Forfatterarkiv: Barneombudet

Barneombudet kan få jobben mot mobbing

Barneombudet kan bli et sted hvor barn kan klage når skolen ikke gjør nok for å stanse mobbing.

– Alle barn får ikke god nok hjelp mot mobbing i dag, sier barneombud Anne Lindboe.

I dag kan barn klage til Fylkesmannen. Fylkesmannen er både en person og et kontor. Akkurat som barneombudet er både et kontor og en person.

Mange barn og unge får ikke den hjelpen de trenger når de opplever mobbing. Derfor foreslår nå noe som kalles for Djupedalutvalget at vi i Barneombudet kan få den jobben.

Djupedalutvalget er en gruppe personer som har jobbet med mobbing siden 2013. Det blir ledet av en som heter Øystein Djupedal.

Barneombudet kan da kreve at skolene gjør mer for å stanse mobbing og krenkelser. Hvis de ikke gjør det, kan Barneombudet gi skolen bøter.

Onsdag 18. mars leverer Djupedalutvalget forslagene sine til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Det er Torbjørn som er sjefen for skole og utdanning i Norge.

Du kan se og lese mer om overrekkelsen her.

– Mange barn tar allerede kontakt med oss i Barneombudet for å få hjelp mot mobbing. Hvis Regjeringen er enig i dette forslaget, kan vi få mye bedre mulighet til å hjelpe disse barna, sier barneombud Anne Lindboe.

Du kan lese mer om hva barn og unge mener bør gjøres for at det skal bli mindre mobbing og krenkelser i skolen i rapporten «Jeg vil drømme gode drømmer»

Ein domstol for barn og unge

Nokre gonger kjem barn og unge i kontakt med domstolane i Noreg. Det betyr at dei må møte i ei rettssak, eller møte personar som jobbar med lover og reglar. Domstolane er dei som dømmer når for eksempel to personar er så ueinige om noko at dei treng hjelp frå nokon som kan mykje om lovene og reglane i samfunnet.

Mange barn og unge opplever at foreldra deira skal flytte frå kvarandre. Heldigvis er det slik at mange foreldre klarar å vere venner og finne gode løysingar for kor barna skal bu, og korleis dei skal få tid saman med begge foreldra, men nokre gonger er det slik at dei ikkje klarar bli einige om dette.

Viss foreldre ikkje klarar bli einige om kor barna skal bu, eller om samværet med foreldra, hender det at dei tar saka til domstolen. Då er det viktig at barna får seie meininga si. Vi i Barneombodet har hatt eit seminar om dette saman med Domstoladministrasjonen. Det er dei som jobber med domstolane i Noreg.

Vi diskuterte korleis barn og unge kan bli høyrde i domstolane, og korleis vi kan gjere det lettere for unge personar som må i ein rettssak. Veit dei kva som skal skje i ei rettsak, eller korleis dei skal oppføre seg?

Vi har snakka med barn og unge om korleis dei opplevde det då foreldra deira ikkje skulle vere saman meir, og kva som ikkje fungerte. Vi har også snakka med ein gut som har vore med på ei rettsak.

Vinterferie

Kanskje du allerede har hatt vinterferie? Hvis du har ferie nå eller skal ha ferie i de neste ukene har vi samlet noen tips til hva du kan drive med i ferien.

Har du noen gode tips til ting å gjøre i ferie? Kom med de! Vi vil gjerne høre.

Her er en oversikt over alt fra badeland og skisteder til kino og museum i hele landet

Den norske turistforeningen har laget en oversikt over ting å gjøre

Her er 25 tips for vinterferie med barn i Oslo

Vinterferie i Stavanger

Vinterferie i Bergen

Vinterferie i Trondheim

Fritidstilbud i Kristiansand

Etter ferien begynner jo skolen igjen.. vi har samlet sammen alle rettighetene dine på skolen. Alt fra klage på karakterer til riktig temperatur i klasserommet.

Lenke til side med rettigheter i skolen 

Fredsprisen til Malala og Kailash

I dag fikk Oslo storfint besøk av fredsprisvinnerne Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi. Begge to deltok på Redd barna sin fredsprisfest på Rådhusplassen. Vi var også der og du kan se film fra arrangementet under her.

Malala er bare 17 år og ble først kjent for å blogge. Hun skrev en blogg for BBC, som er det engelske NRK. I bloggen skrev hun om livet i Pakistan, hvor farlig det kunne være for jenter og hvor vanskelig det var å få en ordentlig utdanning. På grunn av dette ble hun og to venninner skutt mens de var på skolebussen.

Kailash Satyarthi er fra India og har jobbet veldig lenge med å få slutt på barnearbeid.

Anne var i Rådhuset å så på utdelingen av prisen.

Malala malalll

Årets fredspris er ekstra viktig fordi den sier at vi må ta barns rettigheter på alvor. I Norge har vi det ganske bra, men det er fortsatt ting som må gjøres. Barn må bli hørt enda mer i saker som gjelder dem og ha mulighetene til å påvirke samfunnet vårt.

Bilde på toppen av siden har Kjetil Skårdal Andersen fra Redd barna tatt.

Barnekonvensjonen er 25 år!

I dag har vi feira 25-årsdagen til barnekonvensjonen!

Vi tok med oss barneombussen til Rustad skole i Oslo for å feire. Vi hadde med oss reporter Marte, så det kjem ein film frå dagen om ikkje lenge.

Vi hadde ein vanleg barneombuss-time, som du kan lese meir om her.

Elevene laga også gode råd og tips til ministrane om kva dei må gjere for at det skal bli betre for barn og unge i Noreg og i verda.

Vi hadde med tre elevar for å overlevere desse råda til Helseminister Bent Høie og Barneminister Solveig Horne.

Her er nokre bilete medan vi ventar på filmen.

Fakkeltog mot mobbing

På søndag arrangerte Villemo Hatland (14) fakkeltog mot mobbing i Oslo.

Anne var med i toget. Hun holdt også en appell. En appell er en slags tale.

Det var flere tusen som deltok i toget. Det var også fakkeltog mot mobbing andre steder i landet. Kunnskapsministeren Torbjørn Røe Isaksen og Statsminister Erna Solberg var også med.

På bildet ser du Anne, Villemo, Torbjørn og Margit.

Her kan du lese mer om retten til å ikke bli mobbet

Her kan du lese hva Anne sa i sin appell.

Mobbing ødelegger mennesker. Historien om Odin er en av mange. I sommer og høst har vi i Barneombudet intervjuet 23 barn og unge som har opplevd alvorlig mobbing. En av guttene forklarer hva mobbingen gjorde med ham:

«Jeg sa ikke noe, gjorde ingenting. Hadde et blikk som var avvisende, skrudde rett og slett av følelsene mine og ble passiv og apatisk. Jeg måtte få hjelp etterpå til å skru på følelsene mine igjen»

Ingen skal måtte ha det sånn. Likevel vet vi at 17 000 barn regelmessig blir mobbet på skolen. Elevundersøkelsen 2013 viser at 20 % av elevene blir holdt utenfor, ertet eller får negative kommentarer om utseendet sitt. Jeg får mange brev og telefoner fra barn og foreldre om mobbing. Flere av dem forteller om at alvorlig mobbing får pågå i årevis uten at skolen griper inn.

Hvorfor er det sånn?

Barna vi har snakket med forteller noe som gjør meg både sint og redd. De forteller om voksne som ikke hører på dem, som ikke bryr seg og som bagatelliserer barnas opplevelser. I disse voksnes hoder blir mobbing og plaging blir til «krangling». «Bitch», «hore» og andre skjellsord blir «vanlig ungdomsspråk». Noen voksne ser ut til å mene at barn bør tåle å bli utsatt for alvorlig vold, trusler og seksuelle overgrep – «det er jo sånn barn er».

Noen ganger får offeret beskjed om at det er hennes egen skyld: Hun er kald, hissig eller asosial. Foreldrene blir sett på som kranglete og vanskelige når de forsøker å be om hjelp fra skolen.

Elever forteller at di sier fra om mobbing – men at ingenting skjer. Og hva gjør elevene da? De slutter å si fra!

I dag er det for mange voksne i skolen som glemmer at opplæringsloven er helt klar: Det er elevens egen opplevelse som er det viktige her: En elev som ikke har det bra på skolen, har rett til tiltak fra skolens side. Vanskeligere er det ikke.

Hva ønsker elevene?

De elevene vi har snakket med om mobbing vet hva som hjelper. De har ofte sett det også. Tydelige voksne med nulltoleranse mot at folk slenger kommentarer eller småplager hverandre. Klare konsekvenser for de som plager. Skolen må ta kontakt med foreldrene til både den som blir mobbet og den som mobber. Når skolen og foreldrene ser alvoret i situasjonen, blir det ofte bedre.

«Vi som er voksne må ta tak i mobbing blant barn og unge. En ødelagt barndom kan sette dype spor. En god barndom varer hele livet» sa Erna Solberg i sin første nyttårstale som statsminister i januar i år. Dette er jeg helt enig med statsministeren i, men jeg vil gå lenger. De voksne som ikke griper inn, må presses til å ta ansvar. Det kan ikke være frivillig å følge norsk lov!

Å stanse mobbing krever politisk mot. Voksne ansvarliggjøres til å ta tak i vanskelige saker. Noen ganger må skoler og kommuner presses til å gjøre det som skal til. Man trenger et ris bak speilet overfor de som ikke følger loven.

Det er behov for en instans som kan rykke ut og bistå elever og foreldre i de mest alvorlige mobbesakene. Både barn og skoler vil tjene på det. Målet må være å løse saken hurtig og på lavest mulig nivå. I tillegg må skoler som fortsetter å bryte loven møtes med sanksjoner.

Som barneombud skal jeg sørge for at Norge følger barns rettigheter og sikrer at barn får en trygg og god oppvekst. Mobbing i skolen går på bekostning av mange av barns rettigheter, blant annet retten til helse, liv, utvikling og trygghet. En jente vi snakket med tidligere i år sa det slik:

«Jeg vil drømme gode drømmer. Nå drømmer jeg alltid om det som skjedde på den gamle skolen min».

Nå er det på tide at vi voksne tar ansvar og stanser mobbingen, slik at barn i norske skoler kan få drømme gode drømmer

Lucy Smiths barnerettighetsdag 2014

På onsdag 5. november arrangerte vi i Barneombudet en barnerettighetsdag sammen med Universitetet i Oslo.

Dagen var til ære for Lucy Smith som døde i 2013. Lucy Smith var ei skikkelig bra dame, kanskje spesielt for barn.

Lucy arbeidet spesielt med barnerett. Det vil si hvilke rettigheter barn og unge har. Hun har også sittet i FN sin barnekomité. Barnekomiteen jobber med å passe på at alle land følger barnekonvensjonen.

Lucy var faktisk den første kvinnen til å bli professor i jus, og den føste kvinnen som ble rektor på Universitetet i Oslo. Jus er det som har med lover å gjøre.

Det var mange som jobber med barns rettigheter som snakket på seminaret.

Det handlet mest om at barn har rett til å bli hørt, og at alle de som jobber med barn skal bli flinkere på å høre hva barn mener.

På bildet på toppen av siden ser du alle som holdt foredrag. Det er også et stort bilde av Lucy.

Agnes   Sidsel og Lucy

 

Her kan du lese noen av innleggene som ble holdt

Vi leverer barnas råd om mobbing til Djupedalutvalget

I løpet av høsten har vi snakket med 22 barn og unge som har vært utsatt for grov mobbing.

Disse elvene har kommet med tips til hva som må gjøres for å stoppe mobbing.

Alle disse tipsene, sammen med barnas historier, har vi samlet i en slags rapport.

Her kan du lese hele rapporten:

Mobbehøring – ‘Jeg vil drømme gode drømmer’

Djupedal og Anne

Djupedalutvalget skal stoppe mobbingen
Denne rapporten overleverte vi i dag til Djupedalutvalget. Det er en gruppe mennesker regjeringen bestemte at skulle jobbe for å stoppe mobbing.

De kalles Djupedalutvalget fordi han som leder gruppa heter Øystein Djupedal.

Vi overleverte forslagene fra elevene og håper Djupedalutvalget tar de med i sin rapport som de skal levere til han som er kunnskapsminister i Norge.

Kunnskapsministeren heter Torbjørn Røe Isaksen. Det er Torbjørn sin jobb å passe på at alle skoler i Norge følger loven og at alle elever får god utdanning og har det bra på skolen.

Statsbudsjettet 2015 – Kva handlar det om?

Onsdag 8. oktober blir statsbudsjettet for 2015 lagt fram. Statsbudsjettet er ein stor pengesekk. Kvart år blir pengesekken fylt opp på nytt med pengar frå alle dei som betalar skatt og frå olje og gass som vi sel til utlandet. Statsbudsjettet er ei oversikt over kva Noreg skal bruke pengar på. 

Sjefen for pengesekken
Det er Siv Jensen som er finansminister i Noreg. Ho og regjeringa lagar eit forslag til kva vi skal bruke 1000 milliarder kroner på. Siv er sjefen for økonomien i Noreg. Det er ho som har ansvaret for at Noreg ikkje brukar for mykje penger, og at vi fortset å tene pengar.

Pengane i statsbudsjettet skal brukast på skole, sjukehus, vegar og mange andre ting. Etter at Siv og regjeringa har komme med sitt forslag, bestemmer Stortinget til slutt.

Stortinget må bestemme til slutt
Som oftast er Stortinget einig i nesten alt regjeringa foreslår, men nokre gonger vil dei forandre litt. Kanskje vil dei at skolar og sjukehus skal få endå meir. Då kan dei komme med eit forslag om det.

Viss nokon skal få meir, er det andre som må få mindre. Då må politikarane i Noreg diskutere og bli einige om det.

Meir penger til skolehelsetenesta? 
Vi hos Barneombodet har blant anna foreslått til parti på Stortinget at det er viktig med pengar til skolehelsetenesta.

I denne videoen kan du sjå meir om statsbudsjett og korleis det fungerar.

Barneombodet på Sjumilsstegskonferanse

Vi har vore på sjumilsstegkonferanse på Hurtigruta. Turen gjekk frå Bodø til Tromsø og mange representantar frå Fylkesmannskontora presenterte korleis dei arbeider med prosjektet.

Prosjektet
Sjumilssteget er eit prosjekt frå Fylkesmannensom går ut på å hjelpe kommunar i Noreg til bli flinkare til å bruke barnekonvensjonen og høyre på barn og unge når dei skal bestemme ting i kommunen.

Du kan lese meir om Sjumilssteget her.

No er det berre to fylker som ikkje bruker Sjumilssteget. Det er Hordaland og Hedmark.

Barnekonvensjonen er viktig
Barnekonvensjonen er ein del av norsk lov, og det er veldig viktig at barn og unge får være med å bestemme ting der dei bur.

Sjumilssteget begynte hos Fylkesmannen i Troms, og no sprer prosjektet seg til flere andre fylke i landet. Vi håpar at alle fylka i landet let barn og unge være med å bestemme! Visste du at det er 19 fylker og 429 kommunar i Noreg?

På Facebook sia til Sjumilssteget kan du sjå ein film frå når Hurtigruta kom til Finnsnes i Lenvik kommune. Heile 7. klasse frå Finnsnes barneskule sang antimobbesangen. Du kan også sjå dei på biletet på toppen av denne saka.

Her kan du sjå filmen

Her kan du lese meir om det spennande arbeidet med ‘Jobbing mot mobbing’ i Lenvik kommune

Ordforklaring
*Fylkesmannen er ei dame eller ein mann som har ansvaret for å passe på at kommunane følgjer de lovane og reglane som gjeld der. Fylkesmannen er også eit kontor med rådgivarar som kan gi råd og rettleiing om korleis du skal gå fram viss du vil klage på at du ikkje får oppfylt dei rettane du har krav på. Det kan for eksempel være på skulen, i barnevernet eller i helsetenesta.

Barnekomiteen vil høre fra deg!

Barnekomiteen er en del av FN. Barnekomiteen kontrollerer at alle land som har skrevet under på barnekonvensjonen følger reglene i den. Komiteen består av 18 eksperter på barns rettigheter. De kommer fra hele verden, og de møtes fire ganger i året i den sveitisiske byen Genève.

I år er det 25 år siden barnekonvensjonen ble undertegnet. Det skal feires på mange måter i hele verden. Barnekomiteen vil gjerne få vite hvordan det er å være barn akkurat der du er. Derfor vil de høre fra barn og unge rundt om i hele verden. De vil vite hva du synes om barns rettigheter og hva som er viktig for deg og andre barn i Norge.

Det kan du gjøre på følgende måter:

1. Skriv et dikt eller en kort historie, på maks 1 side.

2. Tegn et bilde, ta bilde av tegningen din og send det inn på e-post

3. Lag en film! Denne filmen kan ikke være lenger enn 5 minutter lang. Det er også viktig at de som er med i videoen fyller ut dette skjema: waiver form, og sender det med filmen. Det er et skjema som gir barnekomiteen lov til å bruke videoen av dere.

Du kan sende inn det du lager til crc25@ohchr.org før 15 September 2014. Hvis du har noen spørsmål kan du også sende de til denne adressen. Da må du skrive på engelsk, fransk eller spansk.

Hvis du vil lese mer om dette kan du sjekke ut denne nettsiden til FN:

Lenke til FN sin side om 25års jubileum og høring av barn i hele verden. 

Barneombodet på Grønland

Kvart år blir det arrangert eit stort møte for alle barneomboda i Norden. Det varar et par dagar, og dei diskuterar mange viktige ting som gjeld barn og unge. I år er dette møtet på Grønland frå 22. august.

146760303_0b9e6456f9_z 10570438385_8b72b19e3c_z

Grønland er verdas største øy og ligg langt nord. Grønland er ein del av Danmark, så dei snakkar dansk der og har danske pengar. Det bur ca 57 000 menneske på Grønland. Dei bur spreidde omkring og i små byar. Over 80 % av Grønland er dekka av is. Anne, som er barneombod i Norge, har reist dit saman med fagsjefen på kontoret, som heiter Camilla. Dei skal snakke med dei andre barneomboda om korleis det står til i dei forskjellige landa. I år skal det også være spesielt fokus på urbefolkningar og utfordringane deira. I Norge er samane ei urbefolkning. Det bur også mange samar i Sverige, Finland og Russland.

6235097194_553fcc5eae_z  150410999_a5e845957c_z

Anne og Camilla skal være på Grønland i ca ei veke. Barneombodsmøtet varar i tre dagar, og når det er ferdig, begynnar eit annet møte på Grønland som dei også skal være med på.

Dette møtet handlar om korleis ein kan hjelpe barn som har vore utsett for vald og overgrep. Dette møtet er ikkje berre for barneomboda, men også for personar som jobbar med barn og unge.

Barneombudet på Arendalsuka

Vi er på vei til Arendalsuka!

Siden 2012 har det blitt arrangert noe som heter Arendalsuka. Det er en uke hvor det skjer mye forskjellig i Arendal. Blant annet møtes politikere og andre til diskusjoner, møter og debatter om landet vårt og hvordan vi har det i hverdagen. Vi skal dit og møte en del politikere, blant annet barneminister Solveig Horne og helseminister Bent Høie. Politikerne har mye makt. De kan lager regler og skal passe på at landet vårt fungerer.

Du kan lese mer om Arendalsuka her

Det diskuteres en del saker som gjelder barn og unge i løpet av denne uka. Barneombud Anne skal være med på tre forskjellige slike møter. Det ene er en bursdagsfeiring. Det er nemlig 25 år siden barnekonvensjonen ble laget, og det skal feires med boller og brus. Kanskje noen ballonger også?

Anne skal også diskutere hvordan det er å vokse opp i Norge i dag. Mange barn og unge har det vanskelig hjemme eller med familien sin. Det er derfor viktig at det er mange flinke mennesker rundt oss som kan hjelpe og komme med tips hvis noen trenger det.

En annen ting som også skal diskuteres er barn som utsettes for vold og overgrep. Noen foreldre eller andre voksne gjør ting mot barn som er ulovlig og vondt. Det kan være at de slår eller andre voldelige ting. Det kan også være at de tar på barn på en upassende og ubehagelig måte. Sånn skal det ikke være. Det er derfor viktig at politiet og andre i samfunnet vet hvordan de best kan hjelpe barn og unge som utsettes for sånne ting.

Her kan du lese mer om vold og overgrep.

God sommar

No er det sommarferie for dei fleste av dykk, men det er enno mye som skjer eller kan skje i løpet av ein sommar.

Her har vi laga ei enkel oversikt med info som du kanskje kan få bruk for i ferien.

Viss du har problem eller trenger hjelp i løpet av sommeren, har vi laga ei liste over fleire som kan hjelpe deg her:

Lenke til side om kven som kan hjelpe deg.

Viss du treng nokon å snakke med, har vi laga ei liste her:

Lenke til side om kven du kan snakke med.

Har du sommarjobb og lurar på kva du har rett på, har vi samla info om det her:

Lenke til side om sommarjobb og kva du har rett på.

Aktiv i Oslo har laga ei oversikt over sommaraktivitetar og sommarferietips over heile landet.

Lenke til side om sommaraktivitetar.

Det er folk på kontoret vårt heile sommaren, så ta kontakt viss du lurar på noko. Vi vi svarar også på spørsmål til Spør Barneombudet. Kanskje har nokon spurt om det same du lurar på? Sjekk arkivet her.

Lenke til spørsmålsarkivet for Spør Barneombudet.

Lurar du på noko om rettane dine i løpet av sommaren, har vi samla alt det her:

Lenke til side om rettane dine.

Er det greit å kalle nokon «homo»?

På laurdag 21.06 skal vi være med å diskutere barn som blir mobba på skulen på grunn av legning og kjønnsuttrykk. Diskusjonen er ein del av Europride 2014 og skal være på Litteraturhuset i Oslo.

Lenke til Europride 2014

Lenke til Litteraturhuset

Alle menneske har ei legning. Det betyr kven vi likar, blir tiltrekt av eller blir forelska i. Mange likar personer som er eit anna kjønn enn dei sjølv, mange likar også nokon som er samme kjønn som seg sjølv og nokre likar også begge delar. Nokre har ein kropp med eit annet kjønn enn dei føler seg heime i. I ungdomstida er veldig mange usikre på kven dei er eller kva legning dei har. Alle typar legningar og kjønnsuttrykk er heilt normale.

Mange barn og unge som er anleis blir kalla «homo» eller andre ting som har med legning å gjøre. Nokre brukar «homo» som skjellsord eller plagar dei som er anleis enn dei sjølv. Dette er mobbing og trakassering. Skulen skal passe på at barn og unge ikkje blir mobba og trakassert.

Vi og Likestillings- og diskrimineringsombodet vil sjå nærare på kvardagen til skulebarn, og kva som bør gjerast for å sikre alle barn lik rett til skulegang, uavhengig av kjønnsuttrykk og legning.

Har du spørsmål om legning og identitet kan du ringe ungdomstelefonen på 810 00 277.

Lenke til Skeiv ungdom

Her kan du følgje heile diskusjonen direkte på laurdag frå kl 12.30.

Her kan du lese mer om arrangementet:

Lenke til side om arrangementet 

Arbeidsuke med Otilie Næss

Denne uka har vi hatt besøk av Otilie Næss. Hun har hatt arbeidsuke og her kommer hennes blogg fra uka.

Jeg heter Otilie, er femten år, og kommer ifra Vadsø i Finnmark.

Denne uka har jeg hatt arbeidsuke hos Barneombudet.

Tidlig i desember sende jeg en mail til kontoret. På denne fikk jeg fort svar fra Camilla, som er fagsjef. Vi avtalte at jeg kunne komme ned første uka i juni og jobbe med de.

Når jeg kom hit første dagen, ble jeg tatt veldig godt imot! Jeg fikk omvisning og alle presenterte seg selv, slik at jeg hadde en viss peiling på hva folk drev på med.

Jeg hadde Kari, som jobber med mediekontakt og annet kommunikasjonsarbeid som min fadder. Denne uka skulle jeg være med Kari, og være en del av deres kommunikasjonsteam. Dette synes jeg var kjempefint, siden jeg følte jeg hadde noe å bidra med på dette området.

Disse dagene har gått veldig fort, men vært utrolig lærerike. Jeg har gjennom uka gjort veldig mye forskjellig. Jeg har hatt hovedansvaret for instagram brukeren til barneombudet og lagt ut bilder der. Jeg laget også en konkurranse for følgerne! Denne har fått en god del respons, noe som var veldig moro! I tillegg har jeg også laget en oversikt for Ane, som er seniorrådgiver, om barnevernsinstitusjon og fosterhjem.

Onsdagen synes jeg også var en veldig spennende dag. Da var det heldagsseminar om barn, unge og medvirkning. Vi flirte masse og koset oss mye. Faktisk hadde jeg bursdag denne dagen, og da var det koselig å komme på jobb siden Adama hadde pyntet på kontordøra mi.

Otilie 1Otilie 2

Den siste dagen min var også veldig spennende fordi jeg fikk muligheten til å være med på stortinget. Det skulle være åpen høring om norsk tiltredelse til barnekonvensjonens tredje tilleggsprotokoll. Jeg, Anne og Frøydis skulle dra. Anne og Frøydis pratet, og de var utrolig flinke og veldig presise. Det var en unik opplevelse for meg, siden jeg aldri har vært på stortinget før.

Denne uka har jeg lært mye. Jeg tar med meg masse nytt i kofferten på veien nordover. Blant annet mange erfaringer og bare gode inntrykk, også en del minner som jeg tror jeg kan ta lærdom av. Jeg har blitt tatt kjempegodt imot av alle og enhver. spesielt de som jobber med kommunikasjon har tatt godt vare på meg. Tusen takk for muligheten.

Barneombodet på Miniøya

I helga blei det arrangert Miniøya-festivalen i Tøyenparken i Oslo for femte året på rad. Vi var der med Tabberten for å møte barn og unge.

-Det var så gøy å være på Miniøya. Det var flott å se alle de gode og viktige meningene barna hadde, sa Anne etter festivalen.

 

Vi hadde handlenett ein kunne teikne på. Det var også mange som skreiv ned meninga si eller kva som var viktig for dei på eit klistremerke. Desse klistra vi opp på ein stor blå vegg. Du kan sjå bilde av det over. Den blå veggen har vi tatt med tilbake på kontoret. Vi hadde også avstemming om vaksne skulle høyre på barn. Det blei eit klart ja!

Her kan du sjå ein oppsummeringsfilm frå helga.

Her kan du også sjå fleire bilde frå helga.

Her er ein film av Verdens lengste barnekunstutstilling.

Barna inn i Grunnloven

Barnas rettigheter har kommet inn i Grunnloven.

Grunnloven er Norges eldste og viktigste samling av lover. Den ble skrevet på Eidsvoll for 200 år siden. 17.mai er Norges nasjonaldag, det var da vi fikk Grunnloven.

Hvis du vil lære litt mer om loven og hvordan det var på Eidsvoll kan du se denne filmen.

Stortinget har bestemt at menneskerettighetene skal være en del av Grunnloven. Barn er jo mennesker, så menneskerettighetene gjelder også for barn. Det er jo også sånn at barn ofte trenger lover som er laget spesielt for dem.

Staten må derfor ta et særlig ansvar for at barn beskyttes mot vold, blir respektert som mennesker og for at de får gå på skole og utvikle seg.

Retten til å bli hørt inn i Grunnloven
I Grunnloven finnes det egne bestemmelser for barn som sier at de blant annet har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv. Deres mening skal også tillegges vekt.

I saker som gjelder barn er det viktig at de som bestemmer eller tar avgjørelser tenker på hva som er det beste for barna. Dette kalles å tenke på barnets beste.

Det står også at barn har rett til utdannelse og rett til vern om sin personlige utvikling og personlighet. Det betyr at du har rett til å være hvem du vil.

Barneombussen på Østre Toten

Barneombussen ruller videre og vi har vært på besøk på Østre Toten. 

Første stopp var Hoffsvangen skole, som ligger i nærheten av Lena sentrum. Her fikk Anne og rådgiverne møte 4.-7. trinn. Elevene hadde forberedt seg godt og hadde mange gode og relevante spørsmål. Hvor mye kan man tjene når man jobber? Det kan du lese mer om her. Kan foreldre sjekke PC, instagram eller andre sosiale medier? Det kan du lese mer om her.

Her står det også litt mer om privatliv.

Etter besøket på Hoffsvangen reiste vi videre til Etnedal skole som ligger i Etnedal kommune. Her fikk Anne og rådgiverne også møte 4.-7.trinn.

Her lurte elevene blant annet på om foreldre kunne ta pengene til barna sine. Det kan du lese mer om her.

Det er veldig mange som lurer på det samme, her kan du lese alle spørsmålene vi svarer på. Du kan trykke på den kategorien som passer best for det du lurer på.

«Det er ekstra gøy når elevene har så mange gode spørsmål. Det er alltid spennende å få vite hva de er opptatt av,» sa Anne etter besøket.

 

Barneombussen på besøk i Vinje

Anne og rådgivarane har vore på besøk med barneombussen i Vinje i Vest-Telemark.

Fyrste stopp var Rauland Skule. Her møtte dei elevar frå 4.-7. trinn.

Elevane hadde mange gode spørsmål om barnerettane og barneombodet. Anne og rådgivarane fekk også ete lunsj med dei etterpå. På Rauland har dei fast skulemåltid kvar dag og varm mat to gonger i veka.

«Det var så gøy å få møte elevene på Rauland skole. De var veldig ivrige og hadde mange gode spørsmål. Etterpå fikk vi deilig lunsj,» sa Anne etter besøket.

Her kan du lese artikkelen i Vest-Telemark blad om besøket.

Etter besøket på Rauland skule kjørte dei vidare til Åmot skule. Her møtte dei elevar frå 4.-9. trinn.

På Åmot skule var elevane veldig opptekne av lekser. Dei mente at dei hadde for mykje lekser.

Ein annan ting dei var opptekne av var retten til privatliv. Her kan du lese fleire spørsmål om privatliv. Barn og unge har rett til privatliv, det betyr at foreldra dine ikkje kan krevje å få vite ting om deg med mindre dei er bekymra for at du gjer noko ulovleg eller farleg.

 

Anne holdt appell utenfor Stortinget

I dag holdt Anne en appell* utenfor Stortinget for å få politikerne til å skrive under på et forslag om å godkjenne tilleggsprotokollen til barnekonvensjonen.

Tilleggsprotokollen er ekstra avtale til barnekonvensjonen som gir barn og unge muligheten til å klage til FN hvis noen bryter rettighetene deres. Det er veldig viktig at barn og unge kan klage til noen voksne som vet mye om det å være barn.

Alle mennesker har rettigheter, og barn har egne rettigheter fordi barn har spesielle behov. Du kan lese mer om dine rettigheter her. Det er viktig at politikerne i Norge skriver under på denne ekstra avtalen så den blir en del av norsk lov.

Det er mange andre land i verden som allerede har skrevet under, det betyr at barn i disse landene kan klage til FN hvis noen bryter deres rettigheter.

Det er veldig viktig at barn i Norge også kan få muligheten til å klage.

Det var flere organisasjoner som hadde møtt opp utenfor Stortinget.

Blant annet var Redd Barna, UNICEF og PLAN der. Dette er frivillige organisasjoner som jobber for barn rundt om i verden.

Trine Skei Grande som er politiker for Venstre tok imot forslaget og skal legge det frem i Stortinget. Så må alle politikerne i Stortinget stemme og bli enige.

*Ordforklaring: En appell er en kort tale som oppfordrer noen til å gjøre noe.

Her kan du se hvilke land som allerede har skrevet under.

Tallene som kommer opp når du trykker på landet viser hvor mange som bor der. I alle landene untatt Montenegro kommer det opp i millioner. Det vil si at det i Tyskland/Germany bor 81,89 millioner mennesker. I Montenegro er det litt annerledes, der er tallene i tusen. Det bor nemlig ikke over en million mennesker der, men 621081 mennesker.

Møte med festivalsjefene fra Miniøya

Vi fikk besøk på kontoret av Paulina, Eskil og Synne. De er årets festivalsjefer for Miniøya. 

Miniøya foregår i Tøyenparken 24 og 25 mai i år. Vi skal dit med campingvogna vår for å snakke med barn og unge.

Vi diskuterte litt hva festivalsjefene mente var viktig på en festival, og hvordan vi best mulig kunne vise frem Barneombudet, Barneombussen og fortelle om jobben vår.

I år er det 200 år siden grunnloven ble skrevet, det skal vi feire ved å sette ekstra fokus på barns rettigheter. Vi håper du kommer innom for å hilse på og snakke med oss. Vi vil gjerne høre hvordan du har det der du bor eller går på skole. Vi vil også vite hva barn og unge i Norge mener er viktige rettigheter.

Årets festival er stappfull av godbiter. Silya fra Stjernekamp og Fjorden Baby! er bare noen av artistene som skal spille. Det blir også masse god mat, neglesalong og annen moro.

De tre festivalsjefene gleder seg masse til årets festival, og det gjør vi også!

Du kan lese mer om festivalen, se program og annen morsom info her

Sjumilssteget i Sogn og Fjordane

Vi har deltatt på Sjumilsstegskonferansen i Sogn og Fjordane.

Du kan sjå på facebooksida til konferansen her

Sjumilssteget er eit prosjekt frå Fylkesmannensom går ut på å hjelpe kommunar i Noreg til bli flinkare til å bruke barnekonvensjonen og høyre på barn og unge når dei skal bestemme ting i kommunen.  Du kan lese meir om Sjumilssteget her.

Barnekonvensjonen er viktig
Barnekonvensjonen er ein del av norsk lov, og det er veldig viktig at barn og unge får være med å bestemme ting der dei bur.

Sjumilssteget begynte hos Fylkesmannen i Troms, og no sprer prosjektet seg til flere andre fylke i landet. Vi håpar at alle fylka i landet let barn og unge være med å bestemme! Visste du at det er 19 fylker og 429 kommunar i Noreg?

Alice Beate og Åsmund, som du ser på bildet, snakka om kor viktig det er for ungdom å bli høyrt. Alice er nestleiar i Ungdomspolitisk utval i Sogn og Fjordane. Her er facebooksida deira.

Kommunene må bli endå flinkare
Thomas frå kontoret vårt fekk snakke om medverknad og deltaking på konferansen. Han snakka også om retten til å bli høyrt. Retten til å bli høyrt betyr at du kan seie kva du meiner om ting som skjer der du bur. Det betyr også at dei som bestemmer skal høyre på deg før dei bestemmer ting.

– Alle kommunar kan og bør bruke barn og unge som ekspertar, det er dei som veit best korleis det er å være ung der dei bur, seier Thomas.

Vi har laga ei Eksperthandbok med råd og rettleiing om korleis ein kan bruke barn og unge som ekspertar.

Ordforklaring
*Fylkesmannen er ei dame eller ein mann som har ansvaret for å passe på at kommunane følgjer de lovane og reglane som gjeld der. Fylkesmannen er også eit kontor med rådgivarar som kan gi råd og rettleiing om korleis du skal gå fram viss du vil klage på at du ikkje får oppfylt dei rettane du har krav på. Det kan for eksempel være på skulen, i barnevernet eller i helsetenesta.

 

‘Helse på barns premisser’

6. mars lanserte vi en rapport som vi har kalt ‘Helse på barns premisser’.

Denne rapporten handler om hvordan helsetilbud barn og unge har rundt omkring i landet. I rapporten har vi sett på:

Hvis du trykker på linkene kommer du til de forskjellige kapitlene.

Hvis du ikke gidder lese hele den lange rapporten kan du lese en kort og enkel versjon her. Her er det også filmer hvor vi hos Barneombudet forklarer hva vi har jobbet med og funnet ut av når vi har snakket med barn og unge om helse.

Vi overleverte rapporten til barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne og helseminister Bent Høie. Vi var på Høgskolen i Oslo og Akershus og det var mange studenter og mennesker som jobber med helse der.

 

Vi håper at alle som jobber eller skal jobbe med barn og unge i fremtiden leser rapporten og lærer masse om barn og unges helsetilbud.

Vi håper også at Solveig og Bent som leder departementene gjennomfører anbefalingene vi har kommet med i rapporten.

Forhåpentligvis får alle elever en helsesøster som er tilstede på skolen hver dag. Det er viktig at det finnes andre som kan hjelpe også, som en psykolog eller lege.

Vi vil også at barn utsatt for vold og overgrep skal få hjelp og oppfølging som passer dem. Vi anbefaler også at det blir flere leger som kan undersøke barn utsatt for vold og overgrep. Slike leger kalles sosialpediatere.

Det er også viktig at barn som kommer til Norge som flyktninger kan få hjelp av noen som vet hvordan de har det og hva de trenger. Det er også viktig at disse barna får gå i barnehage og på skolen.

Og sist, men ikke minst er det viktig at små barn og ungdommer på sykehus får hverdagen sin tilrettelagt så de kan ha det bra selvom de må være på sykehus. Det kan bety at de små barna får ha både mamma og pappa med seg hele tiden. Det er også viktig at gdommene kan få ungdomsrom, playstation eller andre aktiviteter, trådløst nett og tilbud om å gå på skole.

Besøk på Sykehuset Telemark

Då vi var i Skien med barneombussen stoppa Anne og rådgivarane også innom Sykehuset Telemark.

Det var fagdag på sjukehuset, og Anne heldt eit foredrag om helse på barn sine premissar.

Før foredraget besøkte vi nokre av barna på barneavdelinga på sjukehuset. Vi var også innom skulestova, der møtte vi to jenter og lærarane deira. Det som er så fint med skulestova er at jentene og dei andre barna kan gå på skulen sjølv om dei må være på sjukehuset. Då treng ein ikkje å bli hengande etter med skulearbeidet, og ein kan lage mange fine ting.

samba (2) ny str

Anne og Emil

Anne fekk også møte Erle, som var innom på Barnepoliklinikken, og Emil. Anne og Emil køyrde traktor og leika på leikerommet.

«Emil er en kjempetøff fyr, det var veldig gøy å få møte han,» sa Anne.

På sjukehuset har dei også ei avdeling som blir kalla Sambaklinikken. Den har dei starta så barn som er psykisk eller fysisk sjuke kan få all den hjelpa dei treng på ein plass. Her får barna også være saman med familien sin.

«Her var det en flott barneavdeling. Noe av det hyggeligste jeg gjør i denne jobben er å besøke barneavdelingene,» sa Anne etter besøket.

Møte med helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Vi har møtt helse-og omsorgsministeren Bent Høie.

Bent jobber i helse og omsorgsdepartementet. De jobber politisk med sykehus, helsetjenester i kommunene, som for eksempel helsesøstre og helsestasjoner for barn og unge.

De har også ansvaret for forebygging, psykisk helse og rus. Det vil si at de skal sørge for at personer som trenger hjelp, enten psykisk eller fysisk får det.

I tillegg skal de legge til rette for at barn og voksne i Norge skal sikres en så god helse som mulig gjennom hele livet.

Vi snakket med Bent om blant annet helsesøstre og pengebruk.

Vi mener det må være nok helsesøstre i kommunene så alle barn og unge får hjelp når de trenger det.

Besøk av Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

I dag har vi hatt besøk av Barne,- likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne.

Ho jobbar sammen med mange andre i barne,- likestillings- og inkluderingsdepartementet. Dei er ein del av regjeringa, og jobbar politisk for at barn og unge skal ha det bra og bli inkludert i samfunnet. Det er også ein del av jobben deira å passe på at familiar har ein stad å gå viss dei treng hjelp.

Ein annan ting ho jobbar med, er at menneske som innvandrar til Noreg skal ha det bra og bli ein del av samfunnet.

Vi hos Barneombodet vil gjerne at Solveig skal jobbe politisk for at det skal bli eit betre familievern. Vi vil at barn skal få tilbod om ein eigen time ved familievernkontoret, og at dei skal få lov til å seie meininga si og bli høyrt når foreldra ikkje skal vere sammen lenger.

«Det var gøy å møte barneministeren og flere fra hennes kontor, det var mange spennende diskusjoner om barnas beste,» sa Anne etter møtet.

Barneombodet i Afrika

10. januar reiste Anne Lindboe til Kenya og Uganda for å hjelpe med å få etablert barneombod i desse landa.

I Noreg er vi så heldige at vi har hatt barneombod heilt sidan 1981, i Kenya og Uganda har dei ikkje noko barneombod, og det er viktig å gjere noko med.

Med seg på reisa hadde Anne nestleiar Knut Haanes, barnepsykolog Magne Raundalen, psykolog og professor Willy-Tore Mørch og Ivar Stokkereit frå UNICEF Norge. Dei var i Afrika i seks dagar.

Medan dei var i Afrika møtte dei myndigheitene i dei to landa og diskuterte korleis ein best kan passe på at barn og unge har det bra.

Her kan du sjå litt om korleis barn i Kenya har det. Viss du held pila over dei fargerike figurane kjem det opp tal og informasjon.