Kategoriarkiv: Barns rettigheter

Med rett til å bli hørt – les vår nye rapport

Tirsdag 26. september ble tre rapporter som har undersøkt Norges oppfyllelse av barns rettigheter lansert. Norge får krass kritikk fra ekspertene på en rekke områder.

Norge må levere rapporter til FNs barnekomité med jevne mellomrom. Slik overvåker komiteen at alle land oppfyller FNs barnekonvensjon. Norge leverte sin femte og sjette rapport i 2016, og nå er den supplert med rapporter fra oss, Forum for barnekonvensjonen og en helt egen rapport fra barn og unge selv.

Her kan du laste ned hele Barneombudets supplerende rapport til FN

Se opptak fra lanseringen her:
(artikkelen fortsetter etter videoen)

Manglende rett til å bli hørt

Til tross for ulike metoder og synsvinkler, konkluderer de tre rapportene likt på de mest alvorlige bruddene på barns rettigheter. Særlig det at barn verken blir hørt i individuelle saker eller på samfunnsnivå. Norge bryter dermed barnekonvensjonens artikkel 12 om retten til å bli hørt.

– Gode løsninger er helt avhengig av at barn og unge selv blir hørt og får påvirke sakene. Dessverre skorter det på gjennomføringen av dette på mange områder – samfunnet går glipp av informasjon som ville ført til bedre beslutninger, og følgende kan i verste fall bli fatale for barnet det gjelder, sier barneombud Anne Lindboe.

Det samme sier barna i sin rapport til barnekomitéen. De har spurt om lag 800 barn om sine rettigheter og hva de vil forbedre.

– Barn og ungdom opplever at det er vanskelig å bli hørt, spesielt i de sakene der rettighetene våre allerede er brutt. Dette kan være i alt fra asylprosessen til mobbesaker til å ønske å engasjere seg i politikken, sier Rauand Ismail, et av barna som har utarbeidet barnas rapport.

Barna mener at utviklingen går feil vei.

– Vi gir ikke barn adgang til strukturelle rettigheter. Vi får ikke lovfestet ungdomsråd, og Stortinget vil ikke ratifisere barns rett til å klage inn barnerettighetsbrudd heller. Dette er en farlig utvikling. Vi går i feil retning om Norge ønsker å være et foregangsland for barns rettigheter, avslutter Rauand Ismail.

Belyse rettighetsbrudd

I begynnelsen av oktober skal Barneombudet og Forum for barnekonvensjonen presentere sine funn for barnekomitéen i Genève. Målet med rapportene er å belyse rettighetsbruddene staten har oversett.

– Det er viktig at sivilt samfunn har muligheten til å gi FNs barnekomite kunnskap og informasjon om situasjonen for og ivaretakelsen av barns rettigheter i Norge. Norges egen rapport reflekterer i liten grad hvilke utfordringer barn og unge står overfor, sier Thale Skybak fra Redd Barna, som leder Forum for barnekonvensjonen.

I mai 2018 er det satt av en hel dag til dialog mellom barnekomiteen og norske myndigheter. Denne dialogen resulterer i FNs barnekomités anbefalinger til Norge om hvordan barnekonvensjonen kan oppfylles på en bedre måte.

– Derfor blir våre supplerende rapporter helt nødvendige for at FNs barnekomité skal få et utfyllende bilde av hvordan det står til med barns rettigheter i Norge, sier Skybak.

Her kan du laste ned hele Barneombudets supplerende rapport til FN

Få også med deg Kidza har rett, barn og unges egen rapport.

Og supplerende rapport fra Forum for barnekonvensjonen

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Tør vi ikke spørre om voksne krenker elever?

I 2015 rapporterte 574 elever at de hadde opplevd vold eller trusler fra voksne på skolen. I 2016 ble spørsmålene tatt bort, og vi i Barneombudet lurer på hvorfor.

«Selv om spørsmålet er fjernet fra undersøkelsen er problemet neppe fjernet fra elevenes skolehverdag.» skriver vår seniorrådgiver Helene Kløcker i et innlegg på vår fagblogg.

I forkant av blogginnlegget har vi også sendt et brev til Utdanningsdirektoratet der vi ber dem forklare hvorfor de har fjernet spørsmålene.

Vil hjelpe flere barn som blir mobbet

Regjeringen vil at Barneombudet skal hjelpe flere barn som mobbes.

Det er spesielt tre punkter regjeringen ønsker at Barneombudet skal jobbe med:

  • De ønsker at vi skal være partsmedhjelper for barn og unge i mobbesaker som er spesielt vanskelig. En partsmedhjelper er en slags barnas advokat i alvorlige saker.
  • De ønsker at Barneombudet skal passe på kommuner hvor mobbeproblemer ikke følges godt nok opp.
  • De ønsker at ombudet  skal jobbe med å bedre læringsmiljøet i barnehager. Arbeidet mot mobbing må starte så tidlig som mulig.

Disse forslagene kan gi  Barneombudet mulighet til å hjelpe flere barn med mobbesaker, enn det vi gjør i dag.

Blir du mobbet og ikke får hjelp skal du fortsatt klage til Fylkesmannen sitt kontor. Slik klager du til Fylkesmannen

Fylkesmannens kontor skal få mulighet til å gi bot til kommuner som ikke følger opp mobbesaker på en god nok måte.

Her kan du lese kunnskapsdepartementets pressemelding  

Barneombudet kan få jobben mot mobbing

Barneombudet kan bli et sted hvor barn kan klage når skolen ikke gjør nok for å stanse mobbing.

– Alle barn får ikke god nok hjelp mot mobbing i dag, sier barneombud Anne Lindboe.

I dag kan barn klage til Fylkesmannen. Fylkesmannen er både en person og et kontor. Akkurat som barneombudet er både et kontor og en person.

Mange barn og unge får ikke den hjelpen de trenger når de opplever mobbing. Derfor foreslår nå noe som kalles for Djupedalutvalget at vi i Barneombudet kan få den jobben.

Djupedalutvalget er en gruppe personer som har jobbet med mobbing siden 2013. Det blir ledet av en som heter Øystein Djupedal.

Barneombudet kan da kreve at skolene gjør mer for å stanse mobbing og krenkelser. Hvis de ikke gjør det, kan Barneombudet gi skolen bøter.

Onsdag 18. mars leverer Djupedalutvalget forslagene sine til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Det er Torbjørn som er sjefen for skole og utdanning i Norge.

Du kan se og lese mer om overrekkelsen her.

– Mange barn tar allerede kontakt med oss i Barneombudet for å få hjelp mot mobbing. Hvis Regjeringen er enig i dette forslaget, kan vi få mye bedre mulighet til å hjelpe disse barna, sier barneombud Anne Lindboe.

Du kan lese mer om hva barn og unge mener bør gjøres for at det skal bli mindre mobbing og krenkelser i skolen i rapporten «Jeg vil drømme gode drømmer»

Fredsprisen til Malala og Kailash

I dag fikk Oslo storfint besøk av fredsprisvinnerne Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi. Begge to deltok på Redd barna sin fredsprisfest på Rådhusplassen. Vi var også der og du kan se film fra arrangementet under her.

Malala er bare 17 år og ble først kjent for å blogge. Hun skrev en blogg for BBC, som er det engelske NRK. I bloggen skrev hun om livet i Pakistan, hvor farlig det kunne være for jenter og hvor vanskelig det var å få en ordentlig utdanning. På grunn av dette ble hun og to venninner skutt mens de var på skolebussen.

Kailash Satyarthi er fra India og har jobbet veldig lenge med å få slutt på barnearbeid.

Anne var i Rådhuset å så på utdelingen av prisen.

Malala malalll

Årets fredspris er ekstra viktig fordi den sier at vi må ta barns rettigheter på alvor. I Norge har vi det ganske bra, men det er fortsatt ting som må gjøres. Barn må bli hørt enda mer i saker som gjelder dem og ha mulighetene til å påvirke samfunnet vårt.

Bilde på toppen av siden har Kjetil Skårdal Andersen fra Redd barna tatt.

Barnekonvensjonen er 25 år!

I dag har vi feira 25-årsdagen til barnekonvensjonen!

Vi tok med oss barneombussen til Rustad skole i Oslo for å feire. Vi hadde med oss reporter Marte, så det kjem ein film frå dagen om ikkje lenge.

Vi hadde ein vanleg barneombuss-time, som du kan lese meir om her.

Elevene laga også gode råd og tips til ministrane om kva dei må gjere for at det skal bli betre for barn og unge i Noreg og i verda.

Vi hadde med tre elevar for å overlevere desse råda til Helseminister Bent Høie og Barneminister Solveig Horne.

Her er nokre bilete medan vi ventar på filmen.

Fakkeltog mot mobbing

På søndag arrangerte Villemo Hatland (14) fakkeltog mot mobbing i Oslo.

Anne var med i toget. Hun holdt også en appell. En appell er en slags tale.

Det var flere tusen som deltok i toget. Det var også fakkeltog mot mobbing andre steder i landet. Kunnskapsministeren Torbjørn Røe Isaksen og Statsminister Erna Solberg var også med.

På bildet ser du Anne, Villemo, Torbjørn og Margit.

Her kan du lese mer om retten til å ikke bli mobbet

Her kan du lese hva Anne sa i sin appell.

Mobbing ødelegger mennesker. Historien om Odin er en av mange. I sommer og høst har vi i Barneombudet intervjuet 23 barn og unge som har opplevd alvorlig mobbing. En av guttene forklarer hva mobbingen gjorde med ham:

«Jeg sa ikke noe, gjorde ingenting. Hadde et blikk som var avvisende, skrudde rett og slett av følelsene mine og ble passiv og apatisk. Jeg måtte få hjelp etterpå til å skru på følelsene mine igjen»

Ingen skal måtte ha det sånn. Likevel vet vi at 17 000 barn regelmessig blir mobbet på skolen. Elevundersøkelsen 2013 viser at 20 % av elevene blir holdt utenfor, ertet eller får negative kommentarer om utseendet sitt. Jeg får mange brev og telefoner fra barn og foreldre om mobbing. Flere av dem forteller om at alvorlig mobbing får pågå i årevis uten at skolen griper inn.

Hvorfor er det sånn?

Barna vi har snakket med forteller noe som gjør meg både sint og redd. De forteller om voksne som ikke hører på dem, som ikke bryr seg og som bagatelliserer barnas opplevelser. I disse voksnes hoder blir mobbing og plaging blir til «krangling». «Bitch», «hore» og andre skjellsord blir «vanlig ungdomsspråk». Noen voksne ser ut til å mene at barn bør tåle å bli utsatt for alvorlig vold, trusler og seksuelle overgrep – «det er jo sånn barn er».

Noen ganger får offeret beskjed om at det er hennes egen skyld: Hun er kald, hissig eller asosial. Foreldrene blir sett på som kranglete og vanskelige når de forsøker å be om hjelp fra skolen.

Elever forteller at di sier fra om mobbing – men at ingenting skjer. Og hva gjør elevene da? De slutter å si fra!

I dag er det for mange voksne i skolen som glemmer at opplæringsloven er helt klar: Det er elevens egen opplevelse som er det viktige her: En elev som ikke har det bra på skolen, har rett til tiltak fra skolens side. Vanskeligere er det ikke.

Hva ønsker elevene?

De elevene vi har snakket med om mobbing vet hva som hjelper. De har ofte sett det også. Tydelige voksne med nulltoleranse mot at folk slenger kommentarer eller småplager hverandre. Klare konsekvenser for de som plager. Skolen må ta kontakt med foreldrene til både den som blir mobbet og den som mobber. Når skolen og foreldrene ser alvoret i situasjonen, blir det ofte bedre.

«Vi som er voksne må ta tak i mobbing blant barn og unge. En ødelagt barndom kan sette dype spor. En god barndom varer hele livet» sa Erna Solberg i sin første nyttårstale som statsminister i januar i år. Dette er jeg helt enig med statsministeren i, men jeg vil gå lenger. De voksne som ikke griper inn, må presses til å ta ansvar. Det kan ikke være frivillig å følge norsk lov!

Å stanse mobbing krever politisk mot. Voksne ansvarliggjøres til å ta tak i vanskelige saker. Noen ganger må skoler og kommuner presses til å gjøre det som skal til. Man trenger et ris bak speilet overfor de som ikke følger loven.

Det er behov for en instans som kan rykke ut og bistå elever og foreldre i de mest alvorlige mobbesakene. Både barn og skoler vil tjene på det. Målet må være å løse saken hurtig og på lavest mulig nivå. I tillegg må skoler som fortsetter å bryte loven møtes med sanksjoner.

Som barneombud skal jeg sørge for at Norge følger barns rettigheter og sikrer at barn får en trygg og god oppvekst. Mobbing i skolen går på bekostning av mange av barns rettigheter, blant annet retten til helse, liv, utvikling og trygghet. En jente vi snakket med tidligere i år sa det slik:

«Jeg vil drømme gode drømmer. Nå drømmer jeg alltid om det som skjedde på den gamle skolen min».

Nå er det på tide at vi voksne tar ansvar og stanser mobbingen, slik at barn i norske skoler kan få drømme gode drømmer

Barnekomiteen vil høre fra deg!

Barnekomiteen er en del av FN. Barnekomiteen kontrollerer at alle land som har skrevet under på barnekonvensjonen følger reglene i den. Komiteen består av 18 eksperter på barns rettigheter. De kommer fra hele verden, og de møtes fire ganger i året i den sveitisiske byen Genève.

I år er det 25 år siden barnekonvensjonen ble undertegnet. Det skal feires på mange måter i hele verden. Barnekomiteen vil gjerne få vite hvordan det er å være barn akkurat der du er. Derfor vil de høre fra barn og unge rundt om i hele verden. De vil vite hva du synes om barns rettigheter og hva som er viktig for deg og andre barn i Norge.

Det kan du gjøre på følgende måter:

1. Skriv et dikt eller en kort historie, på maks 1 side.

2. Tegn et bilde, ta bilde av tegningen din og send det inn på e-post

3. Lag en film! Denne filmen kan ikke være lenger enn 5 minutter lang. Det er også viktig at de som er med i videoen fyller ut dette skjema: waiver form, og sender det med filmen. Det er et skjema som gir barnekomiteen lov til å bruke videoen av dere.

Du kan sende inn det du lager til crc25@ohchr.org før 15 September 2014. Hvis du har noen spørsmål kan du også sende de til denne adressen. Da må du skrive på engelsk, fransk eller spansk.

Hvis du vil lese mer om dette kan du sjekke ut denne nettsiden til FN:

Lenke til FN sin side om 25års jubileum og høring av barn i hele verden. 

Barneombodet på Grønland

Kvart år blir det arrangert eit stort møte for alle barneomboda i Norden. Det varar et par dagar, og dei diskuterar mange viktige ting som gjeld barn og unge. I år er dette møtet på Grønland frå 22. august.

146760303_0b9e6456f9_z 10570438385_8b72b19e3c_z

Grønland er verdas største øy og ligg langt nord. Grønland er ein del av Danmark, så dei snakkar dansk der og har danske pengar. Det bur ca 57 000 menneske på Grønland. Dei bur spreidde omkring og i små byar. Over 80 % av Grønland er dekka av is. Anne, som er barneombod i Norge, har reist dit saman med fagsjefen på kontoret, som heiter Camilla. Dei skal snakke med dei andre barneomboda om korleis det står til i dei forskjellige landa. I år skal det også være spesielt fokus på urbefolkningar og utfordringane deira. I Norge er samane ei urbefolkning. Det bur også mange samar i Sverige, Finland og Russland.

6235097194_553fcc5eae_z  150410999_a5e845957c_z

Anne og Camilla skal være på Grønland i ca ei veke. Barneombodsmøtet varar i tre dagar, og når det er ferdig, begynnar eit annet møte på Grønland som dei også skal være med på.

Dette møtet handlar om korleis ein kan hjelpe barn som har vore utsett for vald og overgrep. Dette møtet er ikkje berre for barneomboda, men også for personar som jobbar med barn og unge.

Barneombudet på Arendalsuka

Vi er på vei til Arendalsuka!

Siden 2012 har det blitt arrangert noe som heter Arendalsuka. Det er en uke hvor det skjer mye forskjellig i Arendal. Blant annet møtes politikere og andre til diskusjoner, møter og debatter om landet vårt og hvordan vi har det i hverdagen. Vi skal dit og møte en del politikere, blant annet barneminister Solveig Horne og helseminister Bent Høie. Politikerne har mye makt. De kan lager regler og skal passe på at landet vårt fungerer.

Du kan lese mer om Arendalsuka her

Det diskuteres en del saker som gjelder barn og unge i løpet av denne uka. Barneombud Anne skal være med på tre forskjellige slike møter. Det ene er en bursdagsfeiring. Det er nemlig 25 år siden barnekonvensjonen ble laget, og det skal feires med boller og brus. Kanskje noen ballonger også?

Anne skal også diskutere hvordan det er å vokse opp i Norge i dag. Mange barn og unge har det vanskelig hjemme eller med familien sin. Det er derfor viktig at det er mange flinke mennesker rundt oss som kan hjelpe og komme med tips hvis noen trenger det.

En annen ting som også skal diskuteres er barn som utsettes for vold og overgrep. Noen foreldre eller andre voksne gjør ting mot barn som er ulovlig og vondt. Det kan være at de slår eller andre voldelige ting. Det kan også være at de tar på barn på en upassende og ubehagelig måte. Sånn skal det ikke være. Det er derfor viktig at politiet og andre i samfunnet vet hvordan de best kan hjelpe barn og unge som utsettes for sånne ting.

Her kan du lese mer om vold og overgrep.

Er det greit å kalle nokon «homo»?

På laurdag 21.06 skal vi være med å diskutere barn som blir mobba på skulen på grunn av legning og kjønnsuttrykk. Diskusjonen er ein del av Europride 2014 og skal være på Litteraturhuset i Oslo.

Lenke til Europride 2014

Lenke til Litteraturhuset

Alle menneske har ei legning. Det betyr kven vi likar, blir tiltrekt av eller blir forelska i. Mange likar personer som er eit anna kjønn enn dei sjølv, mange likar også nokon som er samme kjønn som seg sjølv og nokre likar også begge delar. Nokre har ein kropp med eit annet kjønn enn dei føler seg heime i. I ungdomstida er veldig mange usikre på kven dei er eller kva legning dei har. Alle typar legningar og kjønnsuttrykk er heilt normale.

Mange barn og unge som er anleis blir kalla «homo» eller andre ting som har med legning å gjøre. Nokre brukar «homo» som skjellsord eller plagar dei som er anleis enn dei sjølv. Dette er mobbing og trakassering. Skulen skal passe på at barn og unge ikkje blir mobba og trakassert.

Vi og Likestillings- og diskrimineringsombodet vil sjå nærare på kvardagen til skulebarn, og kva som bør gjerast for å sikre alle barn lik rett til skulegang, uavhengig av kjønnsuttrykk og legning.

Har du spørsmål om legning og identitet kan du ringe ungdomstelefonen på 810 00 277.

Lenke til Skeiv ungdom

Her kan du følgje heile diskusjonen direkte på laurdag frå kl 12.30.

Her kan du lese mer om arrangementet:

Lenke til side om arrangementet 

Anne holdt appell utenfor Stortinget

I dag holdt Anne en appell* utenfor Stortinget for å få politikerne til å skrive under på et forslag om å godkjenne tilleggsprotokollen til barnekonvensjonen.

Tilleggsprotokollen er ekstra avtale til barnekonvensjonen som gir barn og unge muligheten til å klage til FN hvis noen bryter rettighetene deres. Det er veldig viktig at barn og unge kan klage til noen voksne som vet mye om det å være barn.

Alle mennesker har rettigheter, og barn har egne rettigheter fordi barn har spesielle behov. Du kan lese mer om dine rettigheter her. Det er viktig at politikerne i Norge skriver under på denne ekstra avtalen så den blir en del av norsk lov.

Det er mange andre land i verden som allerede har skrevet under, det betyr at barn i disse landene kan klage til FN hvis noen bryter deres rettigheter.

Det er veldig viktig at barn i Norge også kan få muligheten til å klage.

Det var flere organisasjoner som hadde møtt opp utenfor Stortinget.

Blant annet var Redd Barna, UNICEF og PLAN der. Dette er frivillige organisasjoner som jobber for barn rundt om i verden.

Trine Skei Grande som er politiker for Venstre tok imot forslaget og skal legge det frem i Stortinget. Så må alle politikerne i Stortinget stemme og bli enige.

*Ordforklaring: En appell er en kort tale som oppfordrer noen til å gjøre noe.

Her kan du se hvilke land som allerede har skrevet under.

Tallene som kommer opp når du trykker på landet viser hvor mange som bor der. I alle landene untatt Montenegro kommer det opp i millioner. Det vil si at det i Tyskland/Germany bor 81,89 millioner mennesker. I Montenegro er det litt annerledes, der er tallene i tusen. Det bor nemlig ikke over en million mennesker der, men 621081 mennesker.

Rapport fra lansering av skoleopplegg på Stortinget

– Dette er det morsomste møtet jeg har hatt på Stortinget. Det sa Christian Tynning Bjørnø (A) som sitter i Utdanningskomiteen etter å ha møtt elever fra Volla og Gamlebyen skole på Stortinget den 20. november.

Barnekonvensjonsdagen
På Barnekonvensjonens bursdag fortalte elevene stortingspolitikerne om en helt ny barnevennlig plakat av Barnekonvensjonen og et undervisningsopplegg for skolene om barns rettigheter.

– Barn har et fint syn på verden. Det er det viktig som voksen å få med seg, fortsatte Tynning Bjørnø.

Elever fra Volla og Gamlebyen
Volla Skole på Lillestrøm, og Gamlebyen skole i Oslo har vært pilotskoler og testet ut dette på sin skole, og så har de fortalt Barneombudet og UNICEF om hvordan det har fungert.

På barnekonvensjonens fødselsdag den 20. november var det Stortingspolitikerne som skulle få høre og lære om barns rettigheter. Maria og Cecilie fra Gamlebyen, Amina, Åsa og Marcos fra Gamlebyen skole presenterte både plakat og undervisningsopplegget for politikerne.

Spørsmål fra elevene til politikerne
De fikk også lov å stille spørsmål til de seks medlemmene i komiteen som var der; Henrik Asheim (H), Sivert Haugen Bjørnstad (FRP), Torgeir Knag Fylkesnes (SV), Kent Gudmundsen (H), Christian Tynning Bjørnø (A) og Marianne Aasen (A).

Her er et lite utdrag fra spørsmålene fra barna og svarene de fikk:

Er det en lett eller vanskelig jobb å være på Stortinget?
– Det er både en lett jobb og en rotete jobb. Det er f.eks. veldig lett å gå seg bort her

Greier dere å holde på de artiklene som er i konvensjonen?
– Det har vi nok litt delte meninger om…. 

Hvis det er en sak som gjelder barn og en sak som gjelder voksne hva tar dere først?
– (stillhet…)….. Vi er jo veldig opptatt av skole!

– Og så har vi møter med mange grupper, og noen av disse gruppene er flinke til å rope høyt. Der er barn kanskje ikke så flinke. Da er det godt vi har et barneombud. 

Hvis det skjer en stor sak. Hva gjør dere da? Bare prater?
– (latter) Vi må passe på at det skjer noe og at det ikke bare blir prat. Ofte spør opposisjonen Statsråden om hva han eller hun vil gjøre med saken. Og så maser vi?

I valgkampen ble det lovet mye. Det er dumt at løfter ikke blir holdt!
– Det er sant. Og det hender nok at mange politikere ønsker å gjøre mer, men så blir det ikke enighet på Stortinget.

Blir det karakterer i barneskolen?
– Nei. Men, det er noen av partiene som vil prøve det ut. 

Er det noen av dere som vet hvem det er?
– Åsa fra Gamlebyen: Dere vil ikke, peker på SV og AP, dere vil, peker på FRP og H (latter)

Anne (barneombud) oppsummerer:
– Dette betyr at dere politikere bør spørre barna om hvordan de vil ha det!

Politikerne på StortingetAnne&Maria

Her er en link til plakat og skoleopplegg om FNs barnekonvensjon utviklet av Barneombudet og Unicef Norge

 

 

 

 

Barnekonvensjonen ut til barna

Barneombodet og UNICEF Norge har laga ein ny plakat om Barnekonvensjonen for barn og utvikla eit undervisningsopplegg til den.

Det er altfor mange barn som ikke kjenner rettane sine. UNICEF Norge og Barneombodet har derfor laga ein barnevennleg og forenkla versjon av barnekonvensjonen og eit undervisningsopplegg på nett. Både plakaten og undervisningsopplegget er meint for 4. – 10. klassetrinn.

Opplegget er tilgjengeleg for alle skular i landet, og gir ei innføring i barnerettane gjennom diskusjon og eigenaktivitet. 

Undervisningsopplegget 

Gjennom undervisningsopplegget vil vi skape refleksjonar, diskusjonar og engasjement blant elevane med utgangspunkt i kjende situasjonar frå deira eigen hverdag og det aktuelle nyhetsbildet.*

Undervisningopplegget tar utgangspunkt i fem område som er relevant for barn i Noreg:

  • Barnerettane i heimen.
  • Barnerettane på skulen.
  • Barnerettane i lokalsamfunnet.
  • Barnerettane i Noreg.
  • Barnerettane i verda.

Undervisningsopplegget er tilgjengeleg ved å følgje denne lenka.

Undervisningsopplegget og plakaten blir lansert den 20. november, som er datoen for FNs markering av barnekonvensjonen.

Plakaten

Plakaten er ein forenkla versjon av Barnekonvensjonen. Språket skal gjere det enklare for barn å forstå innhaldet, og må sjåast i samanheng med undervisningsopplegget.

Plakaten blir send ut til alle skular i landet.

Plakaten kan også lastast ned ved å følgje denne lenka.

 

Aldersgrense for omskjæring av gutter

Mandag 30. september tar barneombud Anne Lindboe imot de andre nordiske barneombudene på Barneombudets kontor.

Tema på møtet er omskjæring av gutter. De nordiske barneombudene skal gi en felles uttalelse om spørsmålet. Barneombudene er kritisk til omskjæring av guttebarn. De vil ha en aldersgrense, slik at guttene skal bestemme selv om de vil bli omskåret.

Eksperter på blant annet helse og menneskerettigheter skal holde foredrag om omskjæring av gutter.

ill_sporsmalHva skjer når gutter blir omskåret?

Når gutter blir omskåret fjerner man forhuden på penis.

Hvorfor blir noen gutter omskåret?

Det er som oftest religiøse grunner til at gutter blir omskåret. Dette blir ofte kalt rituell omskjæring. I Norge er det tradisjonelt jøder og muslimer som gjennomfører rituell omskjæring. Disse omskjæringene har vært praktisert lenge både i jødiske og muslimske trossamfunn. 

Det hender også at det foretas noe som heter fymose-operasjon, som noen kaller medisinsk omkjæring.  Det er mest vanlig når forhuden hos gutten er for trang. Da kan hele eller deler av forhuden blir operert bort. Denne formen for omskjæring utføres på alle som må ha det uansett hvilken religion du tilhører.

I noen land, som for eksempel USA, har det også vært vanlig at gutter har blitt omskåret selv om foreldrene ikke er jøder, muslimer eller at det er medisinske grunner til det. Dette er ikke like vanlig i dag.

Når blir gutter omskåret?

Det er litt forskjellig når gutter blir omskåret. Når det gjelder rituelle omskjæringer blir jødiske guttebarn som oftest omskåret åtte dager etter fødselen. Muslimske gutter blir som regel omskåret fra spedbarnsalder og fram til 10-12-årsalderen. 

Såkalte medisinske omskjæringer skjer nå det er behov for det.

Er det farlig å bli omskåret?

De aller fleste som blir omskåret klarer seg helt fint. Men, det kan oppleves som smertefullt, og det kan oppstå komplikasjoner i etterkant hvis for eksempel såret ikke gror riktig. Dette kan for noen oppleves som traumatisk og vanskelig.

Hvis jeg er omskåret, er det noe feil med meg da?

Nei, det er det ikke. De aller fleste gutter som er omskåret lever godt med det. Noen opplever allikevel komplikasjoner/vanskeligheter.

Barneombud logoHva mener Barneombudet om omskjæring?

I barnekonvensjonen artikkel 12 står det at alle barn har rett til å si sin mening og bli hørt. Barneombudet er i mot at barn blir omskåret når de er så små at de ikke har mulighet til å si sin mening om det. Å bli omskåret er noe som ikke kan gjøres om på. Da mener vi det er riktig at man venter til barna er gamle nok til å bestemme selv.

Hvorfor er Barneombudet i mot rituell omskjæring av gutter?

Barneombudet er ikke i mot rituell omskjæring av gutter. Det Barneombudet har foreslått er at barn selv skal få bestemme om de skal bli omskåret. Vi ønsker at de som lager lovene her i landet skal bestemme at den nedre aldersgrensen for omskjæring bør være 15 år eller 16 år. 

Kan ikke foreldrene bestemme over barnet sitt?

Foreldre har rett og plikt til å oppdra barna sine slik de mener er best for barnet. Det står i barnekonvensjonen.

I tillegg sier en av de viktigste artiklene i barnekonvensjonen at barn skal få si sin mening om alt som gjelder barnet.

Foreldre kan altså ikke bestemme alt. Vi hos Barneombudet mener derfor det er best for barnet at barna selv skal få bestemme om de vil bli omskåret.