Forfatterarkiv: Kari Stenquist

Barneombudet deltar på Arendalsuka 2017

Den årlige Arendalsuka står for tur. Barneombudet skal sammen med ulike representanter fra samfunn – og organisasjonsmiljøer, politikere og folk fra gata delta i en rekke debatter og diskusjoner om barns rettigheter i Norge.

Her får du en kort oversikt over hvilke arrangementer barneombud Anne Lindboe og fagrådgivere fra kontoret skal delta på.

Barneombudets program for Arendalsuka

Tirsdag 15.08

Onsdag 16.08

Torsdag17.08 

 

 

Ny mobbelov gir elevene bedre muligheter

Fortsatt er det for mange elever som opplever mobbing. Den 1. august ble den nye «mobbeloven» innført, og med denne skal elevene sikres en trygg og god skolehverdag.

Tydelig ansvar

Det er nå helt tydelig at voksen på skolen må varsle rektor om alle hendelser der elever ikke har det trygt og godt på skolen.

Det vil si at skolen har en skjerpet aktivitetsplikt og de er pliktet til å lage skriftlig plan der det står hva skolen skal gjøre for å gi eleven et godt skolemiljø.

På våre sider om barns rettigheter har vi skrevet mye om mobbing. Der kan du blant annet lese om hva mobbing er, og hvilke rettigheter du har om du blir mobbet på skolen.

Sidene er oppdatert etter at den nye loven kom.

Elever kan klage

Med den nye lovteksten så har elevene fått bedre muligheter til å ta saken videre hvis skolen ikke gjør noe for å stanse mobbingen.

Allerede uken etter at rektor er varslet om mobbing, kan eleven be Fylkesmannen vurdere om aktivitetsplikten til skolen er oppfylt.

Fylkesmannen kan da bestemme hva skolen må gjøre, og sette frister for når det må skje.

Hvis skolen bryter fristene, kan Fylkesmannen gi dagbøter til skolen. Fylkesmannens avgjørelse er et enkeltvedtak.

Er ikke eleven fornøyd med Fylkesmannens avgjørelse kan eleven klage til Utdanningsdirektoratet.

I vårt blogginnlegg fra i sommer kan du lese mer om den nye loven.

Retten til et godt og trygt skolemiljø – høring i Stortinget

Mobbing er skadelig og kan ødelegge barns utvikling og livskvalitet i lang tid etter at mobbingen opphører. Retten til opplæring er en menneskerett jamfør barnekonvensjonen.

Alle barn har rett til å nå sitt potensiale, og elever skal derfor beskyttes mot all form for krenkelser og mobbing.

Barneombudet er derfor opptatt av at den nye opplæringsloven må sikres slik at den inneholder det som skal til for å beskytte og sikre barn som mobbes.

Dette er våre sentrale innspill til høringen i Stortinget:

  • Det må innføres bestemmelser om kompensasjon og oppreisning til elever som har fått læringstap eller skade som følge av mobbing.
  • Fylkesmannen må ikke avvise saker dersom dette ikke er til barnets beste
  • Det må lovfestes et straffeansvar som kan virke allmennpreventivt.
  • Elever trenger en nasjonal klageinstans som arbeider effektivt, er barnesensitivt og har høy kompetanse.

Les notatet til Stortinget her:

Notat til Stortinget om forslag til nytt kapittel 9a i opplæringsloven

Om enkeltvedtak

I media har det kommet frem at enkeltvedtakene er borte. Vår erfaring er at enkeltvedtak ikke har vært tilstrekkelig tidligere. Nå er disse i forslaget erstattet med aktivitetsplikt, og kombinert med aktivitetsplan og dokumentasjonsplikt, samt en utvidet klagerett. Vi mener dette er en god erstatning fordi:

  • Aktivitetsplikten gir et skjerpet ansvar for lærerne
  • Aktivitetsplanen synliggjør elevenes rettigheter
  • Dokumentasjonsplikten gjør at skolen kan stilles til ansvar.
  • Den utvidede klageretten gjør at alle elevene kan klage, selv uten et enkeltvedtak.

Med den nye løsningen mener vi at man sikrer en raskere handling overfor elevene som er rammet, noe som helt klart er bedre for dem. Klagesystemet er også helt nytt, og gjør at man ikke trenger å vente på et enkeltvedtak. Dette mener vi er en god utvidelse.

Les også våre innspill til den nye mobbeloven i forrige runde her.

Barns rettigheter brytes daglig

Barns rettigheter til god spesialundervisning brytes daglig i Norge. Tilbudet elevene får er tilfeldig, og det virker ikke å være viktig å finne ut hva barna faktisk lærer.

Les rapporten «Uten mål og mening?» her.

Det viser Barneombudets rapport om spesialundervisning «Uten mål og mening?». Rapporten lanseres på Høgskolen i Oslo og Akershus 6. mars 2017 og overleveres til kunnskapminister Torbjørn Røe Isaksen.

Se vår samleside med videoer, samt rapporten, her.

Se arrangementet her:

I dag får omtrent 50.000 barn spesialundervisning i norsk skole. Barneombudet har lenge vært bekymret for om undervisningen er god nok.

I arbeidet med rapporten har vi intervjuet elever og foreldre, vi har hatt innsyn i klagesaker og snakke med organisasjoner. I tillegg har vi gått igjennom relevant forskning for å se på hvordan undervisningen foregår. Til sammen har vi sett på nærmere 100 saker.

Les rapporten «Uten mål og mening?» her.

Fakta om rapporten

  • Rapporten forteller om elevers opplevelser av å få undervisningen med ufaglærte lærere, å bli plassert i «oppbevaringsgrupper», og utestengt fra det sosiale miljøet.
  • Rapporten avdekker store hull i lovverket som skal sikre barna god undervisning.
  • Rapporten avdekker store svakheter med PP-tjenestens arbeid som skal sikre barn god spesialundervisning.
  • Rapporten viser en maktesløshet i foreldrenes kamp mot skoler og kommuner som ikke oppfyller barnas rettigheter.

Les rapporten «Uten mål og mening?» her.

Krever opprydding

Rapporten avdekker store hull hos tjenesten som skal utrede hva elevene har behov for og hvilke spesialundervisning de trenger. Vi etterlyser blant annet mer kompetanse om spesialundervisning, en opprydding i lovverket som skal sørge for at barna får oppfylt sine rettigheter, og større opprustning av PP-tjenesten. Vi ser også eksempler på at skoler ikke følger opp anbefalingene spesialtjenesten gir.

Barneombudet krever nå en storstilt opprydding i norsk spesialundervisning.

Les rapporten «Uten mål og mening?» her.

 

 

Vi følger Fylkesmannens rolle som klageinstans med argusøyne

En tydelig nulltoleranse mot mobbing, handlings- og dokumentasjonsplikt, dagbøter og viktigheten av barnas subjektive vurdering er blant høydepunktene i det nye lovforslaget mot mobbing.

Mye bra, altså! Men, vi hos Barneombudet skulle gjerne sett at man fikk på plass bedre klagemuligheter.

Les Barneombudets høringssvar til Djupedalutvalget

Det er fremdeles store svakheter i klagesystemet slik det er i dag, og vi er skeptiske til om Fylkesmannen klarer å ivareta rollen som en barnevennlig og god klageinstans. Vi kommer til å følge dette med argusøyne.

Les hva 22 barn som har vært utsatt for grov mobbing sier i rapporten «Jeg vil drømme gode drømmer»

 

Endrer elevundersøkelsen – tar med fysisk mobbing fra voksne

Etter henvendelse fra Barneombudet endrer Utdanningdirektoratet Elevundersøkelsen.

Elever får nå si i fra om fysisk mobbing fra voksne i skolen.

I 2015 rapporterte 574 elever at de hadde opplevd vold eller trusler fra voksne på skolen. I 2016 ble spørsmålene om temaet tatt bort.

Barneombudet reagerte kraftig på dette og ba Utdanningsdirektoratet om en forklaring. Les brevet her

Vi er svært fornøyd med svaret vi fikk fra direktoratet hvor de sier seg enige i våre innspill.

Elever skal fra neste elevundersøkelse igjen få svare på spørsmål om de har erfart fysisk mobbing av voksne på skolen.

Dette er et viktig steg videre i arbeidet for å sikre trygg og god oppvekst for barn i Norge. Les svarbrevet fra Utdanningdirektoratet her.

Les også vår bloggpost der vi skrev mer om problematikken.

 

 

Barneombudet advarer mot endring i barneloven

Barneombudet mener at når foreldre ikke lenger bor sammen bør det primært legges opp til at det velges bostedordninger som er til det beste for barna.

Regjeringen  foreslår å endre barneloven slik at delt bosted framheves ved samlivsbrudd. Vi frykter at en slik endring vil sende sterke signaler om at foreldrerettferdigheten er viktigere enn hensynet til barns beste.

Vi vil presisere at vi ikke er motstander av delt bosted, men at hensynet til barna må veie tyngst og at det må komme tydelig fram i barneloven.

Les vårt høringssvar til departementet her

Les våre kommentarer til Stortingets famile- og kulturkomité

Barnas ønskeliste ved samlivsbrudd

Barneombudet har tidligere fått hjelp av en gruppe barn og unge til å lage en ønskeliste fra barn som opplever samlivsbrudd. Barna gir her mange nyttige råd til voksne som ikke bor sammen. Du kan laste ned hele ønskelisten på vår nettside Barnas ønskeliste ved samlivsbrudd

 

Hvis du ikke har det så bra i jula…

Så er det noen der ute som kan hjelpe deg. Her er en oversikt over hvor du kan få hjelp i juleferien.

Flere av landets hjelpetelefoner har døgnåpent i juledagene. De gir råd og hjelper barn og voksne i vanskelige situasjoner. Vi har laget en oversikt over noen av stedene du kan ringe til. Opplever du at livet er vanskelig eller du ser noen som sliter, så ta heller en telefon for my enn en for lite.

Er du barn og trenger hjelp i julen, kan du ringe til noen av disse stedene:

  • Alarmtelefonen for barn og unge 116 111. Hit kan du ringe hvis du opplever lite omsorg eller er utsatt for vold og overgrep. Du kan ringe selv eller hvis du kjenner noen som ikke har det bra hjemme. Voksne kan også ta kontakt på vegne av barn. Alarmtelefonen er gratis og alltid åpen .
  • Mental Helse Hjelpetelefonen 116 123 er for alle som trenger noen å snakke med eller skrive med. Tjenesten er for både barn og voksne, den er gratis og alltid åpen. De har også en svartjeneste på nettsiden sidetmedord.no.
  • Incesttelefonen 800 57 000. Her blir du møtt av trygge voksne som du kan snakke med om seksuelt misbruk. Gutter, jenter og pårørende kan ta kontakt om seksuell misbruk. Incesttelefonen er alltid åpen.
  • Kors på halsen 800 333 21 (korspahalsen.no ) Her kan du som er ung prate med eller skrive til en voksen som er frivillig i Røde Kors. De hørere på det du har å si og hjelper deg om du vil. Tjenesten er anonym og gratis. Du kan bruke telefon, chat og mail. Tjenesten er åpen mellom jul og nyttår (mandag til fredag) mellom kl. 16:00 – 19:00.
  • Krikens SOS – telefonen 24 40 00 40 er en døgnåpen krisetelefon. De som jobber her lytter, gir trøst og støtte til dem som trenger det. Du kan ta kontakt på telefon eller via SOS- meldinger kirkens-sos.no.   Kirkens SOS er spesielt opptatt av å hjelpe personer som opplever alvorlige kriser i livet sitt og som kanskje sliter med selvmordstanker.

Fant du ikke noen telefontjeneste som passet for deg?  Da kan du gå inn på Barneombudets nettside  Noen å snakke med. Ikke alle disse tjenestene vil være oppe i julen, men har du et spesielt spørsmål, så send en mail!

VOKSNE må aldri være redde for å bry seg på vegne av barn. Er du bekymret for noen barn ikke har det så bra, så ring det lokale barnevernet eller Alarmtelefonen 116 111.

Vi må tørre å tro at barn utsettes for overgrep

– Vi må tørre å tro at barn utsettes for overgrep. Foreldre må lære barn om kropp og grensesetting, sa seniorrådgiver Elin Saga Kjørholt til NRK nyhetsmorgen.

Politiet har siktet over 50 personer i det man antar er Norges største overgrepssak.

I tillegg er 5500 brukernavn så langt knyttet til straffbar chat og bildedekning.

Kjørholt har klare oppfordringer til myndighetene.

– Opptrappingsplanen mot vold og overgrep har gode intensjoner, men myndighetene må være mer konkrete i sine målsetninger og det må settes av langt mer ressurser, sa Elin Saga Kjørholt.

Barneombudet etterlyser blant annet:

  • Obligatorisk undervisning om vold og overgrep i barnehage og skole .
  • Økte midler til helsestasjoner og skolehelsetjenesten.
  • Leger med spesialkompetanse på vold og overgrep mot barn (sosialpediatrere) på alle barneavdelinger

NRK nett: Tror «Dark Room saken vil få flere barn til å fortelle.

Les også Barneombudets blogginnlegg «Når barn forteller»

 

 

 

Hva må gjøres mot diskriminering?

bilde-debatt

Lucy Smiths barnerettighetsdag.

Barnerettighetsdagen er arrangert av barneombudet sammen med Norsk senter for menneskerettigheter, institutt for offentlig rett og institutt for privatrett for tredje gang. Årets tema var FNs barnekonvensjon artikkel 2, retten til ikke-diskriminering.

Temaene som ble berørt handlet om diskriminering i barnvernet, diskriminering på grunn av manglende spesialundervisning  i skolen, og diskriminering på grunn av seksuell identitet.

Spesialundervisning i skolen

– Barn med behov for spesialundervisning må få lovfestet rett til kvalifiserte lærere. Retningslinjene for hva spesialundervisning skal inneholde må bli mye tydeligere, sa barneombud Anne Lindboe under Lucy Smiths barnerettighetsdag.

Nina Murberg, en av de unge foredragsholderne kommenterer sin erfaring med diskriminering slik.

– I dag er jeg lettere nervøs, men ikke lettere utviklingshemmet.

Hun har diagnosen spesifikke språkvansker, og har skaffet seg fagbrev på tross av skolesystemet og ikke på grunn av det.

I hennes innlegg fortalte hun om hvordan hun ble møtt med for lave forventninger og lite eller feil hjelp.

– Det er ei tid du har hatt som du skulle vært spart for, sa statsråd Solveig Horne som også deltok på Lucy Smiths barnerettighetsdag.

Horne har ansvar for barn, og også for vern mot diskriminering.

Budskapet ble fulgt opp av likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm som er svært opptatt av at barn skal ha vern mot diskriminering på lik linje som voksne.

Jurist Frøydis Heyerdahl tok oss gjennom de juridiske betraktningene av artikkel 2 i barnekonvensjonen. Professor Kirsten Sandberg brukte deler av det i sin diskusjonen om kjønn og seksuell identitet.

Daniel Lie er en ung gutt som har gjort seg en rekke erfaringer med diskriminering i skolen.

– Funksjonsnedsettelser må tidlig inn i lærerutdanningen, mener Daniel Lie, som delte sine erfaringer fra spesialundervisning med de over 200 deltakerne på barnerettighetsdagen.

Les mer om Daniel Lie i Aftenposten

minster-og-ombud

Diskriminering av barn på grunn av kjønn og seksuell identitet

Diskriminering på bakgrunn av kjønn og seksualitet, var det andre tema under barnerettighetsdagen.

Victoria Øverby Steinland møter mange skoleungdommer i sitt arbeid som rådgiver i Skeiv ungdom.

– Barn og unge vokser opp i et samfunn som er tettpakket med hetronormer. Det er utrolig viktig at alle jobber for å endre forventningene til kjønn og seksualitet. Skolen har en viktig rolle her, sa Victoria Øverby på rettighetsdagen.

Noah Lind Aas delte sine erfaringer knyttet til kjønnsidentitet. Han fortalte om det å føle seg som gutt og stå fram som en gutt.

– Jeg er transseksuell. Hadde ikke jeg fått behandling, møt likesinnede og hjelp i lavterskelgruppa, så er jeg ikke sikker på om jeg kunne greid å levd et langt liv. Det er utrolig viktig å bryte opp i kjønnsnormene, sa Noah Lind Aas

Diskriminering i barnevernet

Førskolelektor Signe Ylvisaker, Ruzzel Solberg fra LFB og journalist og kommentator Shazia Sarwar holdt alle innlegg om diskriminering i barnevernet. Temaet var barnets beste vs hensynet til kulturell bakgrunn.

Ruzzel har selv erfaringer fra barnevernet. Det å vokse opp i et kulturelt strengt miljø med vold var en stor belastning.

– Vold er ikke kultur, det er ukultur. Det er helt riktig å gripe inn i minoritetsfamilier som ikke har evne til å vise god nok omsorg for barna sine, sa Ruzzel Solberg.

Som journalist og kommentator representerte Shazia Sarwa samfunnets perspektiv på dette temaet. Hun påpekte av vold er ikke normalt – barn vet det og foreldre vet det.

– Et slag med flat hånd er like skadelig for et barn uansett hvile farge du har på huden, hvor foreldrene dine kommer fra eller hva slags religion du har. Det er diskriminering dersom barnevernet ikke behandler disse sakene likt, sa Shazia Sarwar.

En stor takk til elever fra Edvard Munch videregående skole for flotte blomsterarrangementer og musikk i pausen.

Lucy Smiths barnerettighetsdag 2016

Er barn utsatt for diskriminering?

Dette er temaet for årets Lucy Smiths barnerettighetsdag 17. november 2016.

I løpet av dagen ser nærmere på diskriminering av barn og unge med spesialundervisning i skolen, av minoriteter i barnevernet, og diskriminering på bakgrunn av kjønn og seksualitet. 

Forskere, akademikere, praktikere, samfunnsdebattanter og barn og unge vil holde innlegg.

Lenke til programmet for dagen

Barnerettighetsdagen er et årlig samarbeidsprosjekt mellom Barneombudet og institutter ved Juridisk fakultet i Oslo.

Arrangementet er fulltegnet, men åpen for presse.

Se filmen vi har laget i samarbeid med Barneombudets barnepanel fra Volla skole på Lillestrøm. De tar diskriminering på alvor!

 

 

Savner 1 milliard til arbeidet mot vold mot barn

– Vi savner 1 milliard kroner i statsbudsjettet til arbeid mot vold mot barn, sier barneombud Anne Lindboe.

Regjeringen foreslår å bruke 176 millioner kroner til arbeidet mot vold mot barn. Om lag halvparten av disse midlene skal gå til arbeid mot mobbing, og frie midler til kommunene. Forslaget kommer i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017.

– 176 millioner kroner er alt for lite. Det trengs en milliard kroner i året for å bekjempe vold mot barn, sier Lindboe.

Må unngå vold

Stortinget har vedtatt en opptrappingsplan mot vold og overgrep. I Stortingsvedtaket står det at planen skal lages etter modell av opptrappingsplanen for psykisk helse, og at det skal følge øremerkede midler med planen. Opptrappingsplanen for psykisk helse gikk over ti år, og det var enighet om å investere 6, 4 mrd kr i denne perioden. Tilsvarende beløp nå vil utgjøre ca. 1 milliard per år i ti år. Barneombudet finner ikke dette igjen i Regjeringens forslag til statsbudsjett.

– Det er et skrikende behov for satsing på forebyggende helsetjenester. Vi må unngå at barn utsettes for vold, og oppdage det tidlig hvis det skjer. Da må det settes av mye større summer, sier Lindboe.

Forventer at Stortinget tar ansvar

– Jeg forventer at Stortinget tar ansvar, og sørger for at arbeidet mot vold mot barn prioriteres høyt i budsjettforhandlingene, sier Lindboe.

 Hun mener Regjeringen må satse mer på forebyggende tjenester, som opplæring, skolehelsetjeneste og helsestasjoner.

Les mer om Statsbudsjettet 2017: 176 millionar kroner til opptrappingsplan mot vald og overgrep

Stopp nettmobbing – Bruk Hue!

–  Det er utrolig viktig at alle tar et ansvar mot mobbing. Si fra til en voksen hvis dere opplever mobbing. Mobbing er like farlig som vold, og kan ødelegge veldig mye for barn.

Det sa Anne Lindboe da hun var gjest på Bruk Hue – dagen Torsdag 29. september – Norges største skoleturnéarrangement mot nettmobbing. Arrangementet gikk av stabelen på Ullevål stadion med 6000 elever og 400 lærere til stede!

–  Til dere voksne vil jeg si: Alt for mange barn forteller oss at de har sagt fra til en voksen uten at de voksne tar det barna sier alvorlig, og da skjer det ikke noe. Så ta barna på alvor!

Bruk Hue

Målet med Bruk Hue-kampanjen er å få slutt på nettmobbing og sørge for at barn og unge føler seg tryggere på nett. Hvert år besøker Bruk Hue 100 skoler hvor de møter 40.000 elever i hele Norge!

Her kan du lese mer om hva vi skriver om mobbing på sosiale medier

Her kan du lese mer om Bruk Hue kampanjen

img_5959

img_5962img_5961

 

Vil hjelpe flere barn som blir mobbet

Regjeringen vil at Barneombudet skal hjelpe flere barn som mobbes.

Det er spesielt tre punkter regjeringen ønsker at Barneombudet skal jobbe med:

  • De ønsker at vi skal være partsmedhjelper for barn og unge i mobbesaker som er spesielt vanskelig. En partsmedhjelper er en slags barnas advokat i alvorlige saker.
  • De ønsker at Barneombudet skal passe på kommuner hvor mobbeproblemer ikke følges godt nok opp.
  • De ønsker at ombudet  skal jobbe med å bedre læringsmiljøet i barnehager. Arbeidet mot mobbing må starte så tidlig som mulig.

Disse forslagene kan gi  Barneombudet mulighet til å hjelpe flere barn med mobbesaker, enn det vi gjør i dag.

Blir du mobbet og ikke får hjelp skal du fortsatt klage til Fylkesmannen sitt kontor. Slik klager du til Fylkesmannen

Fylkesmannens kontor skal få mulighet til å gi bot til kommuner som ikke følger opp mobbesaker på en god nok måte.

Her kan du lese kunnskapsdepartementets pressemelding  

Mobbing må stoppast så raskt som muleg

Vi har levert frå oss vårt svar på høyringa på rapporten frå Djupedalsutvalet til Kunnskapsdepartementet.  Djupedalsutvalet er ei gruppe menneske som dei har jobba sammen for å skrive ein lang og viktig rapport om mobbing. Ei høyring er ein måte å la folk få seie kva dei meiner om forslaga i rapporten.

Barneombodet får mange spørsmål om mobbing.  Viss du lurar på noko om mobbing, kan du sjekke her om nokon har spurt om det same som du lurar på.

Lenke til «Spør Barneombudet – spørsmål om mobbing»

No skal kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og dei som jobbar for han bruke litt tid på å lese alle kommentarane som har komme inn.

Etter det skal dei bestemme kva for nokre lovar og reglar som skal gjelde for at barn skal få rask hjelp slik at de ikkje opplever mobbing.

Eit kontor som tar i mot klagar
Djupedalutvalet har foreslått at barn og unge skal kunne klage til Barneombodet viss skolen ikkje stoppar mobbinga. Den jobben er vi villige til å ta, men det er det regjeringa og Stortinget som bestemmer.

Viss det ikkje blir Barneombodet som får den jobben, blir det eit anna kontor. Det er viktig at barn og unge får ein sted der dei kan klage.

Dei som jobber på eit slikt kontor må kunne lovene om mobbing i skolen, og snakke med barna.

Vi synest også at eit slikt kontor må kunne gi bøter eller ei anna form for straff til skolar og kommunar som bryt lova og ikkje gjer noko med mobbinga på skolane.

Visste du at vi har fått hjelp av barn og unge til å skrive ein rapport om mobbing? Den kan du lese her:

Lenke til rapport «Jeg vil drømme gode drømmer»

Ein stor takk
Tusen takk til alle barna og foreldra som har vore modige og delt historiane dykkar med oss. Dykkar stemmer har vore veldig viktige når vi har komme med forslag og kommentarar til arbeidet mot mobbing. Vi håpar og trur at dei tøffe erfaringane de har gjort dykk vil føre til at andre barn opplever mindre mobbing, og får hjelp tidlegare enn det de gjorde.

Høyringssvaret vårt kan du lese her:

Djupedalutvalget NOU 2015_2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø