud Anne Lindboe.

«Den egentlige barneministeren bør være helseministeren», skriver Lindboe i en kronikk i VG. Hun mener Helsedepartementet for alvor må begynne å ta vold mot barn på alvor, og ta det samme ansvaret for å forebygge vold mot barn på samme måte som de forebygger for andre folkesykdommer.

Grefsenerklæringen mot vold

Statsråd Solveig Horne åpnet Barneombudets Høynivåmøte mot vold mot barn. Blant deltakerne var helsedirektør Bjørn Guldvog, president for legeforeningen Marit Hermansen, direktør for Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg, direktører for landets regionale helseforetak, leder for Legeforeningen, Psykologforeningen, Tannlegeforeningen, representanter for de politiske partiene, m.fl.

Deltakerne sluttet seg til én felles erklæring om arbeidet mot vold mot barn. I tillegg har deltakerne utarbeidet 20 undererklæringer. Du kan bla deg gjennom alle under, eller laste ned filen Grefsenerklæringene samlet. Barneombudet vil følge opp deltakernes forpliktelser, slik at Høynivåmøtet blir startskuddet for handling mot vold på helsefeltet.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

WHO etterlyser forebygging

En av innlederne på Høynivåmøtet mot vold var Dr. Dinesh Sethi, leder av WHO Europas program for forebygging av vold. Han peker særlig på samfunnets store kostnader ved ikke å gjøre noe for å forebygge vold mot barn, og viser til at kostnadene er like store som ved de fire store folkesykdommene. Sethi er redaktør for rapporten «European Report on Preventing Child Maltreatment», hvor de peker på at til tross for at arbeidet mot barnemishandling er et prioritert felt i de fleste europeiske land, har få land satt av nok og riktige ressurser til å forebygge det.

– Vårt ønske er at Norge kan gå foran og vise vei i dette arbeidet, slik vi har gjort i arbeidet for barns rettigheter på andre områder tidligere. Det burde være mulig, sier Lindboe.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Retten til et godt og trygt skolemiljø – høring i Stortinget

Mobbing er skadelig og kan ødelegge barns utvikling og livskvalitet i lang tid etter at mobbingen opphører. Retten til opplæring er en menneskerett jamfør barnekonvensjonen.

Alle barn har rett til å nå sitt potensiale, og elever skal derfor beskyttes mot all form for krenkelser og mobbing.

Barneombudet er derfor opptatt av at den nye opplæringsloven må sikres slik at den inneholder det som skal til for å beskytte og sikre barn som mobbes.

Dette er våre sentrale innspill til høringen i Stortinget:

  • Det må innføres bestemmelser om kompensasjon og oppreisning til elever som har fått læringstap eller skade som følge av mobbing.
  • Fylkesmannen må ikke avvise saker dersom dette ikke er til barnets beste
  • Det må lovfestes et straffeansvar som kan virke allmennpreventivt.
  • Elever trenger en nasjonal klageinstans som arbeider effektivt, er barnesensitivt og har høy kompetanse.

Les notatet til Stortinget her:

Notat til Stortinget om forslag til nytt kapittel 9a i opplæringsloven

Om enkeltvedtak

I media har det kommet frem at enkeltvedtakene er borte. Vår erfaring er at enkeltvedtak ikke har vært tilstrekkelig tidligere. Nå er disse i forslaget erstattet med aktivitetsplikt, og kombinert med aktivitetsplan og dokumentasjonsplikt, samt en utvidet klagerett. Vi mener dette er en god erstatning fordi:

  • Aktivitetsplikten gir et skjerpet ansvar for lærerne
  • Aktivitetsplanen synliggjør elevenes rettigheter
  • Dokumentasjonsplikten gjør at skolen kan stilles til ansvar.
  • Den utvidede klageretten gjør at alle elevene kan klage, selv uten et enkeltvedtak.

Med den nye løsningen mener vi at man sikrer en raskere handling overfor elevene som er rammet, noe som helt klart er bedre for dem. Klagesystemet er også helt nytt, og gjør at man ikke trenger å vente på et enkeltvedtak. Dette mener vi er en god utvidelse.

Les også våre innspill til den nye mobbeloven i forrige runde her.

Barns rettigheter brytes daglig

Barns rettigheter til god spesialundervisning brytes daglig i Norge. Tilbudet elevene får er tilfeldig, og det virker ikke å være viktig å finne ut hva barna faktisk lærer.

Les rapporten «Uten mål og mening?» her.

Det viser Barneombudets rapport om spesialundervisning «Uten mål og mening?». Rapporten lanseres på Høgskolen i Oslo og Akershus 6. mars 2017 og overleveres til kunnskapminister Torbjørn Røe Isaksen.

Se vår samleside med videoer, samt rapporten, her.

Se arrangementet her:

I dag får omtrent 50.000 barn spesialundervisning i norsk skole. Barneombudet har lenge vært bekymret for om undervisningen er god nok.

I arbeidet med rapporten har vi intervjuet elever og foreldre, vi har hatt innsyn i klagesaker og snakke med organisasjoner. I tillegg har vi gått igjennom relevant forskning for å se på hvordan undervisningen foregår. Til sammen har vi sett på nærmere 100 saker.

Les rapporten «Uten mål og mening?» her.

Fakta om rapporten

  • Rapporten forteller om elevers opplevelser av å få undervisningen med ufaglærte lærere, å bli plassert i «oppbevaringsgrupper», og utestengt fra det sosiale miljøet.
  • Rapporten avdekker store hull i lovverket som skal sikre barna god undervisning.
  • Rapporten avdekker store svakheter med PP-tjenestens arbeid som skal sikre barn god spesialundervisning.
  • Rapporten viser en maktesløshet i foreldrenes kamp mot skoler og kommuner som ikke oppfyller barnas rettigheter.

Les rapporten «Uten mål og mening?» her.

Krever opprydding

Rapporten avdekker store hull hos tjenesten som skal utrede hva elevene har behov for og hvilke spesialundervisning de trenger. Vi etterlyser blant annet mer kompetanse om spesialundervisning, en opprydding i lovverket som skal sørge for at barna får oppfylt sine rettigheter, og større opprustning av PP-tjenesten. Vi ser også eksempler på at skoler ikke følger opp anbefalingene spesialtjenesten gir.

Barneombudet krever nå en storstilt opprydding i norsk spesialundervisning.

Les rapporten «Uten mål og mening?» her.

 

 

Endrer elevundersøkelsen – tar med fysisk mobbing fra voksne

Etter henvendelse fra Barneombudet endrer Utdanningdirektoratet Elevundersøkelsen.

Elever får nå si i fra om fysisk mobbing fra voksne i skolen.

I 2015 rapporterte 574 elever at de hadde opplevd vold eller trusler fra voksne på skolen. I 2016 ble spørsmålene om temaet tatt bort.

Barneombudet reagerte kraftig på dette og ba Utdanningsdirektoratet om en forklaring. Les brevet her

Vi er svært fornøyd med svaret vi fikk fra direktoratet hvor de sier seg enige i våre innspill.

Elever skal fra neste elevundersøkelse igjen få svare på spørsmål om de har erfart fysisk mobbing av voksne på skolen.

Dette er et viktig steg videre i arbeidet for å sikre trygg og god oppvekst for barn i Norge. Les svarbrevet fra Utdanningdirektoratet her.

Les også vår bloggpost der vi skrev mer om problematikken.

 

 

Tør vi ikke spørre om voksne krenker elever?

I 2015 rapporterte 574 elever at de hadde opplevd vold eller trusler fra voksne på skolen. I 2016 ble spørsmålene tatt bort, og vi i Barneombudet lurer på hvorfor.

«Selv om spørsmålet er fjernet fra undersøkelsen er problemet neppe fjernet fra elevenes skolehverdag.» skriver vår seniorrådgiver Helene Kløcker i et innlegg på vår fagblogg.

I forkant av blogginnlegget har vi også sendt et brev til Utdanningsdirektoratet der vi ber dem forklare hvorfor de har fjernet spørsmålene.

Hvis du ikke har det så bra i jula…

Så er det noen der ute som kan hjelpe deg. Her er en oversikt over hvor du kan få hjelp i juleferien.

Flere av landets hjelpetelefoner har døgnåpent i juledagene. De gir råd og hjelper barn og voksne i vanskelige situasjoner. Vi har laget en oversikt over noen av stedene du kan ringe til. Opplever du at livet er vanskelig eller du ser noen som sliter, så ta heller en telefon for my enn en for lite.

Er du barn og trenger hjelp i julen, kan du ringe til noen av disse stedene:

  • Alarmtelefonen for barn og unge 116 111. Hit kan du ringe hvis du opplever lite omsorg eller er utsatt for vold og overgrep. Du kan ringe selv eller hvis du kjenner noen som ikke har det bra hjemme. Voksne kan også ta kontakt på vegne av barn. Alarmtelefonen er gratis og alltid åpen .
  • Mental Helse Hjelpetelefonen 116 123 er for alle som trenger noen å snakke med eller skrive med. Tjenesten er for både barn og voksne, den er gratis og alltid åpen. De har også en svartjeneste på nettsiden sidetmedord.no.
  • Incesttelefonen 800 57 000. Her blir du møtt av trygge voksne som du kan snakke med om seksuelt misbruk. Gutter, jenter og pårørende kan ta kontakt om seksuell misbruk. Incesttelefonen er alltid åpen.
  • Kors på halsen 800 333 21 (korspahalsen.no ) Her kan du som er ung prate med eller skrive til en voksen som er frivillig i Røde Kors. De hørere på det du har å si og hjelper deg om du vil. Tjenesten er anonym og gratis. Du kan bruke telefon, chat og mail. Tjenesten er åpen mellom jul og nyttår (mandag til fredag) mellom kl. 16:00 – 19:00.
  • Krikens SOS – telefonen 24 40 00 40 er en døgnåpen krisetelefon. De som jobber her lytter, gir trøst og støtte til dem som trenger det. Du kan ta kontakt på telefon eller via SOS- meldinger kirkens-sos.no.   Kirkens SOS er spesielt opptatt av å hjelpe personer som opplever alvorlige kriser i livet sitt og som kanskje sliter med selvmordstanker.

Fant du ikke noen telefontjeneste som passet for deg?  Da kan du gå inn på Barneombudets nettside  Noen å snakke med. Ikke alle disse tjenestene vil være oppe i julen, men har du et spesielt spørsmål, så send en mail!

VOKSNE må aldri være redde for å bry seg på vegne av barn. Er du bekymret for noen barn ikke har det så bra, så ring det lokale barnevernet eller Alarmtelefonen 116 111.

– 16-åringane er klare for å få stemmerett

– Det har vore nok forsøk med stemmerett for 16-åringar. Evalueringa av forsøka viser at 16—og 17-åringar må få stemmerett ved lokalval, seier barneombod Anne Lindboe.

Evalueringa av stemmerettsforsøket for 16-åringar i 2015 presenterast måndag 28. november. Evalueringa er utført av ISF på oppdrag for KMD, og vis mellom anna at:

  • 16- og 17-åringar stemmer i større grad enn andre fyrstegongsveljarar
  • Deltaking frå unge veljarar gjer fleire unge i kommunestyra
  • Dei unge stemmer ganske likt som vaksne.

Hos Aftenposten kan du lese ein kronikk skreve av forskarane som står bak evalueringa.

Vil styrke demokratiet

– 16- og 17-åringar har alle føresetnader for å stemme. Dei har fullførd  obligatorisk skulegang, dei er gamle nok til å betale skatt, og det kan bli fengsla om dei bryt lova, seier barneombod Anne Lindboe.

– Å senke stemmerettsalderen ved kommune- og fylkestingsval vil vere ein utviding av demokratiet, og ein fin måte å skape gode vanar tidlig. Evalueringa vis også at ein sikrar ein yngre representasjon i kommunestyra. Dette er ein styrke for demokratiet, seier Lindboe.

Det var også forsøk med stemmerett for 16-åringar i 2011. Mange fleire kommunar enn dei som fekk delta i forsøka i 2011 og 2015 søkte om å få delta, noko som viser at lokalpolitikarar rundt om i landet ser verdien av å inkludera ungdommen.

Kommunane vil

167 kommunar har også latt 16-åringane delta i folkeavstemmingar om kommunesamanslåingar.

– Kommunar vel altså å gje ungdom stemmerett når dei sjølv kan bestemme. Det tyder på at mange vaksne sjølv har gått gjennom ein modningsprosess. For mange fell det heilt naturlig å tenke at dei som skal leve med endringane skal få vere med å bestemme dei endringane, seier Lindboe.

Ung stemmerett fungerar

Lindboe får støtte for synet sitt frå mellom anna Landsrådet for Noregs barne- og ungdomsorganisasjonar (LNU):

– Kommunalminister Jan Tore Sanner må lytte til forskinga som vis at stemmerett for 16-åringar fungerer, og til kommunane som seier dei vil innføre det, seier styreleder i LNU, Stian Seland.

– Vi veit at stemmerett for 16-åringar fungerer. Her er det statsråden som står i vegen for utviding av demokratiet, seier Seland.

Positive forskarar

Dei som har forska på dei to forsøka ser ikkje nokon grunn til å ikkje innføre stemmerett for 16-åringar. Dei konkluderer med at å senke stemmerettsalderen vil gje få konsekvensar for det norske demokratiet.

– Dei som frykter negative konsekvensar av å gje så unge personar stemmerett, har ikkje så mykje å frykte, mens dei som håper på positive endringar, godt kan dempe sine forhåpningar, seier Johannes Bergh, som har leda forskinga, til NTB. Artikkelen finn du mellom anna i Dagsavisen.

– Forutan å styrke unges kunnskap om politikk og demokrati, er det viktig å gje alle unge dei same føresetnadene til å seie si meining og delta i lokaldemokratiet, heiter det i rapporten.

Les meir om vår meining om stemmerett for 16-åringar her.

Her kan du lese rapportane i sin heilhet.

Vi må tørre å tro at barn utsettes for overgrep

– Vi må tørre å tro at barn utsettes for overgrep. Foreldre må lære barn om kropp og grensesetting, sa seniorrådgiver Elin Saga Kjørholt til NRK nyhetsmorgen.

Politiet har siktet over 50 personer i det man antar er Norges største overgrepssak.

I tillegg er 5500 brukernavn så langt knyttet til straffbar chat og bildedekning.

Kjørholt har klare oppfordringer til myndighetene.

– Opptrappingsplanen mot vold og overgrep har gode intensjoner, men myndighetene må være mer konkrete i sine målsetninger og det må settes av langt mer ressurser, sa Elin Saga Kjørholt.

Barneombudet etterlyser blant annet:

  • Obligatorisk undervisning om vold og overgrep i barnehage og skole .
  • Økte midler til helsestasjoner og skolehelsetjenesten.
  • Leger med spesialkompetanse på vold og overgrep mot barn (sosialpediatrere) på alle barneavdelinger

NRK nett: Tror «Dark Room saken vil få flere barn til å fortelle.

Les også Barneombudets blogginnlegg «Når barn forteller»

 

 

 

Hva må gjøres mot diskriminering?

bilde-debatt

Lucy Smiths barnerettighetsdag.

Barnerettighetsdagen er arrangert av barneombudet sammen med Norsk senter for menneskerettigheter, institutt for offentlig rett og institutt for privatrett for tredje gang. Årets tema var FNs barnekonvensjon artikkel 2, retten til ikke-diskriminering.

Temaene som ble berørt handlet om diskriminering i barnvernet, diskriminering på grunn av manglende spesialundervisning  i skolen, og diskriminering på grunn av seksuell identitet.

Spesialundervisning i skolen

– Barn med behov for spesialundervisning må få lovfestet rett til kvalifiserte lærere. Retningslinjene for hva spesialundervisning skal inneholde må bli mye tydeligere, sa barneombud Anne Lindboe under Lucy Smiths barnerettighetsdag.

Nina Murberg, en av de unge foredragsholderne kommenterer sin erfaring med diskriminering slik.

– I dag er jeg lettere nervøs, men ikke lettere utviklingshemmet.

Hun har diagnosen spesifikke språkvansker, og har skaffet seg fagbrev på tross av skolesystemet og ikke på grunn av det.

I hennes innlegg fortalte hun om hvordan hun ble møtt med for lave forventninger og lite eller feil hjelp.

– Det er ei tid du har hatt som du skulle vært spart for, sa statsråd Solveig Horne som også deltok på Lucy Smiths barnerettighetsdag.

Horne har ansvar for barn, og også for vern mot diskriminering.

Budskapet ble fulgt opp av likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm som er svært opptatt av at barn skal ha vern mot diskriminering på lik linje som voksne.

Jurist Frøydis Heyerdahl tok oss gjennom de juridiske betraktningene av artikkel 2 i barnekonvensjonen. Professor Kirsten Sandberg brukte deler av det i sin diskusjonen om kjønn og seksuell identitet.

Daniel Lie er en ung gutt som har gjort seg en rekke erfaringer med diskriminering i skolen.

– Funksjonsnedsettelser må tidlig inn i lærerutdanningen, mener Daniel Lie, som delte sine erfaringer fra spesialundervisning med de over 200 deltakerne på barnerettighetsdagen.

Les mer om Daniel Lie i Aftenposten

minster-og-ombud

Diskriminering av barn på grunn av kjønn og seksuell identitet

Diskriminering på bakgrunn av kjønn og seksualitet, var det andre tema under barnerettighetsdagen.

Victoria Øverby Steinland møter mange skoleungdommer i sitt arbeid som rådgiver i Skeiv ungdom.

– Barn og unge vokser opp i et samfunn som er tettpakket med hetronormer. Det er utrolig viktig at alle jobber for å endre forventningene til kjønn og seksualitet. Skolen har en viktig rolle her, sa Victoria Øverby på rettighetsdagen.

Noah Lind Aas delte sine erfaringer knyttet til kjønnsidentitet. Han fortalte om det å føle seg som gutt og stå fram som en gutt.

– Jeg er transseksuell. Hadde ikke jeg fått behandling, møt likesinnede og hjelp i lavterskelgruppa, så er jeg ikke sikker på om jeg kunne greid å levd et langt liv. Det er utrolig viktig å bryte opp i kjønnsnormene, sa Noah Lind Aas

Diskriminering i barnevernet

Førskolelektor Signe Ylvisaker, Ruzzel Solberg fra LFB og journalist og kommentator Shazia Sarwar holdt alle innlegg om diskriminering i barnevernet. Temaet var barnets beste vs hensynet til kulturell bakgrunn.

Ruzzel har selv erfaringer fra barnevernet. Det å vokse opp i et kulturelt strengt miljø med vold var en stor belastning.

– Vold er ikke kultur, det er ukultur. Det er helt riktig å gripe inn i minoritetsfamilier som ikke har evne til å vise god nok omsorg for barna sine, sa Ruzzel Solberg.

Som journalist og kommentator representerte Shazia Sarwa samfunnets perspektiv på dette temaet. Hun påpekte av vold er ikke normalt – barn vet det og foreldre vet det.

– Et slag med flat hånd er like skadelig for et barn uansett hvile farge du har på huden, hvor foreldrene dine kommer fra eller hva slags religion du har. Det er diskriminering dersom barnevernet ikke behandler disse sakene likt, sa Shazia Sarwar.

En stor takk til elever fra Edvard Munch videregående skole for flotte blomsterarrangementer og musikk i pausen.

Lucy Smiths barnerettighetsdag 2016

Er barn utsatt for diskriminering?

Dette er temaet for årets Lucy Smiths barnerettighetsdag 17. november 2016.

I løpet av dagen ser nærmere på diskriminering av barn og unge med spesialundervisning i skolen, av minoriteter i barnevernet, og diskriminering på bakgrunn av kjønn og seksualitet. 

Forskere, akademikere, praktikere, samfunnsdebattanter og barn og unge vil holde innlegg.

Lenke til programmet for dagen

Barnerettighetsdagen er et årlig samarbeidsprosjekt mellom Barneombudet og institutter ved Juridisk fakultet i Oslo.

Arrangementet er fulltegnet, men åpen for presse.

Se filmen vi har laget i samarbeid med Barneombudets barnepanel fra Volla skole på Lillestrøm. De tar diskriminering på alvor!

 

 

Barneombudet markerer FN-dagen

Mandag 24. oktober er det FN-dagen. I anledning dagen besøker Barneombudet Volla skole i Lillestrøm, og sammen setter vi fokus på arikkel 2 i barnekonvensjonen om alle barns har rett til vern mot diskriminering.

Artikkelen gir et godt bildet av hvor aktuell Barnekonvensjonen også er for barn som vokser opp i Norge.

– Det spiller ingen rolle hvor du kommer fra, hvilken hudfarge du har, hvem du forelsker deg i, om du er funksjonshemmet, hvilket kjønn du har eller hva du tror på. Ingen har rett til å gjøre forskjell på deg og andre. Ingen skal utsette deg for annerledes eller urettferdig behandling fordi du er den du er.

Barnepanel

Hele Volla skole jobber med artikkel 2 i Barnekonvensjonen på FN dagen, men 7. trinnet  har likevel en spesiell rolle.

Dette skoleåret staret de opp som Barneombudets  «barnepanel». Barnepanelet skal dele erfaringer og gi råd til Barneombudet om hva elever på deres alder er opptatt av.

Over jul utvides panelet også til 6. trinn.

Stopp nettmobbing – Bruk Hue!

–  Det er utrolig viktig at alle tar et ansvar mot mobbing. Si fra til en voksen hvis dere opplever mobbing. Mobbing er like farlig som vold, og kan ødelegge veldig mye for barn.

Det sa Anne Lindboe da hun var gjest på Bruk Hue – dagen Torsdag 29. september – Norges største skoleturnéarrangement mot nettmobbing. Arrangementet gikk av stabelen på Ullevål stadion med 6000 elever og 400 lærere til stede!

–  Til dere voksne vil jeg si: Alt for mange barn forteller oss at de har sagt fra til en voksen uten at de voksne tar det barna sier alvorlig, og da skjer det ikke noe. Så ta barna på alvor!

Bruk Hue

Målet med Bruk Hue-kampanjen er å få slutt på nettmobbing og sørge for at barn og unge føler seg tryggere på nett. Hvert år besøker Bruk Hue 100 skoler hvor de møter 40.000 elever i hele Norge!

Her kan du lese mer om hva vi skriver om mobbing på sosiale medier

Her kan du lese mer om Bruk Hue kampanjen

img_5959

img_5962img_5961

 

Har skrive brev til barn på krisesenter

Onsdag 14. september var det première på to animasjonsfilmar som skal gi barn som kjem på krisesenter informasjon om kva eit krisesenter er. Til premièren hadde barneombodet skrive eit brev til barna.

Den eine filmen som er laga heiter «Det trygge huset». I den fortel barn som har budd på krisesenter om sine opplevinger. Den andre heiter «Fuglekassa» og er ein kort informasjonsfilm om sentera.

Lettfatteleg informasjon

Årleg bur det mellom 1800 og 2000 barn på krisesentra her i landet på grunn av vald og konfliktar heime. Filmane, som krisesentra har laga samen med Redd Barna, skal gje barna informasjon på ein lettfatteleg måte.

– Ved å nytte animasjon ynskjer vi å vekke interesse og ufarleggjøre temaet. Filmen skal ein kunne sjå saman med vaksne, og ein kan sjå den fleire gonger. Vår erfaring er at barn som kjem til krisesenteret har behov for lettfatteleg informasjon.

Det forklarar Wanja J. Sæther. Ho er leiar for krisesenteret i Salten, og har jobba mykje med filmen.

Har skrive brev

I samanheng med premiera har barneombodet skrive eit brev som alle barna som kjem på eit krisesenter skal få. Brevet får dei saman med fleire andre effektar som skal gjere starten på krisesenteret litt lettare.

I brevet skriv Anne Lindboe mellom anna:

«Du har nå kome til eit krisesenter. Her kan du føle deg trygg. Du har kanskje vore redd, utrygg og lei deg. Sånn skal ingen barn ha det. Alle barn har rett til eit liv utan vald. Det betyr at ingen skal true deg, slå deg eller gjøre noko mot kroppen din som du ikkje vil. Det er heilt forbode at ein vaksen truar, slår eller skadar deg. Dei vaksne har nemlig ansvar for at du skal ha det bra.»

Målet er at alle barn som kjem på krisesentre i Noreg skal sjå filmane, og tanken er også at foreldra vil ha nytte av filmane. Dei kan også nyttast i undervisning og i samarbeid med andre delar av hjelpeapparatet.

Her kan du lese heile brevet frå Anne til barna.

Anne med brevet og sekken som alle barna som kjem på krisesenter får.

Anne med brevet og sekken som alle barna som kjem på krisesenter får.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Foto: Kristin Sommerseth og Elin Saga Kjørholt

Det er også laga ein veileder til som ein kan bruke saman med filmane. Den kan du sjå her (PDF, ekstern side)

Sjå filmane her:

 

 

 

Volla skole i Skedsmo skal gi oss råd i vårt arbeid.

Barneombudet har fått barnepanel

7. trinn på Volla skole i Lillestrøm skal gi Barneombudet gode råd.

Vi hos Barneombudet har i mange år hatt en ungdomspanel som har gitt oss råd og innspill i saker vi har jobbet med. Nå har vi valgt å gå litt ned i alder og skal samarbeide med Volla skole i Skedsmo kommune.

Som en start har vi gitt elevene en utfordring der de skal jobbe med Barnekonvensjonens artikkel 2 om retten til ikke-diskriminering. Det de kommer frem til skal vi bruke i et arrangement senere i høst.

Senere vil vi stille dem flere spørsmål, og vi håper også at elevene kan komme med egne saker som de vil at vi i Barneombudet skal jobbe med.

I første omgang skal vi jobbe samme med 7. trinn, mens vi etter nyttår skal jobbe med 6. trinn.

– Jeg gleder meg veldig til å jobbe sammen med elevene på Volla skole, og til å høre hva de er opptatte av, sier barneombud Anne Lindboe.

Barneombudet på Arendalsuka 2016

Helt siden 2012 har det blitt arrangert noe som kalles Arendalsuka. Da skjer det veldig mye forskjellig i Arendal, og blant annet treffes mange politikere og andre voksne for å snakke om hvordan vi har det her i landet.

Barneombudet bruker å være der for å prate om hva vi synes er viktig, og få tilbakemeldinger på hva andre synes vi skal jobbe med. I år er det på onsdagen at Anne selv skal være med.

Du kan lese mer om Arendalsuka her.

I år skal barneombud Anne Lindboe delta på et møte om enslige flyktningebarns rettigheter. I tillegg skal hun delta på et møte om mobbing.

På kvelden skal Anne være med og snakke om hva som er gode ordninger for barn når foreldrene skiller seg.

Også flere andre fra kontoret skal til Arendal, og vi kommer til å være med på flere møter og debatter.

– Svekker barnas rettssikkerhet

– Det nye lovforslaget tar ikke barna på alvor når det nå skal være opp til læreren, og ikke elevene, å vurdere om elevene har det bra på skolen. Dette er en svekkelse av barnas rettssikkerhet.

Det sier barneombud Anne Lindboe som en reaksjon på Kunnskapsdepartementets forslag til ny «mobbelov».

– I forslaget til den nye loven står det at lærere skal «følge med», «undersøke» og varsle skoleledelsen «om det trengs». Dette ivaretar ikke elevenes behov for rettsvern, sier Lindboe.

Barneombudet støtter ikke lovforslaget. Vi foreslår noen lovtekster som vi mener bør være en del av loven. Vi beklager også sterkt at departementet ikke har fulgt opp flere av anbefalingene som Djupedal-utvalget kom med.

IMG_6702– Vi reagerer også på at skolene ikke lenger skal ha ansvar for å ta tak i den mobbingen som foregår på skoleveien og i sosiale medier, selv om dette er knyttet til skolemiljøet, sier Lindboe.

Barneombudet håpet at en ny mobbelov skulle gi lærerne gode verktøy i arbeidet mot mobbing, men vi ser at mange av de gode forslagene fra Djupedal-utvalget er blitt borte.

Vi har sett mange ganger skoler og de som bestemmer over skolene, altså kommunene, ofte ikke kan nok om hvordan man jobber mot mobbing. Derfor mener vi at loven må tydelig veileder. Det opplever vi ikke at denne lovteksten er. Blant annet mangler det en forklaring på hva aktivitetsplikten betyr.

Les hele høringssvaret vårt her.

Er du barn og opplever mobbing? På denne siden har vi samlet informasjon om dine rettigheter om du blir mobbet.

Les sak hos NRK Østlandssendingen om forslaget til ny mobbelov.

Vil hjelpe flere barn som blir mobbet

Regjeringen vil at Barneombudet skal hjelpe flere barn som mobbes.

Det er spesielt tre punkter regjeringen ønsker at Barneombudet skal jobbe med:

  • De ønsker at vi skal være partsmedhjelper for barn og unge i mobbesaker som er spesielt vanskelig. En partsmedhjelper er en slags barnas advokat i alvorlige saker.
  • De ønsker at Barneombudet skal passe på kommuner hvor mobbeproblemer ikke følges godt nok opp.
  • De ønsker at ombudet  skal jobbe med å bedre læringsmiljøet i barnehager. Arbeidet mot mobbing må starte så tidlig som mulig.

Disse forslagene kan gi  Barneombudet mulighet til å hjelpe flere barn med mobbesaker, enn det vi gjør i dag.

Blir du mobbet og ikke får hjelp skal du fortsatt klage til Fylkesmannen sitt kontor. Slik klager du til Fylkesmannen

Fylkesmannens kontor skal få mulighet til å gi bot til kommuner som ikke følger opp mobbesaker på en god nok måte.

Her kan du lese kunnskapsdepartementets pressemelding  

Endelig ungdomsråd på alle sykehus

Ungdom er ekstra sårbare når de er på sykehus. Når man går fra å være barn til voksen må ungdom lære å ta ansvar for egen helse.

Da er det ekstra viktig at unge får innflytelse på hvordan helsetjenestene skal legge til rette for dem.

Mads Andreasen, tidligere nestleder i Unge funksjonshemmede sa dette i en kronikk i Dagsavisen:

«På sykehus står valget ofte mellom barneavdeling med Drømmehagen og barbieslott, eller voksenavdeling med rullatorer og P1 på fullt volum.»

Derfor er vi hos Barneombudet kjempeglade for at helseministeren har bestemt at alle norske sykehus skal ha et ungdomsråd.

Men, det er viktig at et slikt råd fungerer godt. Heldigvis har Ungdomsrådet på Ahus og Unge funksjonshemmede laget noen tips og råd som sykehus kan bruke.

Her finner dere tipsene:

Veiledningshefte fra Unge funksjonshemmede

E-læringsvideoer fra ungdomsrådet på Ahus

Mobbing må stoppast så raskt som muleg

Vi har levert frå oss vårt svar på høyringa på rapporten frå Djupedalsutvalet til Kunnskapsdepartementet.  Djupedalsutvalet er ei gruppe menneske som dei har jobba sammen for å skrive ein lang og viktig rapport om mobbing. Ei høyring er ein måte å la folk få seie kva dei meiner om forslaga i rapporten.

Barneombodet får mange spørsmål om mobbing.  Viss du lurar på noko om mobbing, kan du sjekke her om nokon har spurt om det same som du lurar på.

Lenke til «Spør Barneombudet – spørsmål om mobbing»

No skal kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og dei som jobbar for han bruke litt tid på å lese alle kommentarane som har komme inn.

Etter det skal dei bestemme kva for nokre lovar og reglar som skal gjelde for at barn skal få rask hjelp slik at de ikkje opplever mobbing.

Eit kontor som tar i mot klagar
Djupedalutvalet har foreslått at barn og unge skal kunne klage til Barneombodet viss skolen ikkje stoppar mobbinga. Den jobben er vi villige til å ta, men det er det regjeringa og Stortinget som bestemmer.

Viss det ikkje blir Barneombodet som får den jobben, blir det eit anna kontor. Det er viktig at barn og unge får ein sted der dei kan klage.

Dei som jobber på eit slikt kontor må kunne lovene om mobbing i skolen, og snakke med barna.

Vi synest også at eit slikt kontor må kunne gi bøter eller ei anna form for straff til skolar og kommunar som bryt lova og ikkje gjer noko med mobbinga på skolane.

Visste du at vi har fått hjelp av barn og unge til å skrive ein rapport om mobbing? Den kan du lese her:

Lenke til rapport «Jeg vil drømme gode drømmer»

Ein stor takk
Tusen takk til alle barna og foreldra som har vore modige og delt historiane dykkar med oss. Dykkar stemmer har vore veldig viktige når vi har komme med forslag og kommentarar til arbeidet mot mobbing. Vi håpar og trur at dei tøffe erfaringane de har gjort dykk vil føre til at andre barn opplever mindre mobbing, og får hjelp tidlegare enn det de gjorde.

Høyringssvaret vårt kan du lese her:

Djupedalutvalget NOU 2015_2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

Barneombudet kan få jobben mot mobbing

Barneombudet kan bli et sted hvor barn kan klage når skolen ikke gjør nok for å stanse mobbing.

– Alle barn får ikke god nok hjelp mot mobbing i dag, sier barneombud Anne Lindboe.

I dag kan barn klage til Fylkesmannen. Fylkesmannen er både en person og et kontor. Akkurat som barneombudet er både et kontor og en person.

Mange barn og unge får ikke den hjelpen de trenger når de opplever mobbing. Derfor foreslår nå noe som kalles for Djupedalutvalget at vi i Barneombudet kan få den jobben.

Djupedalutvalget er en gruppe personer som har jobbet med mobbing siden 2013. Det blir ledet av en som heter Øystein Djupedal.

Barneombudet kan da kreve at skolene gjør mer for å stanse mobbing og krenkelser. Hvis de ikke gjør det, kan Barneombudet gi skolen bøter.

Onsdag 18. mars leverer Djupedalutvalget forslagene sine til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Det er Torbjørn som er sjefen for skole og utdanning i Norge.

Du kan se og lese mer om overrekkelsen her.

– Mange barn tar allerede kontakt med oss i Barneombudet for å få hjelp mot mobbing. Hvis Regjeringen er enig i dette forslaget, kan vi få mye bedre mulighet til å hjelpe disse barna, sier barneombud Anne Lindboe.

Du kan lese mer om hva barn og unge mener bør gjøres for at det skal bli mindre mobbing og krenkelser i skolen i rapporten «Jeg vil drømme gode drømmer»

Ein domstol for barn og unge

Nokre gonger kjem barn og unge i kontakt med domstolane i Noreg. Det betyr at dei må møte i ei rettssak, eller møte personar som jobbar med lover og reglar. Domstolane er dei som dømmer når for eksempel to personar er så ueinige om noko at dei treng hjelp frå nokon som kan mykje om lovene og reglane i samfunnet.

Mange barn og unge opplever at foreldra deira skal flytte frå kvarandre. Heldigvis er det slik at mange foreldre klarar å vere venner og finne gode løysingar for kor barna skal bu, og korleis dei skal få tid saman med begge foreldra, men nokre gonger er det slik at dei ikkje klarar bli einige om dette.

Viss foreldre ikkje klarar bli einige om kor barna skal bu, eller om samværet med foreldra, hender det at dei tar saka til domstolen. Då er det viktig at barna får seie meininga si. Vi i Barneombodet har hatt eit seminar om dette saman med Domstoladministrasjonen. Det er dei som jobber med domstolane i Noreg.

Vi diskuterte korleis barn og unge kan bli høyrde i domstolane, og korleis vi kan gjere det lettere for unge personar som må i ein rettssak. Veit dei kva som skal skje i ei rettsak, eller korleis dei skal oppføre seg?

Vi har snakka med barn og unge om korleis dei opplevde det då foreldra deira ikkje skulle vere saman meir, og kva som ikkje fungerte. Vi har også snakka med ein gut som har vore med på ei rettsak.

Vinterferie

Kanskje du allerede har hatt vinterferie? Hvis du har ferie nå eller skal ha ferie i de neste ukene har vi samlet noen tips til hva du kan drive med i ferien.

Har du noen gode tips til ting å gjøre i ferie? Kom med de! Vi vil gjerne høre.

Her er en oversikt over alt fra badeland og skisteder til kino og museum i hele landet

Den norske turistforeningen har laget en oversikt over ting å gjøre

Her er 25 tips for vinterferie med barn i Oslo

Vinterferie i Stavanger

Vinterferie i Bergen

Vinterferie i Trondheim

Fritidstilbud i Kristiansand

Etter ferien begynner jo skolen igjen.. vi har samlet sammen alle rettighetene dine på skolen. Alt fra klage på karakterer til riktig temperatur i klasserommet.

Lenke til side med rettigheter i skolen