Forfatterarkiv: Jonas

Ønsker mer samarbeid om tryggere barn på nett

Mange barn kommer til å oppleve at det skjer noe som ikke er bra på nett. Omfanget av alvorlige saker øker, og svaret fra oss voksne er ofte å forby eller å kontrollere. Vi må se på andre løsninger.

Norske barn tilbringer mye tid online – enten vi liker det eller ikke. Mobiltelefoner, PC og nettbrett er en viktig del av barnas hverdag og det er et samfunnsansvar å hjelpe barna til å få et trygt liv på nett. Derfor inviterer jeg til en felles innsats for at barn skal få en tryggere digital hverdag.

Slik starter barneombud Inga Bejer Enghs kronikk i Dagbladet tirsdag 5. februar 2019.

I kronikken varsler hun at hun ønsker et samarbeid om tryggere barn på nett, og lover at hun skal invitere både statlige aktører, og organisasjoner, til et samarbeid om et tryggere internett for barn.

Denne invitasjonen ble sendt ut tirsdag morgen.

Se invitasjonen til statlige virksomheter her (PDF).

Se invitasjonen til partnerskap mot mobbing (PDF).

Se invitasjonen til organisasjoner her (PDF).

Se invitasjonen til hjelpetjenester her (PDF).

Barn og unges digitale hverdag er én av fire satsingsområder for Barneombudet de tre neste årene. Gjennom arbeidet ønsker ombudet at

  • arbeidet for å sikre barn en trygg digital hverdag skal være samordnet
  • barn skal få nok kompetanse til å ha en trygg digital hverdag
  • barn skal få god hjelp når de opplever negative hendelser digitalt.

– Jeg er bekymret for at det i praksis skjer altfor lite, og at vi ikke gir barna våre de verktøyene de trenger for å håndtere sin digitale hverdag, sier Bejer Engh, som håper at et møte med statlige aktører og organisasjoner kan være en begynnelse på en bedre samordnet innsats.

I forbindelse med Safer Internet Day 2019 deltok barneombud Inga Bejer Engh på et arrangement i Oslo arrangert av Medietilsynet. Der var hun tydelig på at man nå må begynne å samarbeide om tryggere digital hverdag.

– «Sammen for et bedre internett» må begynne å få et innhold! var hennes klare oppfordring.

Se strømmingen fra Medietilsynets arrangement her:

Dette blir Barneombudets viktigste saker i årene som kommer

– Jeg gleder meg til å bruke rollen som barneombud til å hjelpe de barna og ungdommene som trenger det mest, sier barneombud Inga Bejer Engh.

Hun tiltrådte som barneombud høsten 2018, og nå er satsingsområdene for perioden 2019-2021 klare. I denne perioden skal ombudet jobbe spesielt med disse områdene:

  • Arbeide for å forebygge utenforskap blant barn og unge 
  • Arbeide for best mulig psykisk helsehjelp til barn og unge 
  • Arbeide for å bedre situasjonen for barn og unge i barnevernet 
  • Arbeide for en tryggere digital hverdag for barn og unge 

– For de aller fleste barn er Norge et godt sted å vokse opp, men vi ser at spesielt barn i sårbare situasjoner er utsatt. Som barneombud er det mange utfordringer jeg gjerne vil ta tak i. Å gjøre prioriteringer er helt nødvendig for å få til en endring, sier Bejer Engh.

For perioden 2021-2024 blir det laget nye mål.

Har definert flere hovedmål

Innenfor hvert av disse områdene er det definert flere hovedmål. Disse, og en kort begrunnelse for hvert av satsingsområdene, kan du lese i strategidokumentet under. Du kan også laste det ned som PDF her.

På flere av feltene er arbeidet allerede godt i gang, og den siste uka har ombudet markert seg i mediene blant annet i spørsmål om barnevern og utenforskap.

Nå intensiveres arbeidet også på de andre områdene.

Vil jobbe med flere områder

Barneombudet understreker at selv om det er valgt ut fire hovedområder, kommer ombudet likevel til å følge andre prosesser som handler om barns rettigheter tett. Spesielt trekker hun frem arbeidet med forebygging av vold mot barn, et trygt og godt skolemiljø og implementeringen av barnekonvensjonen.

– Nå ser jeg frem til godt samarbeid og til spennende oppgaver for barns rettigheter i årene som kommer, sier Bejer Engh.

Dersom du ikke klarer å bla i dokumentet her, kan du også lese den digitale versjonen ved å klikke på denne lenken.

Våre metoder

I arbeidet med satsingsområdene kommer vi til å bruke en hel rekke ulike metoder. Barneombudet har en unik innsynsrett som vi kommer til å benytte oss av, og som alltid i Barneombudets arbeid blir barn og unges stemmer og erfaringer viktig.

I dialogen med barn og unge kommer vi til å bruke metoder fra vår egen eksperthåndbok. Den er nå oppdatert, og har skiftet navn til «Medvirkningshåndboka». Dersom du lurer på hvordan du kan inkludere barn og unge i ditt arbeid, så finner du heftet her.

– Behovet til barnet må vera sentralt i barnevernet

– Vi må vera sikre på at barnet vert godt teke vare på i ein av dei mest sårbare situasjonane eit barn kan vera i. Ikkje berre må dei verta lytta til, men kva barnet seier må òg tilleggjast vekt i saka, seier barneombod Inga Bejer Engh.

Det seier ho som ein reaksjon på ein rapport Helsetilsynet la fram 17. januar.

I rapporten har tilsynet gjennomgått 106 barnevernssaker med akuttiltak eller omsorgsovertakelser.

Les rapporten «Det å reise vasker øynene» frå Helsetilsynet her (Helsetilsynet.no).

Ikkje grundig nok

Dei har blant anna funnet at barnevernstenestene i svært mange tilfelle ikkje gjer ein grundig nok vurdering av behovet til det enkelte barn.

Helsetilsynet meiner analysane om kva som er til det beste for det enkelte barnet burde forbetrast. Dét er vi samde i.

Bekymra for ressursane

– Eg er oppteke av at behovet til barnet skal stå sentralt i heile prosessen i barnevernet, frå bekymringsmeldingen kjem, til saka vert avgjort i fylkesnemnda, seier barneombod Inga Bejer Engh om rapporten.

Ho er òg bekymra for ressurssituasjonen ute i kommunane.

– Dei tilsette må ha tid og kompetanse til å handtera dei krevande sakene på ein god nok måte. Eg har forventingar til at regjeringa sørgjer for at det kjem meir ressursar til fleire tilsette i barnevernet i dei kommande budsjetta, og at kompetansen vert styrkt, seier ho.

Ifølgje Bejer-Engh er det for tilfeldig kva for tiltak kommunane tilbyr familiar med rus, psykiatri og andre komplekse problemstillingar. Ho meiner òg difor regjeringa bør sikra at det er nok kunnskap om kva for hjelpetiltak som fungerer.

– Dette er viktig for rettstryggleiken til barn, seier ho.

I tillegg ynskjer barneombodet at utdanninga til dei som skal jobbe i barnevernet skal vera på fem år.

VG har skrive om rapporten, og barneombod Inga Bejer Engh har uttalt seg der (vg.no).

Du kan også lese reaksjoner på rapporten hos Fontene.no.

Fleire ungdommar i fengsel er feil veg å gå

Dette lesarinnlegget frå barneombod Inga Bejer Engh har i romjula og på nyåret stått på trykk i fleire lokalaviser i Noreg.

Fleire ungdommar i fengsel er feil veg å gå

Det siste året har vi sett mange saker i media om alvorleg ungdomskriminalitet og gjengar som rekrutterer barn og unge. Det er lett å forstå kravet om strengare reaksjonar òg for dei under 18 år, men meir bruk av fengsel er ikkje løysinga.

Justisminister Tor Mikkel Wara har teke til orde for å fengsle fleire ungdommar. Barneombodet er ikkje imot tydelege reaksjonar, men å fengsle fleire vert som å rykka tilbake til start.

I 2012 vedtok Stortinget lovendringar som heva terskelen for å fengsle ungdommar. Bakgrunnen for dette var at vi no veit at fengsel verken er ei god løysing for dei unge lovbrytarane eller for samfunnet. I verste fall kan det vera starten på ein alvorlige kriminell karriere.

I staden for fengsel, må vi styrke innsatsen for å førebygge at ungdom gjer kriminelle handlingar. I tillegg må reaksjonane til samfunnet overfor unge lovbrytarar vere retta inn mot rehabilitering, ikkje tradisjonell straff. Vi må derfor forbetre og styrke alternativ til fengsel.  Det er på tide å sjå på moglege endringar av struktur og innhald i ungdomsstraffa.

Ein føresetnad for lovendringane i 2012 var at andre tenester skulle førebus til å handtere fleire unge lovbrytarar som ofte har store, samansette problem. Vald, skadeleg seksuell åtferd og rus krev gode og målretta tiltak. Barnevern og andre tenester har ikkje fått tilført nok kompetanse og ressursar til å ivareta ungdommar som tidlegare vart sett i fengsel.

I 2019 håper eg vi får ein brei debatt om heilskapen i tiltaka vi har overfor unge lovbrytarar. Vi må satse meir på førebygging og bygge ut tiltak som er eigna til å hjelpe ungdommane bort frå kriminalitet så fort som mogleg. Fengsel må enno vere aller siste utveg for denne gruppa.

Inga Bejer Engh, barneombod

Inga Bejer Engh har starta som barneombod

Måndag 13. august hadde Inga Bejer Engh den første dagen sin som barneombod. Ho gleder seg til å jobba for rettane til barn dei neste seks åra.

– Eg er veldig glad for at eg dei neste åra skal jobba for at barn og unge får det best mogleg, seier Bejer Engh.

Allereie på sin første arbeidsdag skal Bejer Engh intervjuast av barn når Aftenposten junior kjem på besøk.

Vil påverka systemet

Ho har dei siste åra som jobba som domar i Oslo tingrett. Der har ho jobba mykje med enkeltsaker som handlar om barn.

No ynskjer ho å gjera noko for å påverka systemet utover den enkelte saka.

– Korleis ein har det som barn tyder mykje for korleis får det som voksen, seier Bejer Engh.

Ho har allereie signalisert at ungdomskriminalitet vil verta eit viktig område i perioden hennar som ombod.

No skal ho bruka dei neste vekene saman med kontoret til å finna kva ut som vert andre viktige område framover.

Deltek på Arendalsuka

Allereie tysdag dreg det nye ombodet til Arendalsuka.

Ho skal ikkje sjølv delta på nokon av programpostane, men fleire av rådgjevarane hos Barneombodet skal delta på ulike arrangement.

Invitasjonar til det nye ombodet kan sendast til post@barneombudet.no

Pressehenvendelser handsamast av pressekontakt Kari Stenquist, 977 44 369. 

 

Disse tjenestene kan hjelpe deg i sommer

Både Spør Barneombudet og ung.no sine spørretjenester er stengt i sommerferien, men det finnes fortsatt steder man kan få hjelp.

Ved å bruke søkefeltet på nettsiden vår kan du finne ut om noen andre har stilt nettopp dét spørsmålet du lurer på. Også på ung.no kan du søke i spørsmål og svar.

Vi har her forsøkt å samle en oversikt over steder du kan søke hjelp i sommer dersom du trenger det:

  • Alarmtelefonen for barn og unge 116 111. Hit kan du ringe hvis du opplever ting som ikke er greit hjemme, for eksempel om du blir utsatt for vold og overgrep. Du kan ringe selv eller hvis du kjenner noen som ikke har det bra hjemme. Voksne kan også ta kontakt på vegne av barn. Alarmtelefonen er gratis. På dagtid havner du hos lokal barnevernsvakt, mens du på kveldstid vil havne hos Alarmtelefonen.
  • Kors på halsen 800 333 21 (korspahalsen.no ) Her kan du som er ung prate med eller skrive til en voksen som er frivillig i Røde Kors. De hører på det du har å si og hjelper deg om du vil. Tjenesten er anonym og gratis. Du kan bruke telefon, chat og mail. Tjenesten er åpen mandag til fredag mellom kl. 14.00-22.00.
  • Mental Helse Hjelpetelefonen 116 123 er for alle som trenger noen å snakke med eller skrive med. Tjenesten er for både barn og voksne, den er gratis og alltid åpen. De har også en svartjeneste på nettsiden sidetmedord.no.
  • Incesttelefonen 800 57 000. Her blir du møtt av trygge voksne som du kan snakke med om seksuelt misbruk. Gutter, jenter og pårørende kan ta kontakt om seksuell misbruk. Incesttelefonen er alltid åpen.
  • Kirkens SOS – telefonen 24 40 00 40 er en døgnåpen krisetelefon. De som jobber her lytter, gir trøst og støtte til dem som trenger det. Du kan ta kontakt på telefon eller via SOS- meldinger kirkens-sos.no. Kirkens SOS er spesielt opptatt av å hjelpe personer som opplever alvorlige kriser i livet sitt og som kanskje sliter med selvmordstanker.
  • BARsnakk – chattetjeneste (www.barsnakk.nofor deg som har en mor eller far, eller andre du bryr deg om med rusproblemer. De har åpent mandager og tirsdag 17-20.
  • PIO-senteret (Pårørendesenteret i Oslo) har åpnet en chat for barn og unge som er bekymret for noen eller er preget av sykdom i familien eller hos venner. Den er åpen tirsdager og onsdager 16.00-20.00.

Fant du ikke noen telefontjeneste som passet for deg? Da kan du gå inn på Barneombudets oversik over noen å snakke med. Ikke alle disse tjenestene vil være oppe i påska, men har du et spesielt spørsmål, så send en mail!

VOKSNE må aldri være redde for å bry seg på vegne av barn. Er du bekymret for noen barn ikke har det så bra, så ring det lokale barnevernet eller Alarmtelefonen 116 111.

Store forskjeller i fylkesmennenes behandling av mobbesaker

– Hvor man bor avgjør hvor god oppfølging et barn får hvis det mobbes, sier barneombud Anne Lindboe.

Barneombudet har bedt fylkesmennene over hele landet sende oss mobbesakene de har fått til behandling etter at den nye«mobbeloven» trådte i kraft. Totalt dreier det seg om 462 saker.

Les kronikk om temaet på dagbladet.no.

Lanserer ny rapport

Barneombudet har lest alle disse, og skrevet om sine funn i rapporten «God hjelp til rett tid?» (PDF).

Ordningen skulle gjøre det enklere, tryggere og raskere for elever å få hjelpen de har behov for.

For noen har det blitt en bedring, men vi ser at de ulike fylkesmennene behandler lignende klagesaker fra elever ulikt.

– Vi ser også at det i mange saker ikke gjøres en reell vurdering av barnets beste. Vi ser også klagesaker der det er veldig lang saksbehandlingstid, sier barneombud Anne Lindboe.

Hører på elevene

Men i materialet finner man også mange positive funn. Blant annet ser man at fylkesmennene legger elevenes opplevelse til grunn når de vurderer om retten til et trygt og godt skolemiljø er oppfylt.

Flere fylkesmenn kommer også raskt i gang med saksbehandlingen, og er opptatt av at elevene blir hørt.

Inviterer til møte

Ordningen skal evalueres i 2019, men elever som blir mobbet har ikke tid til å vente.

– Derfor inviterer jeg Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene til å sette seg ned med oss hos Barneombudet for å gå gjennom funnene vi har gjort. Fylkesmennene sett under ett er på rett vei, men de forskjellige embetene må lære av hverandre. Det er helt nødvendig å sikre alle elever det samme rettsvernet – uansett adresse, sier barneombud Anne Lindboe.

– Jeg vil legge rettighetsdiskusjonen død

Dét sa barneombud Anne Lindboe da hun fredag 1. juni holdt innlegg på konferansen «Spesialundervisning som virker» i regi av UiO på Chateu Neuf.

Et ekspertutvalg, ledet av Thomas Nordahl, har foreslått å fjerne retten til spesialundervisning og å fjerne PPT som en faglig uavhengig instans. Dét er en konklusjon som barneombud Anne Lindboe ikke er enig i.

– Vi kan ikke ta fra barn som trenger det, rettigheten til spesialundervisning, og det kan være i strid med FNs barnekonvensjon. Endringer skal være kunnskapsbasert og man skal ha gjort en god utredning. Vi mener vi ikke har god nok oversikt over dette nå, sa Lindboe.

Og uttalelsene ga full uttelling. I salen satt rundt 1000 fagpersoner som er svært opptatt av spesialundervisningens kår i Norge. De brøt ut i spontan applaus da Lindboe konstaterte at rettighetene til spesialundervisning må bli værende.

Må fokusere på gjennomføringen

Barneombudet mener det er gjennomføringen av rettigheten som er problemet, og at tiltakene må settes inn der i stedet.

– Vi må styrke den tilpassede opplæringen for alle elever slik at flest mulig kan få et godt utbytte, sier Lindboe.

Har sett flere eksempler

Hun dro også frem en rekke eksempler og anbefalinger fra Barneombudets rapport «Uten mål og mening?» fra 2017.

– I arbeidet med rapporten vår har vi sett eksempler på kommuner som virkelig har satset på å gi elevene god spesialundervisning. Det har vært helt avgjørende for at elevene er der de er i dag, både faglig og sosialt, sier Lindboe.

Dagskonferanse «Spesialundervisning som virker» ble sendt direkte på nett. Opptaket, og programmet for dagen, finner du på denne siden (uio.no).

Inga Bejer Engh (47) blir nytt barneombud

Engh ble utnevnt i Kongen i statsråd 24. mai, og utnevnelsen ble offentliggjort på regjeringen.no kort tid etterpå.

Engh var én av 67 søkere til stillingen etter Anne Lindboe som går av som barneombud i slutten av juni. Stillingen som barneombud er et åremål på seks år, og Lindboe har vært barneombud siden 2012. 

Bakgrunn som jurist

Inga Bejer Engh er cand. jur. Hun har jobbet som politiadvokat i Asker og Bærum politidistrikt og som dommerfullmektig i Drammen tingrett og Oslo tingrett.

I tillegg har hun 12 år bak seg som statsadvokat i Oslo statsadvokatembeter, og nå kommer hun fra en stilling som tingrettsdommer i Oslo tingrett. Der har hun vært siden 2014.

– Stillingen favner vidt

– Jeg er veldig glad for at jeg de neste årene skal få lov til å bruke kreftene mine og engasjementet mitt til å jobbe for at barn i Norge skal ha det best mulig. Oppgaven som barneombud opplever jeg at favner vidt, sa Engh på pressekonferansen etter utnevnelsen.

Der oppfordret hun også til en felles dugnad for at sårbare barn i Norge skal få det bedre.

Engh er utnevnt som barneombud for en periode på seks år. Lindboe er barneombud frem til slutten av juni.

Det ventes at Engh starter i stillingen over sommeren.

Foto: BLD

Kun 40 % av barn og unge kan «stikke innom» hos helsesøster

I en fersk undersøkelse Ipsos MMI har gjennomført for Barneombudet, oppgir kun 40 % av barn og ungdom i alderen 8-19 år at de har en helsesøster på skolen som de kan stikke innom hvis de trenger det.

Barneombudet stilte det samme spørsmålet i 2014, og da var det tilsvarende tallet 39%. Dette er en urovekkende liten økning i løpet av fire år.

Innsatsen må målrettes

– At økningen kun er fra 39 prosent til 40 prosent er alt for lavt, sier barneombud Anne Lindboe.

Hun mener noe av forklaringen kan være at regjeringen ikke har vært nok målrettet i innsatsen sin. De siste årene er det brukt flere hundre millioner på styrkingen av tjenesten, men dette merker altså ikke barna noe til.

– Mye av pengene er brukt til andre ting. Jeg mener det ikke er noen vei utenom å øremerke midler til denne tjenesten, sier Lindboe.

Fortsatt mangler det rundt 300 helsesøsterårsverk for å oppnå den anbefalte minimumsnormen.

Spørsmålet som ble stilt var «Er helsesøster på skolen så ofte, at du bare kan stikke innom hvis du trenger det?» Kun 40 % av barn og ungdom i alderen 8-19 oppgir at de har en helsesøster de bare kan stikke innom hvis de trenger det. 33 % av guttene svarer at de ikke vet. Også en tredjedel av de mellom 8-11 år svarer at de ikke vet.

 

Kan være alvorlig

Barneombudet mener en manglende skolehelsetjeneste kan være svært alvorlig for barna som trenger det.

– Skolehelsetjenesten er barnas egen lavterskel helsetjeneste. Er ikke helsesøster tilgjengelig når barna trenger hjelp så kan man ha gått glipp av muligheten til å hjelpe barnet. Det er ikke sikkert man tør å si fra flere ganger, sier Lindboe.

Etterlyses av ungdom

Barneombudets undersøkelse kommer i kjølvannet av vår rapport «Hadde vi fått hjelp tidligere, hadde alt vært annerledes».

I rapporten snakker vi med barn og unge som har vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep i barndommen. Mange av dem etterlyste en helsesøster som var mer tilstede. Som et av barna i rapporten sa:

«Hvordan kunne en helsesøster vite om det når hun så oss bare en gang når hun snakket om puberteten i 6.klasse?»

Også i mange andre møter med barn og unge blir helsesøster, og mangel på tilgjengelighet, tatt opp som et tema.

Les vår rapport «Hadde vi fått hjelp tidligere, hadde alt vært annerledes» (PDF)

Se fordeling på kjønn, alder og geografi her (PDF).

Les nyhetssak: Har brukt milliardbeløp på helsesøstre, men elever merker ikke bedring (nrk.no)

Hør mer om undersøkelsen, og reaksjoner fra regjeringen og Landsgruppen for helsesøstre, her (NRK radio)

 

Se våre videoer med tips fra våre nye rapporter

I mars lanserte Barneombudet to rapporter om vold og seksuelle krenkelser mot og mellom barn og ungdom. 

I prosjektet har vi også laget flere filmer, i tett samarbeid med Krisesenteret i Salten og Bodø barneteater. Vi gjør oppmerksom på at barna i filmene er skuespillere.

Nå har vi samlet de filmene som er publisert her:

Historier fra barn som er utsatt for vold eller overgrep:

 

Tips til voksne fra voldsutsatte barn:

 

Voksne leser sitater fra ungdom:

Se hele lanseringsarrangementet:

Les mer om rapportene her.

Disse kan hjelpe deg dersom du har det vanskelig i påsken

Flere av landets hjelpetelefoner har døgnåpent i påsken. De gir råd og hjelper barn og voksne i vanskelige situasjoner. Vi har laget en oversikt over noen av stedene du kan ringe til. Opplever du at livet er vanskelig eller du ser noen som sliter, så ta heller en telefon for mye enn en for lite.

«Spør Barneombudet» og telefonen hos oss vil være stengt i påska.

Er du barn og trenger hjelp i påsken, kan du kontakte noen av disse stedene:

  • Alarmtelefonen for barn og unge 116 111. Hit kan du ringe hvis du opplever ting som ikke er greit hjemme, for eksempel om du blir utsatt for vold og overgrep. Du kan ringe selv eller hvis du kjenner noen som ikke har det bra hjemme. Voksne kan også ta kontakt på vegne av barn. Alarmtelefonen er gratis. På dagtid havner du hos lokal barnevernsvakt, mens du på kveldstid vil havne hos Alarmtelefonen.
  • Mental Helse Hjelpetelefonen 116 123 er for alle som trenger noen å snakke med eller skrive med. Tjenesten er for både barn og voksne, den er gratis og alltid åpen. De har også en svartjeneste på nettsiden sidetmedord.no.
  • Incesttelefonen 800 57 000. Her blir du møtt av trygge voksne som du kan snakke med om seksuelt misbruk. Gutter, jenter og pårørende kan ta kontakt om seksuell misbruk. Incesttelefonen er alltid åpen.
  • Kors på halsen 800 333 21 (korspahalsen.no ) Her kan du som er ung prate med eller skrive til en voksen som er frivillig i Røde Kors. De hører på det du har å si og hjelper deg om du vil. Tjenesten er anonym og gratis. Du kan bruke telefon, chat og mail. Tjenesten er åpen mandag til fredag mellom kl. 14.00-22.00.
  • Kirkens SOS – telefonen 24 40 00 40 er en døgnåpen krisetelefon. De som jobber her lytter, gir trøst og støtte til dem som trenger det. Du kan ta kontakt på telefon eller via SOS- meldinger kirkens-sos.no. Kirkens SOS er spesielt opptatt av å hjelpe personer som opplever alvorlige kriser i livet sitt og som kanskje sliter med selvmordstanker.
  • BARsnakk – chattetjeneste (www.barsnakk.nofor deg som har en mor eller far, eller andre du bryr deg om med rusproblemer. De har åpent fra 12.00-20.00 mandag 26. til onsdag 28. mars. 12.00-18.00 torsdag 29. mars. 12.00-18.00 søndag 1. april og 17.00-20.00 mandag 2. april.
  • PIO-senteret (Pårørendesenteret i Oslo) har åpnet en chat for barn og unge som er bekymret for noen eller er preget av sykdom i familien eller hos venner. Den er åpen 27. og 28.mars kl 16-20. http://piosenteret.no/chat. Rådgivningstelefonen er åpen 26. og 28. mars kl 10-15 og 27.mars kl 11-19.

Fant du ikke noen telefontjeneste som passet for deg? Da kan du gå inn på Barneombudets oversik over noen å snakke med. Ikke alle disse tjenestene vil være oppe i påska, men har du et spesielt spørsmål, så send en mail!

VOKSNE må aldri være redde for å bry seg på vegne av barn. Er du bekymret for noen barn ikke har det så bra, så ring det lokale barnevernet eller Alarmtelefonen 116 111.

– Barn får ikkje hjelp når dei har vorte utsett for vald og overgrep

Det går fram av den nye rapporten «Hadde vi fått hjelp tidligere, hadde alt vært annerledes» som Barneombodet lanserte 6. mars.

I rapporten, der Barneombodet har snakka med om lag 50 barn og unge som har vore utsett for vald eller seksuelle overgrep i oppveksten, avdekkjer Barneombodet store hol i oppfølgingstilbuda.

Barna fortel om eit system som rett og slett ikkje fungerer.

Les rapporten her (PDF).

Avdekker fleire

– Vi har vorte flinkare til å avdekka vald mot barn, men oppfølginga av dei som har vorte utsett er langt frå god nok, seier barneombod Anne Lindboe.

I 2017 vart det gjennomført over 6000 avhøyr på barnehus i saker om vald og seksuelle overgrep mot barn. Barneombodet sin nye rapport avdekkjer at det er svært tilfeldig kva for ei hjelp desse barna får.

På vegne av Regjeringa mottok barneminister Linda Hofstad Helleland og statssekretærane Maria Jahrmann Bjerke (HOD) og Rikke Høistad Sjøberg (KD) rapportane frå Barneombodet.

Her kan du sjå lanseringa av rapportane:

Ingen har ansvaret

I dag er det ingen som har ansvaret for oppfølginga av valdsutsette barn, sjølv om vi veit at det med god oppfølging er gode høve for å unngå at valdsutsette barn vert sjuke som vaksne.

– Styresmaktene må få på plass eit kommunalt hjelpeapparat som kan ivareta barn på ein heilt annan måte enn i dag, seier Lindboe.

– Mange kunne vore spara for mykje dersom dei hadde fått betre hjelp. Konsekvensane av manglande oppfølging av barn som har vore utsett, er alvorleg, seier ho.

Òg rapporten «Alle kjenner nokon som har opplevd det» vart overlevert til barneministeren den 6. mars. I han har Barneombodet snakka med cirka 200 ungdomar om seksuelle krenkingar mellom barn og unge.

Ungdommane manglar god undervisning om grensesetting, relasjonar og ber om ei seksualundervising som handlar om meir enn anatomi.

Les meir om rapporten om seksuelle krenkingar mellom ungdom her.

Her kan du lese dei to rapportane Barneombodet har lansert:

– Ta seksuelle krenkelser blant ungdom på alvor

Seksuelle krenkelser blant ungdom er svært utbredt, og krenkelsene er grove. Det viser en ny rapport fra Barneombudet om seksuelle krenkelser blant ungdom.

– Seksuelle krenkelser blant ungdom må tas mer på alvor. De seksuelle krenkelsene vi har sett ungdom utsettes for er utbredt, det er grovt, og får store konsekvenser for mange, sier barneombud Anne Lindboe.

Les hele rapporten her (PDF)

Barneombudet har snakket med 200 ungdommer fra hele landet, om seksuelle krenkelser.

Nakenbilder på mobil, uønskede seksuelle kommentarer, «slutshaming», «pussy grabbing», «groping» og andre fysiske krenkelser er helt vanlig blant ungdom, forteller ungdommene i Barneombudets rapport om seksuelle krenkelser «Alle kjenner noen som har opplevd det».

Dagbladet om Barneombudets rapport: Slutshaming og pussygrabbing blir vanligere blant ungdom 

Ungdom ber om mer kunnskap

Ungdom selv synes ikke de seksuelle krenkelsene er greit. De har også dårlig kjennskap til hva som er lov og ikke, og uklart forhold til egne og andres grenser. De savner at voksne tar seksuelle krenkelser mer på alvor, og etterlyser bedre opplæring i grensesetting og relasjoner, allerede i barnehagen. Det kommer fram i Barneombudets rapport.

 Seksualundervisningen må lære om grenser og krenkelser for å ruste ungdommene bedre mot seksuelle krenkelser, sier barneombud Anne Lindboe.

Hun ber nå kunnskapsminister Jan Tore Sanner og barneminister Linda Hofstad Helleland ta dette på alvor.

Foreldre kjenner lite til hva som foregår, og ungdommene skulle ønske de kunne snakke mer med foreldrene.

To rapporter lanseres 6. mars

Barneombudets rapport om seksuelle krenkelser blant ungdom er én av to rapporter om vold mot barn. Begge rapportene lanseres på Barneombudets dag på OsloMet, 6. mars. Arrangementet er fulltegnet, og kan følges på nett.

Til tross for at forskning kan tyde på at det er en nedgang i det totale omfanget av seksuelle krenkelser mot barn og unge, øker andelen ungdom som oppgir at de har blitt utsatt for seksuelle krenkelser fra en venn, venninne, kjæreste eller bekjent betydelig.

7 anbefalinger

Basert på samtalene med ungdommene, konkluderer Barneombudet med sju anbefalinger:

  1. Ungdoms kompetanse om seksuelle krenkelser må bli bedre
  2. Ungdoms digitale dømmekraft må styrkes
  3. Mer og bedre undervisning om kropp, grenser og seksualitet
  4. Foreldrene må vite hva som skjer og kunne hjelpe
  5. Skolene må ta arbeidet mot seksuelle krenkelser på alvor
  6. Støtteapparatet må styrkes
  7. Behov for mer forskning

To fylke vart til eitt: – God stemning var heilt avgjørande

Nord- og Sør-Trøndelag har vorte eitt fylke. Dét skjedde med god deltaking frå ungdomane, men prosessen var ikkje berre enkel.

– Dette kjem aldri til å gå bra. Nye Trøndelag kjem aldri til å ha ungdomsmedverknad, var tanken min etter det første møtet vi hadde.

Det seier Hilde B. Bach som er leiar i Ungdomen sitt fylkesutval i Trøndelag. Saman med 2. nestleiar Olav Erland fortalde ho sist veka oss i Barneombodet om korleis samanslåinga av dei to fylka gjekk for seg.

Måtte forstå kvarandre

Etter det første møtet, der både stemning og kjensla var dårleg i ettertid, gjekk det berre éin veg. Det var heldigvis oppover.

– På neste samling klarte vi å skapa god stemning i gruppa, noko som var heilt avgjerande. Det gjorde det mykje enklare å forstå kvarandre, seier Bach.

To heilt ulike modellar i Nord- og Sør-Trøndelag skulle slåast saman til éin felles modell. Prosessen har gått fort, og ungdomane er nøgt med eigen deltaking. I periodar har dei følt på manglande forståing frå politikarar og administrasjon, medan det i andre periodar har vore heilt motsett.

– Vi vart teken inn tidleg, og fylka har ynskt at vi skulle vera med på prosessen, seier Erland.

Kombinerte to modellar

Frå 1. januar 2018 var nye Trøndelag fylkeskommune i drift. Ønsket til ungdomane var å kombinera ein modell frå Nord-Trøndelag med ungdomskonferanse, og modellen frå Sør-Trøndelag med Ungdomens fylkesting og Ungdomens fylkesutval. På vegen vart ungdomskonferansen borte.

– Det er eit veldig stort engasjement blant ungdomane, og Ungdommens fylkesting ser ut som ein suksess. Men vi jobbar for å få ungdomskonferansen tilbake, seier Bach.

No opplever Trøndelag stor interesse frå andre fylke som skal i gang med samanslåingar. I april er difor alle fylka invitert til ei samling på Stjørdal der det beste og det verste frå samanslåinga i Trøndelag skal presenterast.

Tre gode råd

Dette er dei beste råda ungdomane frå Trøndelag har til dei som skal slå seg saman seinare:

1 . Ta dykk god tid

2 . Vêr open for forandringar

3 . Stå på deira mot politikarane. Femte gong ein foreslår noko så kan svaret verte ja.

– Sørg for én milliard kroner til arbeid mot vold mot barn

Dét er kravet barneombud Anne Lindboe kommer med til den nye barneministeren Linda Hofstad Helleland (H).

Den nye barneministeren Linda Hofstad Helleland må gi mer penger til arbeidet mot vold mot barn.

Barneombudet viser til at Stortinget har vedtatt en opptrappingsplan mot vold mot barn, uten at det er fulgt opp med nok midler.

– Horne startet et viktig arbeid, men fikk ikke med seg resten av Regjeringen på å sette av nok penger til dette arbeidet, sier Lindboe.

Hun viser til at vold og overgrep mot barn og unge har store omkostninger for den enkelte, og koster samfunnet dyrt.

– En milliard i året er småpenger i denne sammenhengen, sier barneombudet.

Spesialundervisningen må rustes opp

Også Jan Tore Sanner, som tar over stafettpinnen etter Torbjørn Røe Isaksen i Kunnskapsdepartementet får noen utfordringer fra barneombudet.

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner må ta tak i spesialundervisningen.

– Spesialundervisningen må rustes opp. Halvparten av barn som får spesialundervisning, får dette av voksne uten rett kompetanse, sier Lindboe, som krever at lovhullet, som gjør at de som trenger undervisningen mest får den minst, tettes.

Se barnas spesialtips til spesialundervisningen.

I tillegg må PP-tjenesten styrkes. Kvaliteten på spesialundervisningen i dag er alt for tilfeldig.

– Det kan ikke lenger være slik at du må ha flaks for å få god spesialundervisning, sier Lindboe.

Les Barneombudets rapport «Uten mål og mening» om situasjonen for barn som får spesialundervisning.

Krever «mobbelov» i barnehagene

Sanner må også ta tak i situasjonen for barnehagebarna. De har i dag ikke en egen «mobbelov». Barnehagebarna må få et vern lik den skolebarna fikk i høst.

– Mobbing starter allerede i barnehagen, og barnehagebarna trenger derfor også et bedre vern mot mobbing.

Se barneombud Anne Lindboe prate om den nye mobbeloven:

 

 

Disse kan hjelpe deg dersom du har det vanskelig i jula

Flere av landets hjelpetelefoner har døgnåpent i juledagene. De gir råd og hjelper barn og voksne i vanskelige situasjoner. Vi har laget en oversikt over noen av stedene du kan ringe til. Opplever du at livet er vanskelig eller du ser noen som sliter, så ta heller en telefon for mye enn en for lite.

«Spør Barneombudet» og telefonen hos oss vil være stengt fra 20. desember til 2. januar.

Er du barn og trenger hjelp i julen, kan du kontakte noen av disse stedene:

  • Alarmtelefonen for barn og unge 116 111. Hit kan du ringe hvis du opplever ting som ikke er greit hjemme, for eksempel om du blir utsatt for vold og overgrep. Du kan ringe selv eller hvis du kjenner noen som ikke har det bra hjemme. Voksne kan også ta kontakt på vegne av barn. Alarmtelefonen er gratis. På dagtid havner du hos lokal barnevernsvakt, mens du på kveldstid vil havne hos Alarmtelefonen.
  • Mental Helse Hjelpetelefonen 116 123 er for alle som trenger noen å snakke med eller skrive med. Tjenesten er for både barn og voksne, den er gratis og alltid åpen. De har også en svartjeneste på nettsiden sidetmedord.no.
  • Incesttelefonen 800 57 000. Her blir du møtt av trygge voksne som du kan snakke med om seksuelt misbruk. Gutter, jenter og pårørende kan ta kontakt om seksuell misbruk. Incesttelefonen er alltid åpen.
  • Kors på halsen 800 333 21 (korspahalsen.no ) Her kan du som er ung prate med eller skrive til en voksen som er frivillig i Røde Kors. De hørere på det du har å si og hjelper deg om du vil. Tjenesten er anonym og gratis. Du kan bruke telefon, chat og mail. Tjenesten er åpen mellom jul og nyttår (mandag til fredag) mellom kl. 16:00 – 19:00.
  • Krikens SOS – telefonen 24 40 00 40 er en døgnåpen krisetelefon. De som jobber her lytter, gir trøst og støtte til dem som trenger det. Du kan ta kontakt på telefon eller via SOS- meldinger kirkens-sos.no.   Kirkens SOS er spesielt opptatt av å hjelpe personer som opplever alvorlige kriser i livet sitt og som kanskje sliter med selvmordstanker.
  • BARsnakk – chattetjeneste (www.barnsnakk.nofor deg som har en mor eller far, eller andre du bryr deg om med rusproblemer. De har åpent fra 10.00-17.00 fra 25. desember til 30. desember.

Fant du ikke noen telefontjeneste som passet for deg? Da kan du gå inn på Barneombudets oversik over noen å snakke med. Ikke alle disse tjenestene vil være oppe i julen, men har du et spesielt spørsmål, så send en mail!

VOKSNE må aldri være redde for å bry seg på vegne av barn. Er du bekymret for noen barn ikke har det så bra, så ring det lokale barnevernet eller Alarmtelefonen 116 111.

– Barn har rett til utvikling

– Vi kan ikke akseptere at barn fratas retten til liv og utvikling, sa barneombud Anne Lindboe. Barns rett til utvikling sto på dagsorden for den årlige Lucy Smiths barnerettighetsdag.

– Bak trygge, utforskende barn står omsorgsfulle voksne som heier, trøster og veileder så barn kan søke erfaringer som legger grunnlaget for en god utvikling, påpekte barneombud Anne Lindboe under den årlige barnerettighetsdagen.

Hun pekte samtidig på at alle voksne dessverre ikke klarer å tilby barn denne tryggheten.

Lindboe viste til rapporten «Svikt og svik», hvor Barnevoldsutvalget har undersøkt saker hvor barn ikke har fått nødvendig hjelp.

– Etter denne rapporten er det ikke lenger rom for tvil – samfunnet svikter de aller mest sårbare barna. Det finnes ingen unnskyldning for at dette skjer i Norge. Det er rystende, og vi skal ikke akseptere det. Det finnes ingen grunn for noen politiker, byråkrat eller ansatt i hjelpetjenestene til ikke å handle nå, sa Lindboe.

Artikkel 6 om retten til optimal utvikling var det siste av barnekonvensjonens grunnleggende prinsipper som ble presentert på Lucy Smiths barnerettighetsdag.

Prinsippene har betydning for forståelsen av hele konvensjonen.

Barnerettighetsdagen ble arrangert for fjerde år på rad. Arrangørene er Barneombudet, Institutt for privatrett, Institutt for offentlig rett og Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo.

Les mer om arrangementet og programmet her.

Arrangementet ble streamet. Her kan du se streamen:

Del 1:

Del 2:

 

Denne bildekrusellen krever javaskript.

– Et viktig, alvorlig og ærefullt oppdrag

Barneombudet har etablert Barnas Stortingsrepresentant. Alle partiene har pekt ut hver sin stortingsrepresentant med et særlig ansvar for å se politikken med barnebrillene på.

– Å være Barnas Stortingsrepresentant viktig, alvorlig og ærefullt oppdrag. Oppdraget betyr at dere forplikter dere til å se politikken med barnebriller på, sier barneombud Anne Lindboe.

Hun er svært fornøyd med at alle partiene på Stortinget pekte ut sin Barnas stortingsrepresentant da Barneombudet ba dem om dette. Representantene møttes første gang på FNs internasjonale barnerettighetsdag, 20. november. De lover å ta et særlig ansvar for å passe på at politikerne tar hensyn til barn.

Her kan du lese erklæringen som Barnas stortingsrepresentanter har signert (PDF).

Barneperspektivet skal være med

Barnas stortingsrepresentanter har fått en sjekkliste som kan brukes i behandling av lovforslag, representantforslag, spørsmål til regjeringen og mye, mye mer.

– FNs barnekonvensjon slår fast at barneperspektivet skal være med i alle beslutninger som angår barn. Det er veldig viktig at politikerne kjenner til hvordan de kan bruke barnekonvensjonen i sitt arbeid på Stortinget. Jeg håper at Barnas stortingsrepresentanter skal hjelpe til med det, sier barneombud Anne Lindboe.

 

All politikk som utformes og vedtas i Stortingets komiteer angår barn.

– Målet med å etablere «Barnas stortingsrepresentant» er å øke bevisstheten blant de politiske partiene om hva barnekonvensjonen og barns rettigheter innebærer. I flere andre land jobber parlamentarikere på tvers av politiske partier for å løfte fram barneperspektivet i sitt arbeid. Jeg ønsker det samme blant norske politikere, sier Anne Lindboe

Barneminister Solveig Horne (Frp) møtte Barnas stortingsrepresentanter, og ga dem en kort hilsen inn i det viktige arbeidet de skal ta fatt på.

Dette er Barnas stortingsrepresentanter 2017-2021:

  • Bjørnar Moxnes (Rødt)
  • Freddy André Øvstegård (SV)
  • Geir Jørgen Bekkevold (KrF)
  • Kari Henriksen (Ap)
  • Silje Hjemdal (Frp)
  • Tone W. Trøen (H)
  • Guri Melby (V)
  • Une Bastholm (MDG)
  • Åslaug Sem-Jacobsen (Sp)

Dette er erklæringen politikerne har signert på:

– Lytt til ungdommene

Barneombussen besøkte seks skoler og ett ungdomsråd. Budskapet er at barn og ungdom må bli hørt.

Første sykehusbesøk

Hedmark, Oppland og Vestfold er fylkene som har fått besøk av vår lille røde campingvogn, «Barneombussen», i september. Vi har besøkt barneskoler, ungdomsskoler og ungdomsrådet ved Sykehuset Innlandet på Lillehammer. Det er første gang vi gjennomfører et slikt møte på turné med Barneombussen.

Vi hadde gledet oss til å høre hvordan ungdomsrådet på sykehuset fungerte, men det ble raskt klart at det ikke fungerte så veldig godt. De to medlemmene vi møtte hadde mye erfaring med å være ung på sykehus, men opplever ikke at sykehusledelsen ønsket å benytte seg av kompetansen.

– Respektløst

– Det er respektløst overfor ungdommene at de ikke blir brukt mer direkte, sa barneombud Anne Lindboe til Gudbrandsdølen Dagningen, som var på sykehuset for å lage en sak om besøket.

Nå har sykehusledelsen lovet at de umiddelbart skal invitere ungdommene til et møte der de skal se på fremtiden.

I dette heftet finner man noen tips til ungdomsråd på sykehus.

Se videosnutter om ungdomsråd på sykehus her.

På gamle trakter

I tillegg til Steinerskolen på Hedemarken, Elverum ungdomsskole, Smestad ungdomsskole, Fredheim skole og Teigar ungdomsskole besøkte vi Solerød oppvekstsenter. Der er Anne godt kjent, for dét er nemlig den skolen der hun selv gikk som barn.

– Jeg måtte stoppe opp og kikke på det gamle klassebildet vårt. Det er veldig koselig å være tilbake! sa Anne Lindboe til reavisa.no.

Elever på Fredheim skole i Gjøvik sier sin mening gjennom å stemme med føttene.

Informerer om rettigheter

Da Anne Lindboe ble ansatt som barneombud kom et barne- og ungdomspanel med en klar utfordring til Anne om at hun måtte gi barn og unge mer kunnskap om sine rettigheter. Svaret på dette ble «Barneombussen».

Fram til nå har vi møtt flere tusen barn på små og store skoler.

– Barn og unge kjenner for dårlig til hvilke rettigheter de har. Det er viktig at de øker kunnskapen sin om dette temaet, sier barneombud Anne Lindboe.

Hun mener det er viktig å lære barn og unge om rettighetene deres, og hva de kan gjøre hvis de blir brutt.

– Barn og unge skal vite at de selv, eller ved hjelp av andre voksne, kan kontakte rektor, helsesøster, barnevern eller ledelsen i kommunen hvis de noen bryter rettighetene deres, sier hun.

Barneombudet tar en barneombuss-selfie

 

 

Barneombudet samler landets helsetopper

 – Det er på høy tid at helsesektoren kommer mer på banen i arbeidet mot vold mot barn. Med dette møtet ønsker vi å snu ord til handling, sier barneombud Anne Lindboe som selv er lege.

Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon var tilstede da Barneombudet inviterte toppledere innen helsesektoren til «Høynivåmøte mot vold mot barn» på Grefsenkollen restaurant i Oslo mandag 24. april 2017.

Etterlyser helsetjenestene

– Helsetjenestene har en unik mulighet til å forebygge vold og på et tidlig tidspunkt oppdage barn som blir utsatt for det. De har mulighet til å gjøre mye mer i arbeidet mot vold mot barn, sier barneombud Anne Lindboe.

«Den egentlige barneministeren bør være helseministeren», skriver Lindboe i en kronikk i VG. Hun mener Helsedepartementet for alvor må begynne å ta vold mot barn på alvor, og ta det samme ansvaret for å forebygge vold mot barn på samme måte som de forebygger for andre folkesykdommer.

Grefsenerklæringen mot vold

Statsråd Solveig Horne åpnet Barneombudets Høynivåmøte mot vold mot barn. Blant deltakerne var helsedirektør Bjørn Guldvog, president for legeforeningen Marit Hermansen, direktør for Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg, direktører for landets regionale helseforetak, leder for Legeforeningen, Psykologforeningen, Tannlegeforeningen, representanter for de politiske partiene, m.fl.

Deltakerne sluttet seg til én felles erklæring om arbeidet mot vold mot barn. I tillegg har deltakerne utarbeidet 20 undererklæringer. Du kan bla deg gjennom alle under, eller laste ned filen Grefsenerklæringene samlet. Barneombudet vil følge opp deltakernes forpliktelser, slik at Høynivåmøtet blir startskuddet for handling mot vold på helsefeltet.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

WHO etterlyser forebygging

En av innlederne på Høynivåmøtet mot vold var Dr. Dinesh Sethi, leder av WHO Europas program for forebygging av vold. Han peker særlig på samfunnets store kostnader ved ikke å gjøre noe for å forebygge vold mot barn, og viser til at kostnadene er like store som ved de fire store folkesykdommene. Sethi er redaktør for rapporten «European Report on Preventing Child Maltreatment», hvor de peker på at til tross for at arbeidet mot barnemishandling er et prioritert felt i de fleste europeiske land, har få land satt av nok og riktige ressurser til å forebygge det.

– Vårt ønske er at Norge kan gå foran og vise vei i dette arbeidet, slik vi har gjort i arbeidet for barns rettigheter på andre områder tidligere. Det burde være mulig, sier Lindboe.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Tør vi ikke spørre om voksne krenker elever?

I 2015 rapporterte 574 elever at de hadde opplevd vold eller trusler fra voksne på skolen. I 2016 ble spørsmålene tatt bort, og vi i Barneombudet lurer på hvorfor.

«Selv om spørsmålet er fjernet fra undersøkelsen er problemet neppe fjernet fra elevenes skolehverdag.» skriver vår seniorrådgiver Helene Kløcker i et innlegg på vår fagblogg.

I forkant av blogginnlegget har vi også sendt et brev til Utdanningsdirektoratet der vi ber dem forklare hvorfor de har fjernet spørsmålene.

– 16-åringane er klare for å få stemmerett

– Det har vore nok forsøk med stemmerett for 16-åringar. Evalueringa av forsøka viser at 16—og 17-åringar må få stemmerett ved lokalval, seier barneombod Anne Lindboe.

Evalueringa av stemmerettsforsøket for 16-åringar i 2015 presenterast måndag 28. november. Evalueringa er utført av ISF på oppdrag for KMD, og vis mellom anna at:

  • 16- og 17-åringar stemmer i større grad enn andre fyrstegongsveljarar
  • Deltaking frå unge veljarar gjer fleire unge i kommunestyra
  • Dei unge stemmer ganske likt som vaksne.

Hos Aftenposten kan du lese ein kronikk skreve av forskarane som står bak evalueringa.

Vil styrke demokratiet

– 16- og 17-åringar har alle føresetnader for å stemme. Dei har fullførd  obligatorisk skulegang, dei er gamle nok til å betale skatt, og det kan bli fengsla om dei bryt lova, seier barneombod Anne Lindboe.

– Å senke stemmerettsalderen ved kommune- og fylkestingsval vil vere ein utviding av demokratiet, og ein fin måte å skape gode vanar tidlig. Evalueringa vis også at ein sikrar ein yngre representasjon i kommunestyra. Dette er ein styrke for demokratiet, seier Lindboe.

Det var også forsøk med stemmerett for 16-åringar i 2011. Mange fleire kommunar enn dei som fekk delta i forsøka i 2011 og 2015 søkte om å få delta, noko som viser at lokalpolitikarar rundt om i landet ser verdien av å inkludera ungdommen.

Kommunane vil

167 kommunar har også latt 16-åringane delta i folkeavstemmingar om kommunesamanslåingar.

– Kommunar vel altså å gje ungdom stemmerett når dei sjølv kan bestemme. Det tyder på at mange vaksne sjølv har gått gjennom ein modningsprosess. For mange fell det heilt naturlig å tenke at dei som skal leve med endringane skal få vere med å bestemme dei endringane, seier Lindboe.

Ung stemmerett fungerar

Lindboe får støtte for synet sitt frå mellom anna Landsrådet for Noregs barne- og ungdomsorganisasjonar (LNU):

– Kommunalminister Jan Tore Sanner må lytte til forskinga som vis at stemmerett for 16-åringar fungerer, og til kommunane som seier dei vil innføre det, seier styreleder i LNU, Stian Seland.

– Vi veit at stemmerett for 16-åringar fungerer. Her er det statsråden som står i vegen for utviding av demokratiet, seier Seland.

Positive forskarar

Dei som har forska på dei to forsøka ser ikkje nokon grunn til å ikkje innføre stemmerett for 16-åringar. Dei konkluderer med at å senke stemmerettsalderen vil gje få konsekvensar for det norske demokratiet.

– Dei som frykter negative konsekvensar av å gje så unge personar stemmerett, har ikkje så mykje å frykte, mens dei som håper på positive endringar, godt kan dempe sine forhåpningar, seier Johannes Bergh, som har leda forskinga, til NTB. Artikkelen finn du mellom anna i Dagsavisen.

– Forutan å styrke unges kunnskap om politikk og demokrati, er det viktig å gje alle unge dei same føresetnadene til å seie si meining og delta i lokaldemokratiet, heiter det i rapporten.

Les meir om vår meining om stemmerett for 16-åringar her.

Her kan du lese rapportane i sin heilhet.

Har skrive brev til barn på krisesenter

Onsdag 14. september var det première på to animasjonsfilmar som skal gi barn som kjem på krisesenter informasjon om kva eit krisesenter er. Til premièren hadde barneombodet skrive eit brev til barna.

Den eine filmen som er laga heiter «Det trygge huset». I den fortel barn som har budd på krisesenter om sine opplevinger. Den andre heiter «Fuglekassa» og er ein kort informasjonsfilm om sentera.

Lettfatteleg informasjon

Årleg bur det mellom 1800 og 2000 barn på krisesentra her i landet på grunn av vald og konfliktar heime. Filmane, som krisesentra har laga samen med Redd Barna, skal gje barna informasjon på ein lettfatteleg måte.

– Ved å nytte animasjon ynskjer vi å vekke interesse og ufarleggjøre temaet. Filmen skal ein kunne sjå saman med vaksne, og ein kan sjå den fleire gonger. Vår erfaring er at barn som kjem til krisesenteret har behov for lettfatteleg informasjon.

Det forklarar Wanja J. Sæther. Ho er leiar for krisesenteret i Salten, og har jobba mykje med filmen.

Har skrive brev

I samanheng med premiera har barneombodet skrive eit brev som alle barna som kjem på eit krisesenter skal få. Brevet får dei saman med fleire andre effektar som skal gjere starten på krisesenteret litt lettare.

I brevet skriv Anne Lindboe mellom anna:

«Du har nå kome til eit krisesenter. Her kan du føle deg trygg. Du har kanskje vore redd, utrygg og lei deg. Sånn skal ingen barn ha det. Alle barn har rett til eit liv utan vald. Det betyr at ingen skal true deg, slå deg eller gjøre noko mot kroppen din som du ikkje vil. Det er heilt forbode at ein vaksen truar, slår eller skadar deg. Dei vaksne har nemlig ansvar for at du skal ha det bra.»

Målet er at alle barn som kjem på krisesentre i Noreg skal sjå filmane, og tanken er også at foreldra vil ha nytte av filmane. Dei kan også nyttast i undervisning og i samarbeid med andre delar av hjelpeapparatet.

Her kan du lese heile brevet frå Anne til barna.

Anne med brevet og sekken som alle barna som kjem på krisesenter får.

Anne med brevet og sekken som alle barna som kjem på krisesenter får.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Foto: Kristin Sommerseth og Elin Saga Kjørholt

Det er også laga ein veileder til som ein kan bruke saman med filmane. Den kan du sjå her (PDF, ekstern side)

Sjå filmane her: