Forfatterarkiv: Jonas

– Ta seksuelle krenkelser blant ungdom på alvor

Seksuelle krenkelser blant ungdom er svært utbredt, og krenkelsene er grove. Det viser en ny rapport fra Barneombudet om seksuelle krenkelser blant ungdom.

– Seksuelle krenkelser blant ungdom må tas mer på alvor. De seksuelle krenkelsene vi har sett ungdom utsettes for er utbredt, det er grovt, og får store konsekvenser for mange, sier barneombud Anne Lindboe.

Les hele rapporten her (PDF)

Barneombudet har snakket med 200 ungdommer fra hele landet, om seksuelle krenkelser.

Nakenbilder på mobil, uønskede seksuelle kommentarer, «slutshaming», «pussy grabbing», «groping» og andre fysiske krenkelser er helt vanlig blant ungdom, forteller ungdommene i Barneombudets rapport om seksuelle krenkelser «Alle kjenner noen som har opplevd det».

Dagbladet om Barneombudets rapport: Slutshaming og pussygrabbing blir vanligere blant ungdom 

Les hele rapporten her (PDF).

Ungdom ber om mer kunnskap

Ungdom selv synes ikke de seksuelle krenkelsene er greit. De har også dårlig kjennskap til hva som er lov og ikke, og uklart forhold til egne og andres grenser. De savner at voksne tar seksuelle krenkelser mer på alvor, og etterlyser bedre opplæring i grensesetting og relasjoner, allerede i barnehagen. Det kommer fram i Barneombudets rapport.

 Seksualundervisningen må lære om grenser og krenkelser for å ruste ungdommene bedre mot seksuelle krenkelser, sier barneombud Anne Lindboe.

Hun ber nå kunnskapsminister Jan Tore Sanner og barneminister Linda Hofstad Helleland ta dette på alvor.

Foreldre kjenner lite til hva som foregår, og ungdommene skulle ønske de kunne snakke mer med foreldrene.

To rapporter lanseres 6. mars

Barneombudets rapport om seksuelle krenkelser blant ungdom er én av to rapporter om vold mot barn. Begge rapportene lanseres på Barneombudets dag på OsloMet, 6. mars. Arrangementet er fulltegnet, og kan følges på nett.

Til tross for at forskning kan tyde på at det er en nedgang i det totale omfanget av seksuelle krenkelser mot barn og unge, øker andelen ungdom som oppgir at de har blitt utsatt for seksuelle krenkelser fra en venn, venninne, kjæreste eller bekjent betydelig.

7 anbefalinger

Basert på samtalene med ungdommene, konkluderer Barneombudet med sju anbefalinger:

  1. Ungdoms kompetanse om seksuelle krenkelser må bli bedre
  2. Ungdoms digitale dømmekraft må styrkes
  3. Mer og bedre undervisning om kropp, grenser og seksualitet
  4. Foreldrene må vite hva som skjer og kunne hjelpe
  5. Skolene må ta arbeidet mot seksuelle krenkelser på alvor
  6. Støtteapparatet må styrkes
  7. Behov for mer forskning

To fylke vart til eitt: – God stemning var heilt avgjørande

Nord- og Sør-Trøndelag har vorte eitt fylke. Dét skjedde med god deltaking frå ungdomane, men prosessen var ikkje berre enkel.

– Dette kjem aldri til å gå bra. Nye Trøndelag kjem aldri til å ha ungdomsmedverknad, var tanken min etter det første møtet vi hadde.

Det seier Hilde B. Bach som er leiar i Ungdomen sitt fylkesutval i Trøndelag. Saman med 2. nestleiar Olav Erland fortalde ho sist veka oss i Barneombodet om korleis samanslåinga av dei to fylka gjekk for seg.

Måtte forstå kvarandre

Etter det første møtet, der både stemning og kjensla var dårleg i ettertid, gjekk det berre éin veg. Det var heldigvis oppover.

– På neste samling klarte vi å skapa god stemning i gruppa, noko som var heilt avgjerande. Det gjorde det mykje enklare å forstå kvarandre, seier Bach.

To heilt ulike modellar i Nord- og Sør-Trøndelag skulle slåast saman til éin felles modell. Prosessen har gått fort, og ungdomane er nøgt med eigen deltaking. I periodar har dei følt på manglande forståing frå politikarar og administrasjon, medan det i andre periodar har vore heilt motsett.

– Vi vart teken inn tidleg, og fylka har ynskt at vi skulle vera med på prosessen, seier Erland.

Kombinerte to modellar

Frå 1. januar 2018 var nye Trøndelag fylkeskommune i drift. Ønsket til ungdomane var å kombinera ein modell frå Nord-Trøndelag med ungdomskonferanse, og modellen frå Sør-Trøndelag med Ungdomens fylkesting og Ungdomens fylkesutval. På vegen vart ungdomskonferansen borte.

– Det er eit veldig stort engasjement blant ungdomane, og Ungdommens fylkesting ser ut som ein suksess. Men vi jobbar for å få ungdomskonferansen tilbake, seier Bach.

No opplever Trøndelag stor interesse frå andre fylke som skal i gang med samanslåingar. I april er difor alle fylka invitert til ei samling på Stjørdal der det beste og det verste frå samanslåinga i Trøndelag skal presenterast.

Tre gode råd

Dette er dei beste råda ungdomane frå Trøndelag har til dei som skal slå seg saman seinare:

1 . Ta dykk god tid

2 . Vêr open for forandringar

3 . Stå på deira mot politikarane. Femte gong ein foreslår noko så kan svaret verte ja.

– Sørg for én milliard kroner til arbeid mot vold mot barn

Dét er kravet barneombud Anne Lindboe kommer med til den nye barneministeren Linda Hofstad Helleland (H).

Den nye barneministeren Linda Hofstad Helleland må gi mer penger til arbeidet mot vold mot barn.

Barneombudet viser til at Stortinget har vedtatt en opptrappingsplan mot vold mot barn, uten at det er fulgt opp med nok midler.

– Horne startet et viktig arbeid, men fikk ikke med seg resten av Regjeringen på å sette av nok penger til dette arbeidet, sier Lindboe.

Hun viser til at vold og overgrep mot barn og unge har store omkostninger for den enkelte, og koster samfunnet dyrt.

– En milliard i året er småpenger i denne sammenhengen, sier barneombudet.

Spesialundervisningen må rustes opp

Også Jan Tore Sanner, som tar over stafettpinnen etter Torbjørn Røe Isaksen i Kunnskapsdepartementet får noen utfordringer fra barneombudet.

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner må ta tak i spesialundervisningen.

– Spesialundervisningen må rustes opp. Halvparten av barn som får spesialundervisning, får dette av voksne uten rett kompetanse, sier Lindboe, som krever at lovhullet, som gjør at de som trenger undervisningen mest får den minst, tettes.

Se barnas spesialtips til spesialundervisningen.

I tillegg må PP-tjenesten styrkes. Kvaliteten på spesialundervisningen i dag er alt for tilfeldig.

– Det kan ikke lenger være slik at du må ha flaks for å få god spesialundervisning, sier Lindboe.

Les Barneombudets rapport «Uten mål og mening» om situasjonen for barn som får spesialundervisning.

Krever «mobbelov» i barnehagene

Sanner må også ta tak i situasjonen for barnehagebarna. De har i dag ikke en egen «mobbelov». Barnehagebarna må få et vern lik den skolebarna fikk i høst.

– Mobbing starter allerede i barnehagen, og barnehagebarna trenger derfor også et bedre vern mot mobbing.

Se barneombud Anne Lindboe prate om den nye mobbeloven:

 

 

Disse kan hjelpe deg dersom du har det vanskelig i jula

Flere av landets hjelpetelefoner har døgnåpent i juledagene. De gir råd og hjelper barn og voksne i vanskelige situasjoner. Vi har laget en oversikt over noen av stedene du kan ringe til. Opplever du at livet er vanskelig eller du ser noen som sliter, så ta heller en telefon for mye enn en for lite.

«Spør Barneombudet» og telefonen hos oss vil være stengt fra 19. desember til 2. januar.

Er du barn og trenger hjelp i julen, kan du kontakte noen av disse stedene:

  • Alarmtelefonen for barn og unge 116 111. Hit kan du ringe hvis du opplever ting som ikke er greit hjemme, for eksempel om du blir utsatt for vold og overgrep. Du kan ringe selv eller hvis du kjenner noen som ikke har det bra hjemme. Voksne kan også ta kontakt på vegne av barn. Alarmtelefonen er gratis. På dagtid havner du hos lokal barnevernsvakt, mens du på kveldstid vil havne hos Alarmtelefonen.
  • Mental Helse Hjelpetelefonen 116 123 er for alle som trenger noen å snakke med eller skrive med. Tjenesten er for både barn og voksne, den er gratis og alltid åpen. De har også en svartjeneste på nettsiden sidetmedord.no.
  • Incesttelefonen 800 57 000. Her blir du møtt av trygge voksne som du kan snakke med om seksuelt misbruk. Gutter, jenter og pårørende kan ta kontakt om seksuell misbruk. Incesttelefonen er alltid åpen.
  • Kors på halsen 800 333 21 (korspahalsen.no ) Her kan du som er ung prate med eller skrive til en voksen som er frivillig i Røde Kors. De hørere på det du har å si og hjelper deg om du vil. Tjenesten er anonym og gratis. Du kan bruke telefon, chat og mail. Tjenesten er åpen mellom jul og nyttår (mandag til fredag) mellom kl. 16:00 – 19:00.
  • Krikens SOS – telefonen 24 40 00 40 er en døgnåpen krisetelefon. De som jobber her lytter, gir trøst og støtte til dem som trenger det. Du kan ta kontakt på telefon eller via SOS- meldinger kirkens-sos.no.   Kirkens SOS er spesielt opptatt av å hjelpe personer som opplever alvorlige kriser i livet sitt og som kanskje sliter med selvmordstanker.
  • BARsnakk – chattetjeneste (www.barnsnakk.nofor deg som har en mor eller far, eller andre du bryr deg om med rusproblemer. De har åpent fra 10.00-17.00 fra 25. desember til 30. desember.

Fant du ikke noen telefontjeneste som passet for deg? Da kan du gå inn på Barneombudets oversik over noen å snakke med. Ikke alle disse tjenestene vil være oppe i julen, men har du et spesielt spørsmål, så send en mail!

VOKSNE må aldri være redde for å bry seg på vegne av barn. Er du bekymret for noen barn ikke har det så bra, så ring det lokale barnevernet eller Alarmtelefonen 116 111.

– Barn har rett til utvikling

– Vi kan ikke akseptere at barn fratas retten til liv og utvikling, sa barneombud Anne Lindboe. Barns rett til utvikling sto på dagsorden for den årlige Lucy Smiths barnerettighetsdag.

– Bak trygge, utforskende barn står omsorgsfulle voksne som heier, trøster og veileder så barn kan søke erfaringer som legger grunnlaget for en god utvikling, påpekte barneombud Anne Lindboe under den årlige barnerettighetsdagen.

Hun pekte samtidig på at alle voksne dessverre ikke klarer å tilby barn denne tryggheten.

Lindboe viste til rapporten «Svikt og svik», hvor Barnevoldsutvalget har undersøkt saker hvor barn ikke har fått nødvendig hjelp.

– Etter denne rapporten er det ikke lenger rom for tvil – samfunnet svikter de aller mest sårbare barna. Det finnes ingen unnskyldning for at dette skjer i Norge. Det er rystende, og vi skal ikke akseptere det. Det finnes ingen grunn for noen politiker, byråkrat eller ansatt i hjelpetjenestene til ikke å handle nå, sa Lindboe.

Artikkel 6 om retten til optimal utvikling var det siste av barnekonvensjonens grunnleggende prinsipper som ble presentert på Lucy Smiths barnerettighetsdag.

Prinsippene har betydning for forståelsen av hele konvensjonen.

Barnerettighetsdagen ble arrangert for fjerde år på rad. Arrangørene er Barneombudet, Institutt for privatrett, Institutt for offentlig rett og Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo.

Les mer om arrangementet og programmet her.

Arrangementet ble streamet. Her kan du se streamen:

Del 1:

Del 2:

 

Denne bildekrusellen krever javaskript.

– Et viktig, alvorlig og ærefullt oppdrag

Barneombudet har etablert Barnas Stortingsrepresentant. Alle partiene har pekt ut hver sin stortingsrepresentant med et særlig ansvar for å se politikken med barnebrillene på.

– Å være Barnas Stortingsrepresentant viktig, alvorlig og ærefullt oppdrag. Oppdraget betyr at dere forplikter dere til å se politikken med barnebriller på, sier barneombud Anne Lindboe.

Hun er svært fornøyd med at alle partiene på Stortinget pekte ut sin Barnas stortingsrepresentant da Barneombudet ba dem om dette. Representantene møttes første gang på FNs internasjonale barnerettighetsdag, 20. november. De lover å ta et særlig ansvar for å passe på at politikerne tar hensyn til barn.

Her kan du lese erklæringen som Barnas stortingsrepresentanter har signert (PDF).

Barneperspektivet skal være med

Barnas stortingsrepresentanter har fått en sjekkliste som kan brukes i behandling av lovforslag, representantforslag, spørsmål til regjeringen og mye, mye mer.

– FNs barnekonvensjon slår fast at barneperspektivet skal være med i alle beslutninger som angår barn. Det er veldig viktig at politikerne kjenner til hvordan de kan bruke barnekonvensjonen i sitt arbeid på Stortinget. Jeg håper at Barnas stortingsrepresentanter skal hjelpe til med det, sier barneombud Anne Lindboe.

 

All politikk som utformes og vedtas i Stortingets komiteer angår barn.

– Målet med å etablere «Barnas stortingsrepresentant» er å øke bevisstheten blant de politiske partiene om hva barnekonvensjonen og barns rettigheter innebærer. I flere andre land jobber parlamentarikere på tvers av politiske partier for å løfte fram barneperspektivet i sitt arbeid. Jeg ønsker det samme blant norske politikere, sier Anne Lindboe

Barneminister Solveig Horne (Frp) møtte Barnas stortingsrepresentanter, og ga dem en kort hilsen inn i det viktige arbeidet de skal ta fatt på.

Dette er Barnas stortingsrepresentanter 2017-2021:

  • Bjørnar Moxnes (Rødt)
  • Freddy André Øvstegård (SV)
  • Geir Jørgen Bekkevold (KrF)
  • Kari Henriksen (Ap)
  • Silje Hjemdal (Frp)
  • Tone W. Trøen (H)
  • Trine Skei Grande (V)
  • Une Bastholm (MDG)
  • Åslaug Sem-Jacobsen (Sp)

Dette er erklæringen politikerne har signert på:

– Lytt til ungdommene

Barneombussen besøkte seks skoler og ett ungdomsråd. Budskapet er at barn og ungdom må bli hørt.

Første sykehusbesøk

Hedmark, Oppland og Vestfold er fylkene som har fått besøk av vår lille røde campingvogn, «Barneombussen», i september. Vi har besøkt barneskoler, ungdomsskoler og ungdomsrådet ved Sykehuset Innlandet på Lillehammer. Det er første gang vi gjennomfører et slikt møte på turné med Barneombussen.

Vi hadde gledet oss til å høre hvordan ungdomsrådet på sykehuset fungerte, men det ble raskt klart at det ikke fungerte så veldig godt. De to medlemmene vi møtte hadde mye erfaring med å være ung på sykehus, men opplever ikke at sykehusledelsen ønsket å benytte seg av kompetansen.

– Respektløst

– Det er respektløst overfor ungdommene at de ikke blir brukt mer direkte, sa barneombud Anne Lindboe til Gudbrandsdølen Dagningen, som var på sykehuset for å lage en sak om besøket.

Nå har sykehusledelsen lovet at de umiddelbart skal invitere ungdommene til et møte der de skal se på fremtiden.

I dette heftet finner man noen tips til ungdomsråd på sykehus.

Se videosnutter om ungdomsråd på sykehus her.

På gamle trakter

I tillegg til Steinerskolen på Hedemarken, Elverum ungdomsskole, Smestad ungdomsskole, Fredheim skole og Teigar ungdomsskole besøkte vi Solerød oppvekstsenter. Der er Anne godt kjent, for dét er nemlig den skolen der hun selv gikk som barn.

– Jeg måtte stoppe opp og kikke på det gamle klassebildet vårt. Det er veldig koselig å være tilbake! sa Anne Lindboe til reavisa.no.

Elever på Fredheim skole i Gjøvik sier sin mening gjennom å stemme med føttene.

Informerer om rettigheter

Da Anne Lindboe ble ansatt som barneombud kom et barne- og ungdomspanel med en klar utfordring til Anne om at hun måtte gi barn og unge mer kunnskap om sine rettigheter. Svaret på dette ble «Barneombussen».

Fram til nå har vi møtt flere tusen barn på små og store skoler.

– Barn og unge kjenner for dårlig til hvilke rettigheter de har. Det er viktig at de øker kunnskapen sin om dette temaet, sier barneombud Anne Lindboe.

Hun mener det er viktig å lære barn og unge om rettighetene deres, og hva de kan gjøre hvis de blir brutt.

– Barn og unge skal vite at de selv, eller ved hjelp av andre voksne, kan kontakte rektor, helsesøster, barnevern eller ledelsen i kommunen hvis de noen bryter rettighetene deres, sier hun.

Barneombudet tar en barneombuss-selfie

 

 

Barneombudet samler landets helsetopper

 – Det er på høy tid at helsesektoren kommer mer på banen i arbeidet mot vold mot barn. Med dette møtet ønsker vi å snu ord til handling, sier barneombud Anne Lindboe som selv er lege.

Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon var tilstede da Barneombudet inviterte toppledere innen helsesektoren til «Høynivåmøte mot vold mot barn» på Grefsenkollen restaurant i Oslo mandag 24. april 2017.

Etterlyser helsetjenestene

– Helsetjenestene har en unik mulighet til å forebygge vold og på et tidlig tidspunkt oppdage barn som blir utsatt for det. De har mulighet til å gjøre mye mer i arbeidet mot vold mot barn, sier barneombud Anne Lindboe.

«Den egentlige barneministeren bør være helseministeren», skriver Lindboe i en kronikk i VG. Hun mener Helsedepartementet for alvor må begynne å ta vold mot barn på alvor, og ta det samme ansvaret for å forebygge vold mot barn på samme måte som de forebygger for andre folkesykdommer.

Grefsenerklæringen mot vold

Statsråd Solveig Horne åpnet Barneombudets Høynivåmøte mot vold mot barn. Blant deltakerne var helsedirektør Bjørn Guldvog, president for legeforeningen Marit Hermansen, direktør for Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg, direktører for landets regionale helseforetak, leder for Legeforeningen, Psykologforeningen, Tannlegeforeningen, representanter for de politiske partiene, m.fl.

Deltakerne sluttet seg til én felles erklæring om arbeidet mot vold mot barn. I tillegg har deltakerne utarbeidet 20 undererklæringer. Du kan bla deg gjennom alle under, eller laste ned filen Grefsenerklæringene samlet. Barneombudet vil følge opp deltakernes forpliktelser, slik at Høynivåmøtet blir startskuddet for handling mot vold på helsefeltet.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

WHO etterlyser forebygging

En av innlederne på Høynivåmøtet mot vold var Dr. Dinesh Sethi, leder av WHO Europas program for forebygging av vold. Han peker særlig på samfunnets store kostnader ved ikke å gjøre noe for å forebygge vold mot barn, og viser til at kostnadene er like store som ved de fire store folkesykdommene. Sethi er redaktør for rapporten «European Report on Preventing Child Maltreatment», hvor de peker på at til tross for at arbeidet mot barnemishandling er et prioritert felt i de fleste europeiske land, har få land satt av nok og riktige ressurser til å forebygge det.

– Vårt ønske er at Norge kan gå foran og vise vei i dette arbeidet, slik vi har gjort i arbeidet for barns rettigheter på andre områder tidligere. Det burde være mulig, sier Lindboe.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Tør vi ikke spørre om voksne krenker elever?

I 2015 rapporterte 574 elever at de hadde opplevd vold eller trusler fra voksne på skolen. I 2016 ble spørsmålene tatt bort, og vi i Barneombudet lurer på hvorfor.

«Selv om spørsmålet er fjernet fra undersøkelsen er problemet neppe fjernet fra elevenes skolehverdag.» skriver vår seniorrådgiver Helene Kløcker i et innlegg på vår fagblogg.

I forkant av blogginnlegget har vi også sendt et brev til Utdanningsdirektoratet der vi ber dem forklare hvorfor de har fjernet spørsmålene.

– 16-åringane er klare for å få stemmerett

– Det har vore nok forsøk med stemmerett for 16-åringar. Evalueringa av forsøka viser at 16—og 17-åringar må få stemmerett ved lokalval, seier barneombod Anne Lindboe.

Evalueringa av stemmerettsforsøket for 16-åringar i 2015 presenterast måndag 28. november. Evalueringa er utført av ISF på oppdrag for KMD, og vis mellom anna at:

  • 16- og 17-åringar stemmer i større grad enn andre fyrstegongsveljarar
  • Deltaking frå unge veljarar gjer fleire unge i kommunestyra
  • Dei unge stemmer ganske likt som vaksne.

Hos Aftenposten kan du lese ein kronikk skreve av forskarane som står bak evalueringa.

Vil styrke demokratiet

– 16- og 17-åringar har alle føresetnader for å stemme. Dei har fullførd  obligatorisk skulegang, dei er gamle nok til å betale skatt, og det kan bli fengsla om dei bryt lova, seier barneombod Anne Lindboe.

– Å senke stemmerettsalderen ved kommune- og fylkestingsval vil vere ein utviding av demokratiet, og ein fin måte å skape gode vanar tidlig. Evalueringa vis også at ein sikrar ein yngre representasjon i kommunestyra. Dette er ein styrke for demokratiet, seier Lindboe.

Det var også forsøk med stemmerett for 16-åringar i 2011. Mange fleire kommunar enn dei som fekk delta i forsøka i 2011 og 2015 søkte om å få delta, noko som viser at lokalpolitikarar rundt om i landet ser verdien av å inkludera ungdommen.

Kommunane vil

167 kommunar har også latt 16-åringane delta i folkeavstemmingar om kommunesamanslåingar.

– Kommunar vel altså å gje ungdom stemmerett når dei sjølv kan bestemme. Det tyder på at mange vaksne sjølv har gått gjennom ein modningsprosess. For mange fell det heilt naturlig å tenke at dei som skal leve med endringane skal få vere med å bestemme dei endringane, seier Lindboe.

Ung stemmerett fungerar

Lindboe får støtte for synet sitt frå mellom anna Landsrådet for Noregs barne- og ungdomsorganisasjonar (LNU):

– Kommunalminister Jan Tore Sanner må lytte til forskinga som vis at stemmerett for 16-åringar fungerer, og til kommunane som seier dei vil innføre det, seier styreleder i LNU, Stian Seland.

– Vi veit at stemmerett for 16-åringar fungerer. Her er det statsråden som står i vegen for utviding av demokratiet, seier Seland.

Positive forskarar

Dei som har forska på dei to forsøka ser ikkje nokon grunn til å ikkje innføre stemmerett for 16-åringar. Dei konkluderer med at å senke stemmerettsalderen vil gje få konsekvensar for det norske demokratiet.

– Dei som frykter negative konsekvensar av å gje så unge personar stemmerett, har ikkje så mykje å frykte, mens dei som håper på positive endringar, godt kan dempe sine forhåpningar, seier Johannes Bergh, som har leda forskinga, til NTB. Artikkelen finn du mellom anna i Dagsavisen.

– Forutan å styrke unges kunnskap om politikk og demokrati, er det viktig å gje alle unge dei same føresetnadene til å seie si meining og delta i lokaldemokratiet, heiter det i rapporten.

Les meir om vår meining om stemmerett for 16-åringar her.

Her kan du lese rapportane i sin heilhet.

Har skrive brev til barn på krisesenter

Onsdag 14. september var det première på to animasjonsfilmar som skal gi barn som kjem på krisesenter informasjon om kva eit krisesenter er. Til premièren hadde barneombodet skrive eit brev til barna.

Den eine filmen som er laga heiter «Det trygge huset». I den fortel barn som har budd på krisesenter om sine opplevinger. Den andre heiter «Fuglekassa» og er ein kort informasjonsfilm om sentera.

Lettfatteleg informasjon

Årleg bur det mellom 1800 og 2000 barn på krisesentra her i landet på grunn av vald og konfliktar heime. Filmane, som krisesentra har laga samen med Redd Barna, skal gje barna informasjon på ein lettfatteleg måte.

– Ved å nytte animasjon ynskjer vi å vekke interesse og ufarleggjøre temaet. Filmen skal ein kunne sjå saman med vaksne, og ein kan sjå den fleire gonger. Vår erfaring er at barn som kjem til krisesenteret har behov for lettfatteleg informasjon.

Det forklarar Wanja J. Sæther. Ho er leiar for krisesenteret i Salten, og har jobba mykje med filmen.

Har skrive brev

I samanheng med premiera har barneombodet skrive eit brev som alle barna som kjem på eit krisesenter skal få. Brevet får dei saman med fleire andre effektar som skal gjere starten på krisesenteret litt lettare.

I brevet skriv Anne Lindboe mellom anna:

«Du har nå kome til eit krisesenter. Her kan du føle deg trygg. Du har kanskje vore redd, utrygg og lei deg. Sånn skal ingen barn ha det. Alle barn har rett til eit liv utan vald. Det betyr at ingen skal true deg, slå deg eller gjøre noko mot kroppen din som du ikkje vil. Det er heilt forbode at ein vaksen truar, slår eller skadar deg. Dei vaksne har nemlig ansvar for at du skal ha det bra.»

Målet er at alle barn som kjem på krisesentre i Noreg skal sjå filmane, og tanken er også at foreldra vil ha nytte av filmane. Dei kan også nyttast i undervisning og i samarbeid med andre delar av hjelpeapparatet.

Her kan du lese heile brevet frå Anne til barna.

Anne med brevet og sekken som alle barna som kjem på krisesenter får.

Anne med brevet og sekken som alle barna som kjem på krisesenter får.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Foto: Kristin Sommerseth og Elin Saga Kjørholt

Det er også laga ein veileder til som ein kan bruke saman med filmane. Den kan du sjå her (PDF, ekstern side)

Sjå filmane her:

 

 

 

Volla skole i Skedsmo skal gi oss råd i vårt arbeid.

Barneombudet har fått barnepanel

7. trinn på Volla skole i Lillestrøm skal gi Barneombudet gode råd.

Vi hos Barneombudet har i mange år hatt en ungdomspanel som har gitt oss råd og innspill i saker vi har jobbet med. Nå har vi valgt å gå litt ned i alder og skal samarbeide med Volla skole i Skedsmo kommune.

Som en start har vi gitt elevene en utfordring der de skal jobbe med Barnekonvensjonens artikkel 2 om retten til ikke-diskriminering. Det de kommer frem til skal vi bruke i et arrangement senere i høst.

Senere vil vi stille dem flere spørsmål, og vi håper også at elevene kan komme med egne saker som de vil at vi i Barneombudet skal jobbe med.

I første omgang skal vi jobbe samme med 7. trinn, mens vi etter nyttår skal jobbe med 6. trinn.

– Jeg gleder meg veldig til å jobbe sammen med elevene på Volla skole, og til å høre hva de er opptatte av, sier barneombud Anne Lindboe.

Barneombudet på Arendalsuka 2016

Helt siden 2012 har det blitt arrangert noe som kalles Arendalsuka. Da skjer det veldig mye forskjellig i Arendal, og blant annet treffes mange politikere og andre voksne for å snakke om hvordan vi har det her i landet.

Barneombudet bruker å være der for å prate om hva vi synes er viktig, og få tilbakemeldinger på hva andre synes vi skal jobbe med. I år er det på onsdagen at Anne selv skal være med.

Du kan lese mer om Arendalsuka her.

I år skal barneombud Anne Lindboe delta på et møte om enslige flyktningebarns rettigheter. I tillegg skal hun delta på et møte om mobbing.

På kvelden skal Anne være med og snakke om hva som er gode ordninger for barn når foreldrene skiller seg.

Også flere andre fra kontoret skal til Arendal, og vi kommer til å være med på flere møter og debatter.

– Svekker barnas rettssikkerhet

– Det nye lovforslaget tar ikke barna på alvor når det nå skal være opp til læreren, og ikke elevene, å vurdere om elevene har det bra på skolen. Dette er en svekkelse av barnas rettssikkerhet.

Det sier barneombud Anne Lindboe som en reaksjon på Kunnskapsdepartementets forslag til ny «mobbelov».

– I forslaget til den nye loven står det at lærere skal «følge med», «undersøke» og varsle skoleledelsen «om det trengs». Dette ivaretar ikke elevenes behov for rettsvern, sier Lindboe.

Barneombudet støtter ikke lovforslaget. Vi foreslår noen lovtekster som vi mener bør være en del av loven. Vi beklager også sterkt at departementet ikke har fulgt opp flere av anbefalingene som Djupedal-utvalget kom med.

IMG_6702– Vi reagerer også på at skolene ikke lenger skal ha ansvar for å ta tak i den mobbingen som foregår på skoleveien og i sosiale medier, selv om dette er knyttet til skolemiljøet, sier Lindboe.

Barneombudet håpet at en ny mobbelov skulle gi lærerne gode verktøy i arbeidet mot mobbing, men vi ser at mange av de gode forslagene fra Djupedal-utvalget er blitt borte.

Vi har sett mange ganger skoler og de som bestemmer over skolene, altså kommunene, ofte ikke kan nok om hvordan man jobber mot mobbing. Derfor mener vi at loven må tydelig veileder. Det opplever vi ikke at denne lovteksten er. Blant annet mangler det en forklaring på hva aktivitetsplikten betyr.

Les hele høringssvaret vårt her.

Er du barn og opplever mobbing? På denne siden har vi samlet informasjon om dine rettigheter om du blir mobbet.

Les sak hos NRK Østlandssendingen om forslaget til ny mobbelov.