Kategoriarkiv: Siste nytt

Se bilder og video fra barnerettighetsdagen 2018

Torsdag 22. november 2018 arrangerte Barneombudet, sammen med Universitetet i Oslo, Lucy Smiths barnerettighetsdag for femte gang.

Tema for 2018 var barns rett til privatliv og personlig integritet.

I videovinduet under kan du se seminaret.

Ved å klikke på menyikonet oppe til venstre i videoen kan du velge hvilket innlegg du vil se.

Barnets rett til privatliv er i utgangspunktet minst like sterkt som voksne. Retten til privatliv er fastsatt i ulike konvensjoner og i Grunnloven.

I praksis er  likevel retten sterkt begrenset av voksnes rett til å bestemme over barn. Særlig av foreldre, men også av institusjoner som skole og barnevern.

I løpet av dagen tok ulike innledere for seg temaer innenfor disse fire hoveddelene:

  • Barns rett til privatliv
  • Foreldres eksponering av barn – hvem bestemmer?
  • Foresattes innsyn i barnets privatliv- veiledning og beskyttelse kontra snoking
  • Eksponering i pressen – hvem skal beskytte barna?

Les hele programmet for barnerettighetsdagen her.

Inga Bejer Engh har starta som barneombod

Måndag 13. august hadde Inga Bejer Engh den første dagen sin som barneombod. Ho gleder seg til å jobba for rettane til barn dei neste seks åra.

– Eg er veldig glad for at eg dei neste åra skal jobba for at barn og unge får det best mogleg, seier Bejer Engh.

Allereie på sin første arbeidsdag skal Bejer Engh intervjuast av barn når Aftenposten junior kjem på besøk.

Vil påverka systemet

Ho har dei siste åra som jobba som domar i Oslo tingrett. Der har ho jobba mykje med enkeltsaker som handlar om barn.

No ynskjer ho å gjera noko for å påverka systemet utover den enkelte saka.

– Korleis ein har det som barn tyder mykje for korleis får det som voksen, seier Bejer Engh.

Ho har allereie signalisert at ungdomskriminalitet vil verta eit viktig område i perioden hennar som ombod.

No skal ho bruka dei neste vekene saman med kontoret til å finna kva ut som vert andre viktige område framover.

Deltek på Arendalsuka

Allereie tysdag dreg det nye ombodet til Arendalsuka.

Ho skal ikkje sjølv delta på nokon av programpostane, men fleire av rådgjevarane hos Barneombodet skal delta på ulike arrangement.

Invitasjonar til det nye ombodet kan sendast til post@barneombudet.no

Pressehenvendelser handsamast av pressekontakt Kari Stenquist, 977 44 369. 

 

Disse tjenestene kan hjelpe deg i sommer

Både Spør Barneombudet og ung.no sine spørretjenester er stengt i sommerferien, men det finnes fortsatt steder man kan få hjelp.

Ved å bruke søkefeltet på nettsiden vår kan du finne ut om noen andre har stilt nettopp dét spørsmålet du lurer på. Også på ung.no kan du søke i spørsmål og svar.

Vi har her forsøkt å samle en oversikt over steder du kan søke hjelp i sommer dersom du trenger det:

  • Alarmtelefonen for barn og unge 116 111. Hit kan du ringe hvis du opplever ting som ikke er greit hjemme, for eksempel om du blir utsatt for vold og overgrep. Du kan ringe selv eller hvis du kjenner noen som ikke har det bra hjemme. Voksne kan også ta kontakt på vegne av barn. Alarmtelefonen er gratis. På dagtid havner du hos lokal barnevernsvakt, mens du på kveldstid vil havne hos Alarmtelefonen.
  • Kors på halsen 800 333 21 (korspahalsen.no ) Her kan du som er ung prate med eller skrive til en voksen som er frivillig i Røde Kors. De hører på det du har å si og hjelper deg om du vil. Tjenesten er anonym og gratis. Du kan bruke telefon, chat og mail. Tjenesten er åpen mandag til fredag mellom kl. 14.00-22.00.
  • Mental Helse Hjelpetelefonen 116 123 er for alle som trenger noen å snakke med eller skrive med. Tjenesten er for både barn og voksne, den er gratis og alltid åpen. De har også en svartjeneste på nettsiden sidetmedord.no.
  • Incesttelefonen 800 57 000. Her blir du møtt av trygge voksne som du kan snakke med om seksuelt misbruk. Gutter, jenter og pårørende kan ta kontakt om seksuell misbruk. Incesttelefonen er alltid åpen.
  • Kirkens SOS – telefonen 24 40 00 40 er en døgnåpen krisetelefon. De som jobber her lytter, gir trøst og støtte til dem som trenger det. Du kan ta kontakt på telefon eller via SOS- meldinger kirkens-sos.no. Kirkens SOS er spesielt opptatt av å hjelpe personer som opplever alvorlige kriser i livet sitt og som kanskje sliter med selvmordstanker.
  • BARsnakk – chattetjeneste (www.barsnakk.nofor deg som har en mor eller far, eller andre du bryr deg om med rusproblemer. De har åpent mandager og tirsdag 17-20.
  • PIO-senteret (Pårørendesenteret i Oslo) har åpnet en chat for barn og unge som er bekymret for noen eller er preget av sykdom i familien eller hos venner. Den er åpen tirsdager og onsdager 16.00-20.00.

Fant du ikke noen telefontjeneste som passet for deg? Da kan du gå inn på Barneombudets oversik over noen å snakke med. Ikke alle disse tjenestene vil være oppe i påska, men har du et spesielt spørsmål, så send en mail!

VOKSNE må aldri være redde for å bry seg på vegne av barn. Er du bekymret for noen barn ikke har det så bra, så ring det lokale barnevernet eller Alarmtelefonen 116 111.

Store forskjeller i fylkesmennenes behandling av mobbesaker

– Hvor man bor avgjør hvor god oppfølging et barn får hvis det mobbes, sier barneombud Anne Lindboe.

Barneombudet har bedt fylkesmennene over hele landet sende oss mobbesakene de har fått til behandling etter at den nye«mobbeloven» trådte i kraft. Totalt dreier det seg om 462 saker.

Les kronikk om temaet på dagbladet.no.

Lanserer ny rapport

Barneombudet har lest alle disse, og skrevet om sine funn i rapporten «God hjelp til rett tid?» (PDF).

Ordningen skulle gjøre det enklere, tryggere og raskere for elever å få hjelpen de har behov for.

For noen har det blitt en bedring, men vi ser at de ulike fylkesmennene behandler lignende klagesaker fra elever ulikt.

– Vi ser også at det i mange saker ikke gjøres en reell vurdering av barnets beste. Vi ser også klagesaker der det er veldig lang saksbehandlingstid, sier barneombud Anne Lindboe.

Hører på elevene

Men i materialet finner man også mange positive funn. Blant annet ser man at fylkesmennene legger elevenes opplevelse til grunn når de vurderer om retten til et trygt og godt skolemiljø er oppfylt.

Flere fylkesmenn kommer også raskt i gang med saksbehandlingen, og er opptatt av at elevene blir hørt.

Inviterer til møte

Ordningen skal evalueres i 2019, men elever som blir mobbet har ikke tid til å vente.

– Derfor inviterer jeg Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene til å sette seg ned med oss hos Barneombudet for å gå gjennom funnene vi har gjort. Fylkesmennene sett under ett er på rett vei, men de forskjellige embetene må lære av hverandre. Det er helt nødvendig å sikre alle elever det samme rettsvernet – uansett adresse, sier barneombud Anne Lindboe.

– Jeg vil legge rettighetsdiskusjonen død

Dét sa barneombud Anne Lindboe da hun fredag 1. juni holdt innlegg på konferansen «Spesialundervisning som virker» i regi av UiO på Chateu Neuf.

Et ekspertutvalg, ledet av Thomas Nordahl, har foreslått å fjerne retten til spesialundervisning og å fjerne PPT som en faglig uavhengig instans. Dét er en konklusjon som barneombud Anne Lindboe ikke er enig i.

– Vi kan ikke ta fra barn som trenger det, rettigheten til spesialundervisning, og det kan være i strid med FNs barnekonvensjon. Endringer skal være kunnskapsbasert og man skal ha gjort en god utredning. Vi mener vi ikke har god nok oversikt over dette nå, sa Lindboe.

Og uttalelsene ga full uttelling. I salen satt rundt 1000 fagpersoner som er svært opptatt av spesialundervisningens kår i Norge. De brøt ut i spontan applaus da Lindboe konstaterte at rettighetene til spesialundervisning må bli værende.

Må fokusere på gjennomføringen

Barneombudet mener det er gjennomføringen av rettigheten som er problemet, og at tiltakene må settes inn der i stedet.

– Vi må styrke den tilpassede opplæringen for alle elever slik at flest mulig kan få et godt utbytte, sier Lindboe.

Har sett flere eksempler

Hun dro også frem en rekke eksempler og anbefalinger fra Barneombudets rapport «Uten mål og mening?» fra 2017.

– I arbeidet med rapporten vår har vi sett eksempler på kommuner som virkelig har satset på å gi elevene god spesialundervisning. Det har vært helt avgjørende for at elevene er der de er i dag, både faglig og sosialt, sier Lindboe.

Dagskonferanse «Spesialundervisning som virker» ble sendt direkte på nett. Opptaket, og programmet for dagen, finner du på denne siden (uio.no).

Kun 40 % av barn og unge kan «stikke innom» hos helsesøster

I en fersk undersøkelse Ipsos MMI har gjennomført for Barneombudet, oppgir kun 40 % av barn og ungdom i alderen 8-19 år at de har en helsesøster på skolen som de kan stikke innom hvis de trenger det.

Barneombudet stilte det samme spørsmålet i 2014, og da var det tilsvarende tallet 39%. Dette er en urovekkende liten økning i løpet av fire år.

Innsatsen må målrettes

– At økningen kun er fra 39 prosent til 40 prosent er alt for lavt, sier barneombud Anne Lindboe.

Hun mener noe av forklaringen kan være at regjeringen ikke har vært nok målrettet i innsatsen sin. De siste årene er det brukt flere hundre millioner på styrkingen av tjenesten, men dette merker altså ikke barna noe til.

– Mye av pengene er brukt til andre ting. Jeg mener det ikke er noen vei utenom å øremerke midler til denne tjenesten, sier Lindboe.

Fortsatt mangler det rundt 300 helsesøsterårsverk for å oppnå den anbefalte minimumsnormen.

Spørsmålet som ble stilt var «Er helsesøster på skolen så ofte, at du bare kan stikke innom hvis du trenger det?» Kun 40 % av barn og ungdom i alderen 8-19 oppgir at de har en helsesøster de bare kan stikke innom hvis de trenger det. 33 % av guttene svarer at de ikke vet. Også en tredjedel av de mellom 8-11 år svarer at de ikke vet.

 

Kan være alvorlig

Barneombudet mener en manglende skolehelsetjeneste kan være svært alvorlig for barna som trenger det.

– Skolehelsetjenesten er barnas egen lavterskel helsetjeneste. Er ikke helsesøster tilgjengelig når barna trenger hjelp så kan man ha gått glipp av muligheten til å hjelpe barnet. Det er ikke sikkert man tør å si fra flere ganger, sier Lindboe.

Etterlyses av ungdom

Barneombudets undersøkelse kommer i kjølvannet av vår rapport «Hadde vi fått hjelp tidligere, hadde alt vært annerledes».

I rapporten snakker vi med barn og unge som har vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep i barndommen. Mange av dem etterlyste en helsesøster som var mer tilstede. Som et av barna i rapporten sa:

«Hvordan kunne en helsesøster vite om det når hun så oss bare en gang når hun snakket om puberteten i 6.klasse?»

Også i mange andre møter med barn og unge blir helsesøster, og mangel på tilgjengelighet, tatt opp som et tema.

Les vår rapport «Hadde vi fått hjelp tidligere, hadde alt vært annerledes» (PDF)

Se fordeling på kjønn, alder og geografi her (PDF).

Les nyhetssak: Har brukt milliardbeløp på helsesøstre, men elever merker ikke bedring (nrk.no)

Hør mer om undersøkelsen, og reaksjoner fra regjeringen og Landsgruppen for helsesøstre, her (NRK radio)

 

Høynivåmøte mot vold mot barn – ett år etter

For andre gang på ett år samler Barneombudet landets helsetopper på Grefsenkollen til et høynivåmøte om vold mot barn. Helsetoppene skrev i fjor under Grefsenerklæringen. hvor de forpliktet seg til å jobbe ytterligere for barn utsatt for vold og overgrep. Denne gangen skal vi presentere hvor langt helsesektorene har kommet i dette arbeidet.

Barneombudet har hatt oppfølgingsmøter med alle undertegnede av Grefsenerklæringen siden sist gangen.

– Jeg håper at årets høynivåmøte vil bidra til en positiv erfaringsutveksling, slik at alle gode krefter samles i arbeidet mot vold mot barn innenfor helsefeltet, sier Anne Lindboe

I år vil vi også få en presentasjon av professor Liz Gershoff, Human Development and Family Sciences fra University of Texas, Austin. I sin forskning viser hun til at også mindre fysisk vold mot barn kan få alvorlige konsekvenser for barns utvikling.

I tillegg vil Lørenskog kommune fortelle hvordan de jobber forebyggende og med konkret oppfølging av barn som har blitt utsatt for vold og overgrep. Kommunen er tildelt pris for nyvinnende arbeid i samfunnspsykologi

 

Se våre videoer med tips fra våre nye rapporter

I mars lanserte Barneombudet to rapporter om vold og seksuelle krenkelser mot og mellom barn og ungdom. 

I prosjektet har vi også laget flere filmer, i tett samarbeid med Krisesenteret i Salten og Bodø barneteater. Vi gjør oppmerksom på at barna i filmene er skuespillere.

Nå har vi samlet de filmene som er publisert her:

Historier fra barn som er utsatt for vold eller overgrep:

 

Tips til voksne fra voldsutsatte barn:

 

Voksne leser sitater fra ungdom:

Se hele lanseringsarrangementet:

Les mer om rapportene her.

Disse kan hjelpe deg dersom du har det vanskelig i påsken

Flere av landets hjelpetelefoner har døgnåpent i påsken. De gir råd og hjelper barn og voksne i vanskelige situasjoner. Vi har laget en oversikt over noen av stedene du kan ringe til. Opplever du at livet er vanskelig eller du ser noen som sliter, så ta heller en telefon for mye enn en for lite.

«Spør Barneombudet» og telefonen hos oss vil være stengt i påska.

Er du barn og trenger hjelp i påsken, kan du kontakte noen av disse stedene:

  • Alarmtelefonen for barn og unge 116 111. Hit kan du ringe hvis du opplever ting som ikke er greit hjemme, for eksempel om du blir utsatt for vold og overgrep. Du kan ringe selv eller hvis du kjenner noen som ikke har det bra hjemme. Voksne kan også ta kontakt på vegne av barn. Alarmtelefonen er gratis. På dagtid havner du hos lokal barnevernsvakt, mens du på kveldstid vil havne hos Alarmtelefonen.
  • Mental Helse Hjelpetelefonen 116 123 er for alle som trenger noen å snakke med eller skrive med. Tjenesten er for både barn og voksne, den er gratis og alltid åpen. De har også en svartjeneste på nettsiden sidetmedord.no.
  • Incesttelefonen 800 57 000. Her blir du møtt av trygge voksne som du kan snakke med om seksuelt misbruk. Gutter, jenter og pårørende kan ta kontakt om seksuell misbruk. Incesttelefonen er alltid åpen.
  • Kors på halsen 800 333 21 (korspahalsen.no ) Her kan du som er ung prate med eller skrive til en voksen som er frivillig i Røde Kors. De hører på det du har å si og hjelper deg om du vil. Tjenesten er anonym og gratis. Du kan bruke telefon, chat og mail. Tjenesten er åpen mandag til fredag mellom kl. 14.00-22.00.
  • Kirkens SOS – telefonen 24 40 00 40 er en døgnåpen krisetelefon. De som jobber her lytter, gir trøst og støtte til dem som trenger det. Du kan ta kontakt på telefon eller via SOS- meldinger kirkens-sos.no. Kirkens SOS er spesielt opptatt av å hjelpe personer som opplever alvorlige kriser i livet sitt og som kanskje sliter med selvmordstanker.
  • BARsnakk – chattetjeneste (www.barsnakk.nofor deg som har en mor eller far, eller andre du bryr deg om med rusproblemer. De har åpent fra 12.00-20.00 mandag 26. til onsdag 28. mars. 12.00-18.00 torsdag 29. mars. 12.00-18.00 søndag 1. april og 17.00-20.00 mandag 2. april.
  • PIO-senteret (Pårørendesenteret i Oslo) har åpnet en chat for barn og unge som er bekymret for noen eller er preget av sykdom i familien eller hos venner. Den er åpen 27. og 28.mars kl 16-20. http://piosenteret.no/chat. Rådgivningstelefonen er åpen 26. og 28. mars kl 10-15 og 27.mars kl 11-19.

Fant du ikke noen telefontjeneste som passet for deg? Da kan du gå inn på Barneombudets oversik over noen å snakke med. Ikke alle disse tjenestene vil være oppe i påska, men har du et spesielt spørsmål, så send en mail!

VOKSNE må aldri være redde for å bry seg på vegne av barn. Er du bekymret for noen barn ikke har det så bra, så ring det lokale barnevernet eller Alarmtelefonen 116 111.

– Barn får ikkje hjelp når dei har vorte utsett for vald og overgrep

Det går fram av den nye rapporten «Hadde vi fått hjelp tidligere, hadde alt vært annerledes» som Barneombodet lanserte 6. mars.

I rapporten, der Barneombodet har snakka med om lag 50 barn og unge som har vore utsett for vald eller seksuelle overgrep i oppveksten, avdekkjer Barneombodet store hol i oppfølgingstilbuda.

Barna fortel om eit system som rett og slett ikkje fungerer.

Les rapporten her (PDF).

Avdekker fleire

– Vi har vorte flinkare til å avdekka vald mot barn, men oppfølginga av dei som har vorte utsett er langt frå god nok, seier barneombod Anne Lindboe.

I 2017 vart det gjennomført over 6000 avhøyr på barnehus i saker om vald og seksuelle overgrep mot barn. Barneombodet sin nye rapport avdekkjer at det er svært tilfeldig kva for ei hjelp desse barna får.

På vegne av Regjeringa mottok barneminister Linda Hofstad Helleland og statssekretærane Maria Jahrmann Bjerke (HOD) og Rikke Høistad Sjøberg (KD) rapportane frå Barneombodet.

Her kan du sjå lanseringa av rapportane:

Ingen har ansvaret

I dag er det ingen som har ansvaret for oppfølginga av valdsutsette barn, sjølv om vi veit at det med god oppfølging er gode høve for å unngå at valdsutsette barn vert sjuke som vaksne.

– Styresmaktene må få på plass eit kommunalt hjelpeapparat som kan ivareta barn på ein heilt annan måte enn i dag, seier Lindboe.

– Mange kunne vore spara for mykje dersom dei hadde fått betre hjelp. Konsekvensane av manglande oppfølging av barn som har vore utsett, er alvorleg, seier ho.

Òg rapporten «Alle kjenner nokon som har opplevd det» vart overlevert til barneministeren den 6. mars. I han har Barneombodet snakka med cirka 200 ungdomar om seksuelle krenkingar mellom barn og unge.

Ungdommane manglar god undervisning om grensesetting, relasjonar og ber om ei seksualundervising som handlar om meir enn anatomi.

Les meir om rapporten om seksuelle krenkingar mellom ungdom her.

Her kan du lese dei to rapportane Barneombodet har lansert:

– Ta seksuelle krenkelser blant ungdom på alvor

Seksuelle krenkelser blant ungdom er svært utbredt, og krenkelsene er grove. Det viser en ny rapport fra Barneombudet om seksuelle krenkelser blant ungdom.

– Seksuelle krenkelser blant ungdom må tas mer på alvor. De seksuelle krenkelsene vi har sett ungdom utsettes for er utbredt, det er grovt, og får store konsekvenser for mange, sier barneombud Anne Lindboe.

Les hele rapporten her (PDF)

Barneombudet har snakket med 200 ungdommer fra hele landet, om seksuelle krenkelser.

Nakenbilder på mobil, uønskede seksuelle kommentarer, «slutshaming», «pussy grabbing», «groping» og andre fysiske krenkelser er helt vanlig blant ungdom, forteller ungdommene i Barneombudets rapport om seksuelle krenkelser «Alle kjenner noen som har opplevd det».

Dagbladet om Barneombudets rapport: Slutshaming og pussygrabbing blir vanligere blant ungdom 

Ungdom ber om mer kunnskap

Ungdom selv synes ikke de seksuelle krenkelsene er greit. De har også dårlig kjennskap til hva som er lov og ikke, og uklart forhold til egne og andres grenser. De savner at voksne tar seksuelle krenkelser mer på alvor, og etterlyser bedre opplæring i grensesetting og relasjoner, allerede i barnehagen. Det kommer fram i Barneombudets rapport.

 Seksualundervisningen må lære om grenser og krenkelser for å ruste ungdommene bedre mot seksuelle krenkelser, sier barneombud Anne Lindboe.

Hun ber nå kunnskapsminister Jan Tore Sanner og barneminister Linda Hofstad Helleland ta dette på alvor.

Foreldre kjenner lite til hva som foregår, og ungdommene skulle ønske de kunne snakke mer med foreldrene.

To rapporter lanseres 6. mars

Barneombudets rapport om seksuelle krenkelser blant ungdom er én av to rapporter om vold mot barn. Begge rapportene lanseres på Barneombudets dag på OsloMet, 6. mars. Arrangementet er fulltegnet, og kan følges på nett.

Til tross for at forskning kan tyde på at det er en nedgang i det totale omfanget av seksuelle krenkelser mot barn og unge, øker andelen ungdom som oppgir at de har blitt utsatt for seksuelle krenkelser fra en venn, venninne, kjæreste eller bekjent betydelig.

7 anbefalinger

Basert på samtalene med ungdommene, konkluderer Barneombudet med sju anbefalinger:

  1. Ungdoms kompetanse om seksuelle krenkelser må bli bedre
  2. Ungdoms digitale dømmekraft må styrkes
  3. Mer og bedre undervisning om kropp, grenser og seksualitet
  4. Foreldrene må vite hva som skjer og kunne hjelpe
  5. Skolene må ta arbeidet mot seksuelle krenkelser på alvor
  6. Støtteapparatet må styrkes
  7. Behov for mer forskning

To fylke vart til eitt: – God stemning var heilt avgjørande

Nord- og Sør-Trøndelag har vorte eitt fylke. Dét skjedde med god deltaking frå ungdomane, men prosessen var ikkje berre enkel.

– Dette kjem aldri til å gå bra. Nye Trøndelag kjem aldri til å ha ungdomsmedverknad, var tanken min etter det første møtet vi hadde.

Det seier Hilde B. Bach som er leiar i Ungdomen sitt fylkesutval i Trøndelag. Saman med 2. nestleiar Olav Erland fortalde ho sist veka oss i Barneombodet om korleis samanslåinga av dei to fylka gjekk for seg.

Måtte forstå kvarandre

Etter det første møtet, der både stemning og kjensla var dårleg i ettertid, gjekk det berre éin veg. Det var heldigvis oppover.

– På neste samling klarte vi å skapa god stemning i gruppa, noko som var heilt avgjerande. Det gjorde det mykje enklare å forstå kvarandre, seier Bach.

To heilt ulike modellar i Nord- og Sør-Trøndelag skulle slåast saman til éin felles modell. Prosessen har gått fort, og ungdomane er nøgt med eigen deltaking. I periodar har dei følt på manglande forståing frå politikarar og administrasjon, medan det i andre periodar har vore heilt motsett.

– Vi vart teken inn tidleg, og fylka har ynskt at vi skulle vera med på prosessen, seier Erland.

Kombinerte to modellar

Frå 1. januar 2018 var nye Trøndelag fylkeskommune i drift. Ønsket til ungdomane var å kombinera ein modell frå Nord-Trøndelag med ungdomskonferanse, og modellen frå Sør-Trøndelag med Ungdomens fylkesting og Ungdomens fylkesutval. På vegen vart ungdomskonferansen borte.

– Det er eit veldig stort engasjement blant ungdomane, og Ungdommens fylkesting ser ut som ein suksess. Men vi jobbar for å få ungdomskonferansen tilbake, seier Bach.

No opplever Trøndelag stor interesse frå andre fylke som skal i gang med samanslåingar. I april er difor alle fylka invitert til ei samling på Stjørdal der det beste og det verste frå samanslåinga i Trøndelag skal presenterast.

Tre gode råd

Dette er dei beste råda ungdomane frå Trøndelag har til dei som skal slå seg saman seinare:

1 . Ta dykk god tid

2 . Vêr open for forandringar

3 . Stå på deira mot politikarane. Femte gong ein foreslår noko så kan svaret verte ja.

– Sørg for én milliard kroner til arbeid mot vold mot barn

Dét er kravet barneombud Anne Lindboe kommer med til den nye barneministeren Linda Hofstad Helleland (H).

Den nye barneministeren Linda Hofstad Helleland må gi mer penger til arbeidet mot vold mot barn.

Barneombudet viser til at Stortinget har vedtatt en opptrappingsplan mot vold mot barn, uten at det er fulgt opp med nok midler.

– Horne startet et viktig arbeid, men fikk ikke med seg resten av Regjeringen på å sette av nok penger til dette arbeidet, sier Lindboe.

Hun viser til at vold og overgrep mot barn og unge har store omkostninger for den enkelte, og koster samfunnet dyrt.

– En milliard i året er småpenger i denne sammenhengen, sier barneombudet.

Spesialundervisningen må rustes opp

Også Jan Tore Sanner, som tar over stafettpinnen etter Torbjørn Røe Isaksen i Kunnskapsdepartementet får noen utfordringer fra barneombudet.

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner må ta tak i spesialundervisningen.

– Spesialundervisningen må rustes opp. Halvparten av barn som får spesialundervisning, får dette av voksne uten rett kompetanse, sier Lindboe, som krever at lovhullet, som gjør at de som trenger undervisningen mest får den minst, tettes.

Se barnas spesialtips til spesialundervisningen.

I tillegg må PP-tjenesten styrkes. Kvaliteten på spesialundervisningen i dag er alt for tilfeldig.

– Det kan ikke lenger være slik at du må ha flaks for å få god spesialundervisning, sier Lindboe.

Les Barneombudets rapport «Uten mål og mening» om situasjonen for barn som får spesialundervisning.

Krever «mobbelov» i barnehagene

Sanner må også ta tak i situasjonen for barnehagebarna. De har i dag ikke en egen «mobbelov». Barnehagebarna må få et vern lik den skolebarna fikk i høst.

– Mobbing starter allerede i barnehagen, og barnehagebarna trenger derfor også et bedre vern mot mobbing.

Se barneombud Anne Lindboe prate om den nye mobbeloven:

 

 

Disse kan hjelpe deg dersom du har det vanskelig i jula

Flere av landets hjelpetelefoner har døgnåpent i juledagene. De gir råd og hjelper barn og voksne i vanskelige situasjoner. Vi har laget en oversikt over noen av stedene du kan ringe til. Opplever du at livet er vanskelig eller du ser noen som sliter, så ta heller en telefon for mye enn en for lite.

«Spør Barneombudet» og telefonen hos oss vil være stengt fra 19. desember til 2. januar.

Er du barn og trenger hjelp i julen, kan du kontakte noen av disse stedene:

  • Alarmtelefonen for barn og unge 116 111. Hit kan du ringe hvis du opplever ting som ikke er greit hjemme, for eksempel om du blir utsatt for vold og overgrep. Du kan ringe selv eller hvis du kjenner noen som ikke har det bra hjemme. Voksne kan også ta kontakt på vegne av barn. Alarmtelefonen er gratis. På dagtid havner du hos lokal barnevernsvakt, mens du på kveldstid vil havne hos Alarmtelefonen.
  • Mental Helse Hjelpetelefonen 116 123 er for alle som trenger noen å snakke med eller skrive med. Tjenesten er for både barn og voksne, den er gratis og alltid åpen. De har også en svartjeneste på nettsiden sidetmedord.no.
  • Incesttelefonen 800 57 000. Her blir du møtt av trygge voksne som du kan snakke med om seksuelt misbruk. Gutter, jenter og pårørende kan ta kontakt om seksuell misbruk. Incesttelefonen er alltid åpen.
  • Kors på halsen 800 333 21 (korspahalsen.no ) Her kan du som er ung prate med eller skrive til en voksen som er frivillig i Røde Kors. De hørere på det du har å si og hjelper deg om du vil. Tjenesten er anonym og gratis. Du kan bruke telefon, chat og mail. Tjenesten er åpen mellom jul og nyttår (mandag til fredag) mellom kl. 16:00 – 19:00.
  • Krikens SOS – telefonen 24 40 00 40 er en døgnåpen krisetelefon. De som jobber her lytter, gir trøst og støtte til dem som trenger det. Du kan ta kontakt på telefon eller via SOS- meldinger kirkens-sos.no.   Kirkens SOS er spesielt opptatt av å hjelpe personer som opplever alvorlige kriser i livet sitt og som kanskje sliter med selvmordstanker.
  • BARsnakk – chattetjeneste (www.barnsnakk.nofor deg som har en mor eller far, eller andre du bryr deg om med rusproblemer. De har åpent fra 10.00-17.00 fra 25. desember til 30. desember.

Fant du ikke noen telefontjeneste som passet for deg? Da kan du gå inn på Barneombudets oversik over noen å snakke med. Ikke alle disse tjenestene vil være oppe i julen, men har du et spesielt spørsmål, så send en mail!

VOKSNE må aldri være redde for å bry seg på vegne av barn. Er du bekymret for noen barn ikke har det så bra, så ring det lokale barnevernet eller Alarmtelefonen 116 111.

– Barn har rett til utvikling

– Vi kan ikke akseptere at barn fratas retten til liv og utvikling, sa barneombud Anne Lindboe. Barns rett til utvikling sto på dagsorden for den årlige Lucy Smiths barnerettighetsdag.

– Bak trygge, utforskende barn står omsorgsfulle voksne som heier, trøster og veileder så barn kan søke erfaringer som legger grunnlaget for en god utvikling, påpekte barneombud Anne Lindboe under den årlige barnerettighetsdagen.

Hun pekte samtidig på at alle voksne dessverre ikke klarer å tilby barn denne tryggheten.

Lindboe viste til rapporten «Svikt og svik», hvor Barnevoldsutvalget har undersøkt saker hvor barn ikke har fått nødvendig hjelp.

– Etter denne rapporten er det ikke lenger rom for tvil – samfunnet svikter de aller mest sårbare barna. Det finnes ingen unnskyldning for at dette skjer i Norge. Det er rystende, og vi skal ikke akseptere det. Det finnes ingen grunn for noen politiker, byråkrat eller ansatt i hjelpetjenestene til ikke å handle nå, sa Lindboe.

Artikkel 6 om retten til optimal utvikling var det siste av barnekonvensjonens grunnleggende prinsipper som ble presentert på Lucy Smiths barnerettighetsdag.

Prinsippene har betydning for forståelsen av hele konvensjonen.

Barnerettighetsdagen ble arrangert for fjerde år på rad. Arrangørene er Barneombudet, Institutt for privatrett, Institutt for offentlig rett og Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo.

Les mer om arrangementet og programmet her.

Arrangementet ble streamet. Her kan du se streamen:

Del 1:

Del 2:

 

Denne bildekrusellen krever javaskript.

– Et viktig, alvorlig og ærefullt oppdrag

Barneombudet har etablert Barnas Stortingsrepresentant. Alle partiene har pekt ut hver sin stortingsrepresentant med et særlig ansvar for å se politikken med barnebrillene på.

– Å være Barnas Stortingsrepresentant viktig, alvorlig og ærefullt oppdrag. Oppdraget betyr at dere forplikter dere til å se politikken med barnebriller på, sier barneombud Anne Lindboe.

Hun er svært fornøyd med at alle partiene på Stortinget pekte ut sin Barnas stortingsrepresentant da Barneombudet ba dem om dette. Representantene møttes første gang på FNs internasjonale barnerettighetsdag, 20. november. De lover å ta et særlig ansvar for å passe på at politikerne tar hensyn til barn.

Her kan du lese erklæringen som Barnas stortingsrepresentanter har signert (PDF).

Barneperspektivet skal være med

Barnas stortingsrepresentanter har fått en sjekkliste som kan brukes i behandling av lovforslag, representantforslag, spørsmål til regjeringen og mye, mye mer.

– FNs barnekonvensjon slår fast at barneperspektivet skal være med i alle beslutninger som angår barn. Det er veldig viktig at politikerne kjenner til hvordan de kan bruke barnekonvensjonen i sitt arbeid på Stortinget. Jeg håper at Barnas stortingsrepresentanter skal hjelpe til med det, sier barneombud Anne Lindboe.

 

All politikk som utformes og vedtas i Stortingets komiteer angår barn.

– Målet med å etablere «Barnas stortingsrepresentant» er å øke bevisstheten blant de politiske partiene om hva barnekonvensjonen og barns rettigheter innebærer. I flere andre land jobber parlamentarikere på tvers av politiske partier for å løfte fram barneperspektivet i sitt arbeid. Jeg ønsker det samme blant norske politikere, sier Anne Lindboe

Barneminister Solveig Horne (Frp) møtte Barnas stortingsrepresentanter, og ga dem en kort hilsen inn i det viktige arbeidet de skal ta fatt på.

Dette er Barnas stortingsrepresentanter 2017-2021:

  • Bjørnar Moxnes (Rødt)
  • Freddy André Øvstegård (SV)
  • Geir Jørgen Bekkevold (KrF)
  • Kari Henriksen (Ap)
  • Silje Hjemdal (Frp)
  • Tone W. Trøen (H)
  • Guri Melby (V)
  • Une Bastholm (MDG)
  • Åslaug Sem-Jacobsen (Sp)

Dette er erklæringen politikerne har signert på:

Med rett til å bli hørt – les vår nye rapport

Tirsdag 26. september ble tre rapporter som har undersøkt Norges oppfyllelse av barns rettigheter lansert. Norge får krass kritikk fra ekspertene på en rekke områder.

Norge må levere rapporter til FNs barnekomité med jevne mellomrom. Slik overvåker komiteen at alle land oppfyller FNs barnekonvensjon. Norge leverte sin femte og sjette rapport i 2016, og nå er den supplert med rapporter fra oss, Forum for barnekonvensjonen og en helt egen rapport fra barn og unge selv.

Her kan du laste ned hele Barneombudets supplerende rapport til FN

Se opptak fra lanseringen her:
(artikkelen fortsetter etter videoen)

Manglende rett til å bli hørt

Til tross for ulike metoder og synsvinkler, konkluderer de tre rapportene likt på de mest alvorlige bruddene på barns rettigheter. Særlig det at barn verken blir hørt i individuelle saker eller på samfunnsnivå. Norge bryter dermed barnekonvensjonens artikkel 12 om retten til å bli hørt.

– Gode løsninger er helt avhengig av at barn og unge selv blir hørt og får påvirke sakene. Dessverre skorter det på gjennomføringen av dette på mange områder – samfunnet går glipp av informasjon som ville ført til bedre beslutninger, og følgende kan i verste fall bli fatale for barnet det gjelder, sier barneombud Anne Lindboe.

Det samme sier barna i sin rapport til barnekomitéen. De har spurt om lag 800 barn om sine rettigheter og hva de vil forbedre.

– Barn og ungdom opplever at det er vanskelig å bli hørt, spesielt i de sakene der rettighetene våre allerede er brutt. Dette kan være i alt fra asylprosessen til mobbesaker til å ønske å engasjere seg i politikken, sier Rauand Ismail, et av barna som har utarbeidet barnas rapport.

Barna mener at utviklingen går feil vei.

– Vi gir ikke barn adgang til strukturelle rettigheter. Vi får ikke lovfestet ungdomsråd, og Stortinget vil ikke ratifisere barns rett til å klage inn barnerettighetsbrudd heller. Dette er en farlig utvikling. Vi går i feil retning om Norge ønsker å være et foregangsland for barns rettigheter, avslutter Rauand Ismail.

Belyse rettighetsbrudd

I begynnelsen av oktober skal Barneombudet og Forum for barnekonvensjonen presentere sine funn for barnekomitéen i Genève. Målet med rapportene er å belyse rettighetsbruddene staten har oversett.

– Det er viktig at sivilt samfunn har muligheten til å gi FNs barnekomite kunnskap og informasjon om situasjonen for og ivaretakelsen av barns rettigheter i Norge. Norges egen rapport reflekterer i liten grad hvilke utfordringer barn og unge står overfor, sier Thale Skybak fra Redd Barna, som leder Forum for barnekonvensjonen.

I mai 2018 er det satt av en hel dag til dialog mellom barnekomiteen og norske myndigheter. Denne dialogen resulterer i FNs barnekomités anbefalinger til Norge om hvordan barnekonvensjonen kan oppfylles på en bedre måte.

– Derfor blir våre supplerende rapporter helt nødvendige for at FNs barnekomité skal få et utfyllende bilde av hvordan det står til med barns rettigheter i Norge, sier Skybak.

Her kan du laste ned hele Barneombudets supplerende rapport til FN

Få også med deg Kidza har rett, barn og unges egen rapport.

Og supplerende rapport fra Forum for barnekonvensjonen

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Ny mobbelov gir elevene bedre muligheter

Fortsatt er det for mange elever som opplever mobbing. Den 1. august ble den nye «mobbeloven» innført, og med denne skal elevene sikres en trygg og god skolehverdag.

Tydelig ansvar

Det er nå helt tydelig at voksen på skolen må varsle rektor om alle hendelser der elever ikke har det trygt og godt på skolen.

Det vil si at skolen har en skjerpet aktivitetsplikt og de er pliktet til å lage skriftlig plan der det står hva skolen skal gjøre for å gi eleven et godt skolemiljø.

På våre sider om barns rettigheter har vi skrevet mye om mobbing. Der kan du blant annet lese om hva mobbing er, og hvilke rettigheter du har om du blir mobbet på skolen.

Sidene er oppdatert etter at den nye loven kom.

Elever kan klage

Med den nye lovteksten så har elevene fått bedre muligheter til å ta saken videre hvis skolen ikke gjør noe for å stanse mobbingen.

Allerede uken etter at rektor er varslet om mobbing, kan eleven be Fylkesmannen vurdere om aktivitetsplikten til skolen er oppfylt.

Fylkesmannen kan da bestemme hva skolen må gjøre, og sette frister for når det må skje.

Hvis skolen bryter fristene, kan Fylkesmannen gi dagbøter til skolen. Fylkesmannens avgjørelse er et enkeltvedtak.

Er ikke eleven fornøyd med Fylkesmannens avgjørelse kan eleven klage til Utdanningsdirektoratet.

I vårt blogginnlegg fra i sommer kan du lese mer om den nye loven.

Barneombudet samler landets helsetopper

 – Det er på høy tid at helsesektoren kommer mer på banen i arbeidet mot vold mot barn. Med dette møtet ønsker vi å snu ord til handling, sier barneombud Anne Lindboe som selv er lege.

Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon var tilstede da Barneombudet inviterte toppledere innen helsesektoren til «Høynivåmøte mot vold mot barn» på Grefsenkollen restaurant i Oslo mandag 24. april 2017.

Etterlyser helsetjenestene

– Helsetjenestene har en unik mulighet til å forebygge vold og på et tidlig tidspunkt oppdage barn som blir utsatt for det. De har mulighet til å gjøre mye mer i arbeidet mot vold mot barn, sier barneombud Anne Lindboe.

«Den egentlige barneministeren bør være helseministeren», skriver Lindboe i en kronikk i VG. Hun mener Helsedepartementet for alvor må begynne å ta vold mot barn på alvor, og ta det samme ansvaret for å forebygge vold mot barn på samme måte som de forebygger for andre folkesykdommer.

Grefsenerklæringen mot vold

Statsråd Solveig Horne åpnet Barneombudets Høynivåmøte mot vold mot barn. Blant deltakerne var helsedirektør Bjørn Guldvog, president for legeforeningen Marit Hermansen, direktør for Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg, direktører for landets regionale helseforetak, leder for Legeforeningen, Psykologforeningen, Tannlegeforeningen, representanter for de politiske partiene, m.fl.

Deltakerne sluttet seg til én felles erklæring om arbeidet mot vold mot barn. I tillegg har deltakerne utarbeidet 20 undererklæringer. Du kan bla deg gjennom alle under, eller laste ned filen Grefsenerklæringene samlet. Barneombudet vil følge opp deltakernes forpliktelser, slik at Høynivåmøtet blir startskuddet for handling mot vold på helsefeltet.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

WHO etterlyser forebygging

En av innlederne på Høynivåmøtet mot vold var Dr. Dinesh Sethi, leder av WHO Europas program for forebygging av vold. Han peker særlig på samfunnets store kostnader ved ikke å gjøre noe for å forebygge vold mot barn, og viser til at kostnadene er like store som ved de fire store folkesykdommene. Sethi er redaktør for rapporten «European Report on Preventing Child Maltreatment», hvor de peker på at til tross for at arbeidet mot barnemishandling er et prioritert felt i de fleste europeiske land, har få land satt av nok og riktige ressurser til å forebygge det.

– Vårt ønske er at Norge kan gå foran og vise vei i dette arbeidet, slik vi har gjort i arbeidet for barns rettigheter på andre områder tidligere. Det burde være mulig, sier Lindboe.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Retten til et godt og trygt skolemiljø – høring i Stortinget

Mobbing er skadelig og kan ødelegge barns utvikling og livskvalitet i lang tid etter at mobbingen opphører. Retten til opplæring er en menneskerett jamfør barnekonvensjonen.

Alle barn har rett til å nå sitt potensiale, og elever skal derfor beskyttes mot all form for krenkelser og mobbing.

Barneombudet er derfor opptatt av at den nye opplæringsloven må sikres slik at den inneholder det som skal til for å beskytte og sikre barn som mobbes.

Dette er våre sentrale innspill til høringen i Stortinget:

  • Det må innføres bestemmelser om kompensasjon og oppreisning til elever som har fått læringstap eller skade som følge av mobbing.
  • Fylkesmannen må ikke avvise saker dersom dette ikke er til barnets beste
  • Det må lovfestes et straffeansvar som kan virke allmennpreventivt.
  • Elever trenger en nasjonal klageinstans som arbeider effektivt, er barnesensitivt og har høy kompetanse.

Les notatet til Stortinget her:

Notat til Stortinget om forslag til nytt kapittel 9a i opplæringsloven

Om enkeltvedtak

I media har det kommet frem at enkeltvedtakene er borte. Vår erfaring er at enkeltvedtak ikke har vært tilstrekkelig tidligere. Nå er disse i forslaget erstattet med aktivitetsplikt, og kombinert med aktivitetsplan og dokumentasjonsplikt, samt en utvidet klagerett. Vi mener dette er en god erstatning fordi:

  • Aktivitetsplikten gir et skjerpet ansvar for lærerne
  • Aktivitetsplanen synliggjør elevenes rettigheter
  • Dokumentasjonsplikten gjør at skolen kan stilles til ansvar.
  • Den utvidede klageretten gjør at alle elevene kan klage, selv uten et enkeltvedtak.

Med den nye løsningen mener vi at man sikrer en raskere handling overfor elevene som er rammet, noe som helt klart er bedre for dem. Klagesystemet er også helt nytt, og gjør at man ikke trenger å vente på et enkeltvedtak. Dette mener vi er en god utvidelse.

Les også våre innspill til den nye mobbeloven i forrige runde her.

Barns rettigheter brytes daglig

Barns rettigheter til god spesialundervisning brytes daglig i Norge. Tilbudet elevene får er tilfeldig, og det virker ikke å være viktig å finne ut hva barna faktisk lærer.

Les rapporten «Uten mål og mening?» her.

Det viser Barneombudets rapport om spesialundervisning «Uten mål og mening?». Rapporten lanseres på Høgskolen i Oslo og Akershus 6. mars 2017 og overleveres til kunnskapminister Torbjørn Røe Isaksen.

Se vår samleside med videoer, samt rapporten, her.

Se arrangementet her:

I dag får omtrent 50.000 barn spesialundervisning i norsk skole. Barneombudet har lenge vært bekymret for om undervisningen er god nok.

I arbeidet med rapporten har vi intervjuet elever og foreldre, vi har hatt innsyn i klagesaker og snakke med organisasjoner. I tillegg har vi gått igjennom relevant forskning for å se på hvordan undervisningen foregår. Til sammen har vi sett på nærmere 100 saker.

Les rapporten «Uten mål og mening?» her.

Fakta om rapporten

  • Rapporten forteller om elevers opplevelser av å få undervisningen med ufaglærte lærere, å bli plassert i «oppbevaringsgrupper», og utestengt fra det sosiale miljøet.
  • Rapporten avdekker store hull i lovverket som skal sikre barna god undervisning.
  • Rapporten avdekker store svakheter med PP-tjenestens arbeid som skal sikre barn god spesialundervisning.
  • Rapporten viser en maktesløshet i foreldrenes kamp mot skoler og kommuner som ikke oppfyller barnas rettigheter.

Les rapporten «Uten mål og mening?» her.

Krever opprydding

Rapporten avdekker store hull hos tjenesten som skal utrede hva elevene har behov for og hvilke spesialundervisning de trenger. Vi etterlyser blant annet mer kompetanse om spesialundervisning, en opprydding i lovverket som skal sørge for at barna får oppfylt sine rettigheter, og større opprustning av PP-tjenesten. Vi ser også eksempler på at skoler ikke følger opp anbefalingene spesialtjenesten gir.

Barneombudet krever nå en storstilt opprydding i norsk spesialundervisning.

Les rapporten «Uten mål og mening?» her.

 

 

Endrer elevundersøkelsen – tar med fysisk mobbing fra voksne

Etter henvendelse fra Barneombudet endrer Utdanningdirektoratet Elevundersøkelsen.

Elever får nå si i fra om fysisk mobbing fra voksne i skolen.

I 2015 rapporterte 574 elever at de hadde opplevd vold eller trusler fra voksne på skolen. I 2016 ble spørsmålene om temaet tatt bort.

Barneombudet reagerte kraftig på dette og ba Utdanningsdirektoratet om en forklaring. Les brevet her

Vi er svært fornøyd med svaret vi fikk fra direktoratet hvor de sier seg enige i våre innspill.

Elever skal fra neste elevundersøkelse igjen få svare på spørsmål om de har erfart fysisk mobbing av voksne på skolen.

Dette er et viktig steg videre i arbeidet for å sikre trygg og god oppvekst for barn i Norge. Les svarbrevet fra Utdanningdirektoratet her.

Les også vår bloggpost der vi skrev mer om problematikken.

 

 

Tør vi ikke spørre om voksne krenker elever?

I 2015 rapporterte 574 elever at de hadde opplevd vold eller trusler fra voksne på skolen. I 2016 ble spørsmålene tatt bort, og vi i Barneombudet lurer på hvorfor.

«Selv om spørsmålet er fjernet fra undersøkelsen er problemet neppe fjernet fra elevenes skolehverdag.» skriver vår seniorrådgiver Helene Kløcker i et innlegg på vår fagblogg.

I forkant av blogginnlegget har vi også sendt et brev til Utdanningsdirektoratet der vi ber dem forklare hvorfor de har fjernet spørsmålene.

Hvis du ikke har det så bra i jula…

Så er det noen der ute som kan hjelpe deg. Her er en oversikt over hvor du kan få hjelp i juleferien.

Flere av landets hjelpetelefoner har døgnåpent i juledagene. De gir råd og hjelper barn og voksne i vanskelige situasjoner. Vi har laget en oversikt over noen av stedene du kan ringe til. Opplever du at livet er vanskelig eller du ser noen som sliter, så ta heller en telefon for my enn en for lite.

Er du barn og trenger hjelp i julen, kan du ringe til noen av disse stedene:

  • Alarmtelefonen for barn og unge 116 111. Hit kan du ringe hvis du opplever lite omsorg eller er utsatt for vold og overgrep. Du kan ringe selv eller hvis du kjenner noen som ikke har det bra hjemme. Voksne kan også ta kontakt på vegne av barn. Alarmtelefonen er gratis og alltid åpen .
  • Mental Helse Hjelpetelefonen 116 123 er for alle som trenger noen å snakke med eller skrive med. Tjenesten er for både barn og voksne, den er gratis og alltid åpen. De har også en svartjeneste på nettsiden sidetmedord.no.
  • Incesttelefonen 800 57 000. Her blir du møtt av trygge voksne som du kan snakke med om seksuelt misbruk. Gutter, jenter og pårørende kan ta kontakt om seksuell misbruk. Incesttelefonen er alltid åpen.
  • Kors på halsen 800 333 21 (korspahalsen.no ) Her kan du som er ung prate med eller skrive til en voksen som er frivillig i Røde Kors. De hørere på det du har å si og hjelper deg om du vil. Tjenesten er anonym og gratis. Du kan bruke telefon, chat og mail. Tjenesten er åpen mellom jul og nyttår (mandag til fredag) mellom kl. 16:00 – 19:00.
  • Krikens SOS – telefonen 24 40 00 40 er en døgnåpen krisetelefon. De som jobber her lytter, gir trøst og støtte til dem som trenger det. Du kan ta kontakt på telefon eller via SOS- meldinger kirkens-sos.no.   Kirkens SOS er spesielt opptatt av å hjelpe personer som opplever alvorlige kriser i livet sitt og som kanskje sliter med selvmordstanker.

Fant du ikke noen telefontjeneste som passet for deg?  Da kan du gå inn på Barneombudets nettside  Noen å snakke med. Ikke alle disse tjenestene vil være oppe i julen, men har du et spesielt spørsmål, så send en mail!

VOKSNE må aldri være redde for å bry seg på vegne av barn. Er du bekymret for noen barn ikke har det så bra, så ring det lokale barnevernet eller Alarmtelefonen 116 111.

– 16-åringane er klare for å få stemmerett

– Det har vore nok forsøk med stemmerett for 16-åringar. Evalueringa av forsøka viser at 16—og 17-åringar må få stemmerett ved lokalval, seier barneombod Anne Lindboe.

Evalueringa av stemmerettsforsøket for 16-åringar i 2015 presenterast måndag 28. november. Evalueringa er utført av ISF på oppdrag for KMD, og vis mellom anna at:

  • 16- og 17-åringar stemmer i større grad enn andre fyrstegongsveljarar
  • Deltaking frå unge veljarar gjer fleire unge i kommunestyra
  • Dei unge stemmer ganske likt som vaksne.

Hos Aftenposten kan du lese ein kronikk skreve av forskarane som står bak evalueringa.

Vil styrke demokratiet

– 16- og 17-åringar har alle føresetnader for å stemme. Dei har fullførd  obligatorisk skulegang, dei er gamle nok til å betale skatt, og det kan bli fengsla om dei bryt lova, seier barneombod Anne Lindboe.

– Å senke stemmerettsalderen ved kommune- og fylkestingsval vil vere ein utviding av demokratiet, og ein fin måte å skape gode vanar tidlig. Evalueringa vis også at ein sikrar ein yngre representasjon i kommunestyra. Dette er ein styrke for demokratiet, seier Lindboe.

Det var også forsøk med stemmerett for 16-åringar i 2011. Mange fleire kommunar enn dei som fekk delta i forsøka i 2011 og 2015 søkte om å få delta, noko som viser at lokalpolitikarar rundt om i landet ser verdien av å inkludera ungdommen.

Kommunane vil

167 kommunar har også latt 16-åringane delta i folkeavstemmingar om kommunesamanslåingar.

– Kommunar vel altså å gje ungdom stemmerett når dei sjølv kan bestemme. Det tyder på at mange vaksne sjølv har gått gjennom ein modningsprosess. For mange fell det heilt naturlig å tenke at dei som skal leve med endringane skal få vere med å bestemme dei endringane, seier Lindboe.

Ung stemmerett fungerar

Lindboe får støtte for synet sitt frå mellom anna Landsrådet for Noregs barne- og ungdomsorganisasjonar (LNU):

– Kommunalminister Jan Tore Sanner må lytte til forskinga som vis at stemmerett for 16-åringar fungerer, og til kommunane som seier dei vil innføre det, seier styreleder i LNU, Stian Seland.

– Vi veit at stemmerett for 16-åringar fungerer. Her er det statsråden som står i vegen for utviding av demokratiet, seier Seland.

Positive forskarar

Dei som har forska på dei to forsøka ser ikkje nokon grunn til å ikkje innføre stemmerett for 16-åringar. Dei konkluderer med at å senke stemmerettsalderen vil gje få konsekvensar for det norske demokratiet.

– Dei som frykter negative konsekvensar av å gje så unge personar stemmerett, har ikkje så mykje å frykte, mens dei som håper på positive endringar, godt kan dempe sine forhåpningar, seier Johannes Bergh, som har leda forskinga, til NTB. Artikkelen finn du mellom anna i Dagsavisen.

– Forutan å styrke unges kunnskap om politikk og demokrati, er det viktig å gje alle unge dei same føresetnadene til å seie si meining og delta i lokaldemokratiet, heiter det i rapporten.

Les meir om vår meining om stemmerett for 16-åringar her.

Her kan du lese rapportane i sin heilhet.

Vi må tørre å tro at barn utsettes for overgrep

– Vi må tørre å tro at barn utsettes for overgrep. Foreldre må lære barn om kropp og grensesetting, sa seniorrådgiver Elin Saga Kjørholt til NRK nyhetsmorgen.

Politiet har siktet over 50 personer i det man antar er Norges største overgrepssak.

I tillegg er 5500 brukernavn så langt knyttet til straffbar chat og bildedekning.

Kjørholt har klare oppfordringer til myndighetene.

– Opptrappingsplanen mot vold og overgrep har gode intensjoner, men myndighetene må være mer konkrete i sine målsetninger og det må settes av langt mer ressurser, sa Elin Saga Kjørholt.

Barneombudet etterlyser blant annet:

  • Obligatorisk undervisning om vold og overgrep i barnehage og skole .
  • Økte midler til helsestasjoner og skolehelsetjenesten.
  • Leger med spesialkompetanse på vold og overgrep mot barn (sosialpediatrere) på alle barneavdelinger

NRK nett: Tror «Dark Room saken vil få flere barn til å fortelle.

Les også Barneombudets blogginnlegg «Når barn forteller»

 

 

 

Hva må gjøres mot diskriminering?

bilde-debatt

Lucy Smiths barnerettighetsdag.

Barnerettighetsdagen er arrangert av barneombudet sammen med Norsk senter for menneskerettigheter, institutt for offentlig rett og institutt for privatrett for tredje gang. Årets tema var FNs barnekonvensjon artikkel 2, retten til ikke-diskriminering.

Temaene som ble berørt handlet om diskriminering i barnvernet, diskriminering på grunn av manglende spesialundervisning  i skolen, og diskriminering på grunn av seksuell identitet.

Spesialundervisning i skolen

– Barn med behov for spesialundervisning må få lovfestet rett til kvalifiserte lærere. Retningslinjene for hva spesialundervisning skal inneholde må bli mye tydeligere, sa barneombud Anne Lindboe under Lucy Smiths barnerettighetsdag.

Nina Murberg, en av de unge foredragsholderne kommenterer sin erfaring med diskriminering slik.

– I dag er jeg lettere nervøs, men ikke lettere utviklingshemmet.

Hun har diagnosen spesifikke språkvansker, og har skaffet seg fagbrev på tross av skolesystemet og ikke på grunn av det.

I hennes innlegg fortalte hun om hvordan hun ble møtt med for lave forventninger og lite eller feil hjelp.

– Det er ei tid du har hatt som du skulle vært spart for, sa statsråd Solveig Horne som også deltok på Lucy Smiths barnerettighetsdag.

Horne har ansvar for barn, og også for vern mot diskriminering.

Budskapet ble fulgt opp av likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm som er svært opptatt av at barn skal ha vern mot diskriminering på lik linje som voksne.

Jurist Frøydis Heyerdahl tok oss gjennom de juridiske betraktningene av artikkel 2 i barnekonvensjonen. Professor Kirsten Sandberg brukte deler av det i sin diskusjonen om kjønn og seksuell identitet.

Daniel Lie er en ung gutt som har gjort seg en rekke erfaringer med diskriminering i skolen.

– Funksjonsnedsettelser må tidlig inn i lærerutdanningen, mener Daniel Lie, som delte sine erfaringer fra spesialundervisning med de over 200 deltakerne på barnerettighetsdagen.

Les mer om Daniel Lie i Aftenposten

minster-og-ombud

Diskriminering av barn på grunn av kjønn og seksuell identitet

Diskriminering på bakgrunn av kjønn og seksualitet, var det andre tema under barnerettighetsdagen.

Victoria Øverby Steinland møter mange skoleungdommer i sitt arbeid som rådgiver i Skeiv ungdom.

– Barn og unge vokser opp i et samfunn som er tettpakket med hetronormer. Det er utrolig viktig at alle jobber for å endre forventningene til kjønn og seksualitet. Skolen har en viktig rolle her, sa Victoria Øverby på rettighetsdagen.

Noah Lind Aas delte sine erfaringer knyttet til kjønnsidentitet. Han fortalte om det å føle seg som gutt og stå fram som en gutt.

– Jeg er transseksuell. Hadde ikke jeg fått behandling, møt likesinnede og hjelp i lavterskelgruppa, så er jeg ikke sikker på om jeg kunne greid å levd et langt liv. Det er utrolig viktig å bryte opp i kjønnsnormene, sa Noah Lind Aas

Diskriminering i barnevernet

Førskolelektor Signe Ylvisaker, Ruzzel Solberg fra LFB og journalist og kommentator Shazia Sarwar holdt alle innlegg om diskriminering i barnevernet. Temaet var barnets beste vs hensynet til kulturell bakgrunn.

Ruzzel har selv erfaringer fra barnevernet. Det å vokse opp i et kulturelt strengt miljø med vold var en stor belastning.

– Vold er ikke kultur, det er ukultur. Det er helt riktig å gripe inn i minoritetsfamilier som ikke har evne til å vise god nok omsorg for barna sine, sa Ruzzel Solberg.

Som journalist og kommentator representerte Shazia Sarwa samfunnets perspektiv på dette temaet. Hun påpekte av vold er ikke normalt – barn vet det og foreldre vet det.

– Et slag med flat hånd er like skadelig for et barn uansett hvile farge du har på huden, hvor foreldrene dine kommer fra eller hva slags religion du har. Det er diskriminering dersom barnevernet ikke behandler disse sakene likt, sa Shazia Sarwar.

En stor takk til elever fra Edvard Munch videregående skole for flotte blomsterarrangementer og musikk i pausen.