Forfatterarkiv: Jonas

– Lytt til ungdommene

Barneombussen besøkte seks skoler og ett ungdomsråd. Budskapet er at barn og ungdom må bli hørt.

Første sykehusbesøk

Hedmark, Oppland og Vestfold er fylkene som har fått besøk av vår lille røde campingvogn, «Barneombussen», i september. Vi har besøkt barneskoler, ungdomsskoler og ungdomsrådet ved Sykehuset Innlandet på Lillehammer. Det er første gang vi gjennomfører et slikt møte på turné med Barneombussen.

Vi hadde gledet oss til å høre hvordan ungdomsrådet på sykehuset fungerte, men det ble raskt klart at det ikke fungerte så veldig godt. De to medlemmene vi møtte hadde mye erfaring med å være ung på sykehus, men opplever ikke at sykehusledelsen ønsket å benytte seg av kompetansen.

– Respektløst

– Det er respektløst overfor ungdommene at de ikke blir brukt mer direkte, sa barneombud Anne Lindboe til Gudbrandsdølen Dagningen, som var på sykehuset for å lage en sak om besøket.

Nå har sykehusledelsen lovet at de umiddelbart skal invitere ungdommene til et møte der de skal se på fremtiden.

I dette heftet finner man noen tips til ungdomsråd på sykehus.

Se videosnutter om ungdomsråd på sykehus her.

På gamle trakter

I tillegg til Steinerskolen på Hedemarken, Elverum ungdomsskole, Smestad ungdomsskole, Fredheim skole og Teigar ungdomsskole besøkte vi Solerød oppvekstsenter. Der er Anne godt kjent, for dét er nemlig den skolen der hun selv gikk som barn.

– Jeg måtte stoppe opp og kikke på det gamle klassebildet vårt. Det er veldig koselig å være tilbake! sa Anne Lindboe til reavisa.no.

Elever på Fredheim skole i Gjøvik sier sin mening gjennom å stemme med føttene.

Informerer om rettigheter

Da Anne Lindboe ble ansatt som barneombud kom et barne- og ungdomspanel med en klar utfordring til Anne om at hun måtte gi barn og unge mer kunnskap om sine rettigheter. Svaret på dette ble «Barneombussen».

Fram til nå har vi møtt flere tusen barn på små og store skoler.

– Barn og unge kjenner for dårlig til hvilke rettigheter de har. Det er viktig at de øker kunnskapen sin om dette temaet, sier barneombud Anne Lindboe.

Hun mener det er viktig å lære barn og unge om rettighetene deres, og hva de kan gjøre hvis de blir brutt.

– Barn og unge skal vite at de selv, eller ved hjelp av andre voksne, kan kontakte rektor, helsesøster, barnevern eller ledelsen i kommunen hvis de noen bryter rettighetene deres, sier hun.

Barneombudet tar en barneombuss-selfie

 

 

Barneombudet samler landets helsetopper

 – Det er på høy tid at helsesektoren kommer mer på banen i arbeidet mot vold mot barn. Med dette møtet ønsker vi å snu ord til handling, sier barneombud Anne Lindboe som selv er lege.

Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon var tilstede da Barneombudet inviterte toppledere innen helsesektoren til «Høynivåmøte mot vold mot barn» på Grefsenkollen restaurant i Oslo mandag 24. april 2017.

Etterlyser helsetjenestene

– Helsetjenestene har en unik mulighet til å forebygge vold og på et tidlig tidspunkt oppdage barn som blir utsatt for det. De har mulighet til å gjøre mye mer i arbeidet mot vold mot barn, sier barneombud Anne Lindboe.

«Den egentlige barneministeren bør være helseministeren», skriver Lindboe i en kronikk i VG. Hun mener Helsedepartementet for alvor må begynne å ta vold mot barn på alvor, og ta det samme ansvaret for å forebygge vold mot barn på samme måte som de forebygger for andre folkesykdommer.

Grefsenerklæringen mot vold

Statsråd Solveig Horne åpnet Barneombudets Høynivåmøte mot vold mot barn. Blant deltakerne var helsedirektør Bjørn Guldvog, president for legeforeningen Marit Hermansen, direktør for Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg, direktører for landets regionale helseforetak, leder for Legeforeningen, Psykologforeningen, Tannlegeforeningen, representanter for de politiske partiene, m.fl.

Deltakerne sluttet seg til én felles erklæring om arbeidet mot vold mot barn. I tillegg har deltakerne utarbeidet 20 undererklæringer. Du kan bla deg gjennom alle under, eller laste ned filen Grefsenerklæringene samlet. Barneombudet vil følge opp deltakernes forpliktelser, slik at Høynivåmøtet blir startskuddet for handling mot vold på helsefeltet.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

WHO etterlyser forebygging

En av innlederne på Høynivåmøtet mot vold var Dr. Dinesh Sethi, leder av WHO Europas program for forebygging av vold. Han peker særlig på samfunnets store kostnader ved ikke å gjøre noe for å forebygge vold mot barn, og viser til at kostnadene er like store som ved de fire store folkesykdommene. Sethi er redaktør for rapporten «European Report on Preventing Child Maltreatment», hvor de peker på at til tross for at arbeidet mot barnemishandling er et prioritert felt i de fleste europeiske land, har få land satt av nok og riktige ressurser til å forebygge det.

– Vårt ønske er at Norge kan gå foran og vise vei i dette arbeidet, slik vi har gjort i arbeidet for barns rettigheter på andre områder tidligere. Det burde være mulig, sier Lindboe.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Tør vi ikke spørre om voksne krenker elever?

I 2015 rapporterte 574 elever at de hadde opplevd vold eller trusler fra voksne på skolen. I 2016 ble spørsmålene tatt bort, og vi i Barneombudet lurer på hvorfor.

«Selv om spørsmålet er fjernet fra undersøkelsen er problemet neppe fjernet fra elevenes skolehverdag.» skriver vår seniorrådgiver Helene Kløcker i et innlegg på vår fagblogg.

I forkant av blogginnlegget har vi også sendt et brev til Utdanningsdirektoratet der vi ber dem forklare hvorfor de har fjernet spørsmålene.

– 16-åringane er klare for å få stemmerett

– Det har vore nok forsøk med stemmerett for 16-åringar. Evalueringa av forsøka viser at 16—og 17-åringar må få stemmerett ved lokalval, seier barneombod Anne Lindboe.

Evalueringa av stemmerettsforsøket for 16-åringar i 2015 presenterast måndag 28. november. Evalueringa er utført av ISF på oppdrag for KMD, og vis mellom anna at:

  • 16- og 17-åringar stemmer i større grad enn andre fyrstegongsveljarar
  • Deltaking frå unge veljarar gjer fleire unge i kommunestyra
  • Dei unge stemmer ganske likt som vaksne.

Hos Aftenposten kan du lese ein kronikk skreve av forskarane som står bak evalueringa.

Vil styrke demokratiet

– 16- og 17-åringar har alle føresetnader for å stemme. Dei har fullførd  obligatorisk skulegang, dei er gamle nok til å betale skatt, og det kan bli fengsla om dei bryt lova, seier barneombod Anne Lindboe.

– Å senke stemmerettsalderen ved kommune- og fylkestingsval vil vere ein utviding av demokratiet, og ein fin måte å skape gode vanar tidlig. Evalueringa vis også at ein sikrar ein yngre representasjon i kommunestyra. Dette er ein styrke for demokratiet, seier Lindboe.

Det var også forsøk med stemmerett for 16-åringar i 2011. Mange fleire kommunar enn dei som fekk delta i forsøka i 2011 og 2015 søkte om å få delta, noko som viser at lokalpolitikarar rundt om i landet ser verdien av å inkludera ungdommen.

Kommunane vil

167 kommunar har også latt 16-åringane delta i folkeavstemmingar om kommunesamanslåingar.

– Kommunar vel altså å gje ungdom stemmerett når dei sjølv kan bestemme. Det tyder på at mange vaksne sjølv har gått gjennom ein modningsprosess. For mange fell det heilt naturlig å tenke at dei som skal leve med endringane skal få vere med å bestemme dei endringane, seier Lindboe.

Ung stemmerett fungerar

Lindboe får støtte for synet sitt frå mellom anna Landsrådet for Noregs barne- og ungdomsorganisasjonar (LNU):

– Kommunalminister Jan Tore Sanner må lytte til forskinga som vis at stemmerett for 16-åringar fungerer, og til kommunane som seier dei vil innføre det, seier styreleder i LNU, Stian Seland.

– Vi veit at stemmerett for 16-åringar fungerer. Her er det statsråden som står i vegen for utviding av demokratiet, seier Seland.

Positive forskarar

Dei som har forska på dei to forsøka ser ikkje nokon grunn til å ikkje innføre stemmerett for 16-åringar. Dei konkluderer med at å senke stemmerettsalderen vil gje få konsekvensar for det norske demokratiet.

– Dei som frykter negative konsekvensar av å gje så unge personar stemmerett, har ikkje så mykje å frykte, mens dei som håper på positive endringar, godt kan dempe sine forhåpningar, seier Johannes Bergh, som har leda forskinga, til NTB. Artikkelen finn du mellom anna i Dagsavisen.

– Forutan å styrke unges kunnskap om politikk og demokrati, er det viktig å gje alle unge dei same føresetnadene til å seie si meining og delta i lokaldemokratiet, heiter det i rapporten.

Les meir om vår meining om stemmerett for 16-åringar her.

Her kan du lese rapportane i sin heilhet.

Har skrive brev til barn på krisesenter

Onsdag 14. september var det première på to animasjonsfilmar som skal gi barn som kjem på krisesenter informasjon om kva eit krisesenter er. Til premièren hadde barneombodet skrive eit brev til barna.

Den eine filmen som er laga heiter «Det trygge huset». I den fortel barn som har budd på krisesenter om sine opplevinger. Den andre heiter «Fuglekassa» og er ein kort informasjonsfilm om sentera.

Lettfatteleg informasjon

Årleg bur det mellom 1800 og 2000 barn på krisesentra her i landet på grunn av vald og konfliktar heime. Filmane, som krisesentra har laga samen med Redd Barna, skal gje barna informasjon på ein lettfatteleg måte.

– Ved å nytte animasjon ynskjer vi å vekke interesse og ufarleggjøre temaet. Filmen skal ein kunne sjå saman med vaksne, og ein kan sjå den fleire gonger. Vår erfaring er at barn som kjem til krisesenteret har behov for lettfatteleg informasjon.

Det forklarar Wanja J. Sæther. Ho er leiar for krisesenteret i Salten, og har jobba mykje med filmen.

Har skrive brev

I samanheng med premiera har barneombodet skrive eit brev som alle barna som kjem på eit krisesenter skal få. Brevet får dei saman med fleire andre effektar som skal gjere starten på krisesenteret litt lettare.

I brevet skriv Anne Lindboe mellom anna:

«Du har nå kome til eit krisesenter. Her kan du føle deg trygg. Du har kanskje vore redd, utrygg og lei deg. Sånn skal ingen barn ha det. Alle barn har rett til eit liv utan vald. Det betyr at ingen skal true deg, slå deg eller gjøre noko mot kroppen din som du ikkje vil. Det er heilt forbode at ein vaksen truar, slår eller skadar deg. Dei vaksne har nemlig ansvar for at du skal ha det bra.»

Målet er at alle barn som kjem på krisesentre i Noreg skal sjå filmane, og tanken er også at foreldra vil ha nytte av filmane. Dei kan også nyttast i undervisning og i samarbeid med andre delar av hjelpeapparatet.

Her kan du lese heile brevet frå Anne til barna.

Anne med brevet og sekken som alle barna som kjem på krisesenter får.

Anne med brevet og sekken som alle barna som kjem på krisesenter får.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Foto: Kristin Sommerseth og Elin Saga Kjørholt

Det er også laga ein veileder til som ein kan bruke saman med filmane. Den kan du sjå her (PDF, ekstern side)

Sjå filmane her:

 

 

 

Volla skole i Skedsmo skal gi oss råd i vårt arbeid.

Barneombudet har fått barnepanel

7. trinn på Volla skole i Lillestrøm skal gi Barneombudet gode råd.

Vi hos Barneombudet har i mange år hatt en ungdomspanel som har gitt oss råd og innspill i saker vi har jobbet med. Nå har vi valgt å gå litt ned i alder og skal samarbeide med Volla skole i Skedsmo kommune.

Som en start har vi gitt elevene en utfordring der de skal jobbe med Barnekonvensjonens artikkel 2 om retten til ikke-diskriminering. Det de kommer frem til skal vi bruke i et arrangement senere i høst.

Senere vil vi stille dem flere spørsmål, og vi håper også at elevene kan komme med egne saker som de vil at vi i Barneombudet skal jobbe med.

I første omgang skal vi jobbe samme med 7. trinn, mens vi etter nyttår skal jobbe med 6. trinn.

– Jeg gleder meg veldig til å jobbe sammen med elevene på Volla skole, og til å høre hva de er opptatte av, sier barneombud Anne Lindboe.

Barneombudet på Arendalsuka 2016

Helt siden 2012 har det blitt arrangert noe som kalles Arendalsuka. Da skjer det veldig mye forskjellig i Arendal, og blant annet treffes mange politikere og andre voksne for å snakke om hvordan vi har det her i landet.

Barneombudet bruker å være der for å prate om hva vi synes er viktig, og få tilbakemeldinger på hva andre synes vi skal jobbe med. I år er det på onsdagen at Anne selv skal være med.

Du kan lese mer om Arendalsuka her.

I år skal barneombud Anne Lindboe delta på et møte om enslige flyktningebarns rettigheter. I tillegg skal hun delta på et møte om mobbing.

På kvelden skal Anne være med og snakke om hva som er gode ordninger for barn når foreldrene skiller seg.

Også flere andre fra kontoret skal til Arendal, og vi kommer til å være med på flere møter og debatter.

– Svekker barnas rettssikkerhet

– Det nye lovforslaget tar ikke barna på alvor når det nå skal være opp til læreren, og ikke elevene, å vurdere om elevene har det bra på skolen. Dette er en svekkelse av barnas rettssikkerhet.

Det sier barneombud Anne Lindboe som en reaksjon på Kunnskapsdepartementets forslag til ny «mobbelov».

– I forslaget til den nye loven står det at lærere skal «følge med», «undersøke» og varsle skoleledelsen «om det trengs». Dette ivaretar ikke elevenes behov for rettsvern, sier Lindboe.

Barneombudet støtter ikke lovforslaget. Vi foreslår noen lovtekster som vi mener bør være en del av loven. Vi beklager også sterkt at departementet ikke har fulgt opp flere av anbefalingene som Djupedal-utvalget kom med.

IMG_6702– Vi reagerer også på at skolene ikke lenger skal ha ansvar for å ta tak i den mobbingen som foregår på skoleveien og i sosiale medier, selv om dette er knyttet til skolemiljøet, sier Lindboe.

Barneombudet håpet at en ny mobbelov skulle gi lærerne gode verktøy i arbeidet mot mobbing, men vi ser at mange av de gode forslagene fra Djupedal-utvalget er blitt borte.

Vi har sett mange ganger skoler og de som bestemmer over skolene, altså kommunene, ofte ikke kan nok om hvordan man jobber mot mobbing. Derfor mener vi at loven må tydelig veileder. Det opplever vi ikke at denne lovteksten er. Blant annet mangler det en forklaring på hva aktivitetsplikten betyr.

Les hele høringssvaret vårt her.

Er du barn og opplever mobbing? På denne siden har vi samlet informasjon om dine rettigheter om du blir mobbet.

Les sak hos NRK Østlandssendingen om forslaget til ny mobbelov.